Gaute Strand og Trond Hatling Samhandling på det psykiske helseområdet – realisering av statlige initiativ Gaute Strand og Trond Hatling

Innhold Det psykiske helsetilbudet (Twitter) Hva er ACT? Statens ambisjoner? Hva har NAPHA etablert? Utfordringer vi har støtt på

Det psykiske helsetilbudet Opptrappingsplanen (1999-2008) Spesialisthelsetjenesten – fra sykehus til DPS Kraftig opprusting av det psykiske helsearbeidet i kommunene Samhandlingsreformen (2011 ->) Venstreforskyving Fra behandling til forebygging Fra spesialisthelsetjenesten til kommunene

ACT-modellen Målgruppe Tverrfaglig team Alvorlig psykisk syke – mange også med rusproblemer Trenger langvarige og sammensatte tjenester Unndrar seg eksisterende behandling Tverrfaglig team Profesjon Spesialkompetanse Helsedirektoratet 2008 «Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte tilbud». Rapporten konkluderte ca. 4000 mennesker, rett på behandling men vanskelig å nå med ordinære tjenester. Et pilotprosjekt i Moss og internasjonale erfaringer med ACT modellen var utgangspunktet for at Helsedirektoratet i 2009 igangsatte en ACT satsning for bedre å nå målgruppen. ACT er en forkortelse for Assertive Community Treatment, er både en organisatorisk og behandlingsorientert modell. I dag finnes det 14 team i 12 forskjellige fylker. En av kriteriene for å få midler fra Helsedirektoratet knyttet til å bygge opp ACT-team var blant annet at kommune og stat gikk sammen om å søke prosjektmidler og etablering. Her i regionene har vi ACT – Tiller, her har Trondheim, Klæbu og Melhus kommune og DPS Tiller etablert et samarbeid. ACT er noe nytt som utfordrer standart behandling i Norge på noen områder og for å klargjøre hva dette er vil jeg trekke fram noen momenter; Tydelig målgruppe – psykoselidelse, sliter mest, lavt funksjonsnivå, evner lite å følge opp behandling, mye inn ut av akuttpost, kriminalitet, skifter bolig, ofte skadelig bruk av rus, lite nettverk. ACT er teamarbeid – alle ansatte i teamet skal ha kjennskap og i beste fall relasjoner med alle brukerne. Dette for at teamet bedre skal være i stand til å være tilgjengelig og fleksibel – hjelpa skal være tilstede når brukerne er tilgjengelige. Teamet består av tverrfaglig kompetanse i forhold til fag- og spesialkompetanse. ACT-team bestå av psykolog, psykiater og annen medisinsk kompetanse. I tillegg spesialkompetanse på rusbehandling, hvordan få folk i arbeid (IPS-konsulent). I tillegg skal teamene ha ansatt brukerspesialist dvs. personell med erfaring som bruker av helsetjenesten – vist seg å være utfordrende - lite tradisjon for dette i Norge Dette handler om å samle kompetanse både fra spesialisthelsetjenesten og kommunene i et forpliktende teamsamarbeid.

ACT-modellen Aktivt oppsøkende arbeidsform Individuelle behandlingsplaner Liten og delt caseload Kunnskapsbasert praksis Teamet skal jobbe aktiv oppsøkende - teamet gir alle tjenester og har dermed et samlet behandling- og oppfølgingsansvar for brukerne. Hjelpa skal oppsøke deg og ikke motsatt. Teamet gir tidsubegrenset behandling– det vil si at her får folk behandling så lenge de har behov for denne type tjenester Her handler det om å arbeide ,med utgangspunