ET SAMFUNN I ENDRING MULIGE KONSEKVENSER FOR PLEIE OG OMSORG

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Advertisements

Demensplan 2015 Den gode dagen.
AVLASTNING Melhus
Koordinatorforum 5.mai 2009 ”ReHabilitering – fra plan til praksis”
Kostnadsbilder i pleie og omsorg
Levanger kommune Helse Levanger kommune – Dialogseminar , Åre – Utfordringer for helsefeltet - Øystein Sende UTFORDRINGER FOR HELSEFELTET Generelt:
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Bruk av velferdsteknologi – Hvor trykker skoen?
Plan for videreutvikling av pleie- og omsorgstjenestene
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Kommunestruktur og tjenestekvalitet - og nogo attåt
Hva kan KS bidra med for at kommunene skal sikre bruker- representantene relevant opplæring? Spesialrådgiver Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland.
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Morgendagens kompetanse – til virksomhetens beste og til innbyggernes beste! Gudrun Haabeth Grindaker Direktør 19. mars 2012.
Sverre Nesvåg Forskningsleder
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Dagens tjenester til personer med demens i Asker kommune
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Økonomiplan Presentasjon av rådmannens forslag i bystyrekomiteen 9. november 2011.
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Skien kommune.
Gratulerer med dagen ”Brukerens hjem – din arbeidsplass”
Presentasjon av rapporten ”Behovs – og konsekvensanalyse i helse og sosialsektoren” Bergen,
Utestengning - den største trusselen mot menneskers helse Russeminar – Komité for helse og sosial 22. januar 2008 Anne Loennechen Leder Strax-huset, Bergen.
Hvilke rettigheter har vi? Lov om sosiale tjenester
FRAMTIDENS OMSORGSTJENESTER 2007 – 2030 MESTRING MULIGHETER MENING SBL, Bergen Halvor Holmli, leder RO.
Nasjonalforeningen for folkehelsens demensforeninger
FOBE Brannsikkerhet i omsorgsboliger Rødøy
Helse – Midt 6. mars 2012 Erik Torjussen A-larmBrukermedvirker.
Stolt og unik Liv Overaae KS nfu konferanse 4. november 2008
Velferdsteknologi i Værnesregion Boligkonferansen 2014 innlegg 8. Mai
Kommuner for folks behov Tid for systemendringer Kommunal- og regionalminister Erna Solberg KS ordførerkonferanse i Oslo
”Regjeringens reformtanker” Statssekretær Lisbeth Normann Bergen
Økonomiplanseminar SNK 8.mars 2006 ØKONOMIPLANSEMINAR SNK 8. MARS 2006 UTFORDRINGER I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE VERDAL KOMMUNE.
Fritid med Bistand.
Brukertilfredshet og KOSTRA
Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer.
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlings- reformen Rådmann Arve Semb Christophersen Larvik kommune Larvik – der det gode liv lever!
Høring om overgang fra egen bolig til sykehjem Hvordan fungerer samhandlingen mellom sykehusene og kommunen vedr. utskrivningsklare pasienter som venter.
Samhandlingsreformen
Mangfold som drivkraft Samhandling og samspill i et HSH-perspektiv Inger Lise Blyverket, leder Arbeidslivspolitikk.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.
Arbeid for alle Jeg er mer enn Psykisk syk, jeg har arbeidsevne!
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Arbeidsgiverpolitikk gir gode resultater Strategikonferansen i Akershus Spesialrådgiver Hanne Børrestuen.
Samhandlingsreformen og ledelsesutfordringer Januar 2009.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Gir kultur evig liv? Kultur og helse Fylkeskulturkonferansen 2004 Øyer november Prosjektleder FOLK 2 Margunn Skjei Knudtsen Nord-Trøndelag fylkeskommune.
Samfunnsviternes etiske retningslinjer. Hva er etikk? Etikk er begrunnelser for våre valg og handlinger. ”Man kan skille mellom etikk og moral. Moralen.
Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Velferdsteknologi.
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Ledelse - pasientens helsetjeneste og behovet for et paradigmeskifte ?
2016: Mer enn 25 prosent over 67 år 21 – 24 prosent 18 – 20 prosent
Kommunal styring og planlegging av Helse- og omsorgtjenesten
Halvdan Skard 2. September 09
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Namsos 5. oktober 2017.
Kostnadsbilder i pleie og omsorg
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Regional utviklingsplan 2019 – med et perspektiv fram mot 2035
Eldre vil bo der andre bor og være en del av det levende liv….
Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Seniorrådet Helse og Velferd Helse og velferd 2019.
Utskrift av presentasjonen:

ET SAMFUNN I ENDRING MULIGE KONSEKVENSER FOR PLEIE OG OMSORG I 2020 er det over 40% flere eldre over 90 år Fra 2025 en markant økning i antallet eldre over 80 år Økende antall yngre under 67 år med store og langvarige hjelpebehov Vi lever lenger og behandles mer, medisinsk teknologi og faglig dyktighet gjør at vi overlever ulykker og akutt sykdom Nye generasjoner med andre forventninger, samtidig som funksjonsevnen hos eldre bedres

STAT OG KOMMUNE HÅND I HÅND Oppgavefordeling og likeverdighet? Trenger økt kapasitet og spisskompetanse i kommunens sykehjem for å møte endret utskrivingspraksis fra sykehus Uklarhet om finansiering av kommunens nye oppgaver Er det statlige rammeverket innrettet for å hjelpe kommunene å møte framtidens utfordringer? En ekstra utfordring for små kommuner

KOMMUNENS OG INDIVIDETS ANSVAR BALANSE Yte etter evne og motta etter behov Et faglig dilemma å ta stilling til hvor grensen for kommunens ansvar går Økende og nye forventninger vil sette grensedragningen på prøve Brukeres og pårørendes opplevelse av kvalitet er avhengige av hvor grundig forventningsavklaringen er gjort i forkant Myndighetskravene bør konkretiseres for å tydeliggjøre kommunens plikt, et arbeid der fagskjønnet blir utfordret og lokale politiske prioriteringer er viktige

OMSORGSFILOSOFI GRUNNTONEN I PLEIE OG OMSORG Fra fokus på sykdom og funksjonstap til en tjeneste preget av å motivere den enkelte tjenestemottaker til mestring ut fra egne forutsetninger Hvordan hjelpe den enkelte til å ha et godt liv med sykdom og funksjonsnedsettelser? Behov for å styrke den sosiale dimensjonen Det kan være behov for ny type kompetanse inn i pleie- og omsorgstjenesten for å styrke den sosiale profilen   Hvilket verdigrunnlag skal styre daglig tjeneste?

OMSORGSFORNUFT OG DRIFTSFORNUFT Nødvendig å finne den riktige balansen mellom grenseløs omsorg og rigide ”stoppeklokker” Loven krever individtilpassa og fleksibel tjeneste, mens kommunen skal yte denne tjenesten innenfor en organisasjon og struktur som er hensiktsmessig Kommunens budsjett er endelig og setter grenser for tjenestens innhold og omfang. Dette kan virke innsnevrende for tjenestemottakerens rett til ”styring” av hva som skal skje der og da. Individets og organisasjonens perspektiv kan inneha målkonflikter

HELDØGNS PLEIE OG OMSORG ULIKE ARENAER Over 26 000 omsorgsboliger i kommunene i 2005 Sykehjemsdekningen varierer fra 5% til 75% per 80+ Hva skiller sykehjem og omsorgsboliger som arena for heldøgns pleie og omsorg? Behov for sykehjemmet som arena for helsetjeneste, korttidsplasser og behandlingsplasser Hvilke forventninger har morgendagens mottakere av heldøgns omsorg til type boform?

DEMENSOMSORG Ca. 65 000 eldre med demens i dag, i 2050 kanskje så mange som 165 000? Ca. 30% av eldre over 80 år er rammet av en eller annen grad av demens Av demente som har et spesielt tilrettelagt tilbud, bor 80% i sykehjem og 20% i bofellesskap utenom sykehjem Demensutvikling kan forsinkes ved å leve et aktivt liv Også demente har behov for og krav på et individuelt tilrettelagt tilbud

LEDELSE Gode ledere lykkes med det meste Hvordan gi rammevilkår for at ledere skal lykkes? Ledelse i pleie og omsorg er spesielt kompleks delvis på grunn av driftsform, type tjeneste, kompetansesammensetning og konstant kritisk blikk mot tjenesten Det finnes noen kjennetegn hos ledere som oppfattes å utøve godt lederskap En leder skal være ”flink med folk”

REKRUTTERE, UTVIKLE OG BEHOLDE Omsorgstjenesten vil være den mest arbeidskraftintensive tjenesten i norske kommuner Behov for ny og alternativ kompetanse inn i tjenesten Er økt arbeidsinnvandring veien å gå? Viktigst er kanskje å sørge for å utvikle for å beholde de ansatte som allerede er i tjenesten Tjenesten trenger et annet omdømme for at yngre ønsker å velge seg inn som arbeidstakere i framtidens pleie- og omsorgstjeneste

FOREBYGGING Eksempel: Å forebygge ett tilfelle av lårhalsbrudd hos eldre, sparer samfunnet for kr 250.000,-. I 2003 var 9000 eldre over 65 år under behandling for lårhalsbrudd Konkret fokus på brannforebygging, sikring av rømningsveier, varslingssystem etc. gir resultater Fokus på eldresenter, aktivisering og nettverksbygging forebygger sykdomsutvikling og funksjonsnedsettelser Kulturopplevelser har beviselig effekt for tjenestemottakerens opplevelse av meningsfull hverdag Behov for et universelt utformet og tilrettelagt samfunn

TEKNOLOGI Teknologi kan forenkle hverdagen for ansatte, hjelpe til med sikker dokumentasjon av tjenesten, og bedre samhandlingen mellom nivåene Teknologi kan være til hjelp for pårørende for å få økt innsikt i den daglige tjenesten til sine tjenestemottakere Smarthus-teknologi kan bidra til at den enkelte tjenestemottaker blir mer selvstendig og mindre avhengig av offentlige hjelpere Hvilke etiske dilemma er viktig å diskutere når en skal ta i bruk ny teknologi som en del av tiltak og tjenester til den enkelte?

EFFEKTIVE PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Kravet om effektive tjenester vil alltid være til stede Konkurranseutsetting kan ha vært en drivkraft for effektivisering av kommunens organisasjon og drift Pleie- og omsorgstjenester som etter anbud driftes av andre enn kommunen selv, er begrenset i omfang og avgrenset til større kommuner Effektiviseringsnettverkene i regi av KS har bidratt til økt fokus på å lære av beste praksis og de gode eksemplene   Utprøving av ordningen med frie brukervalg, kan resultere i økt fokus på effektivitet og kvalitet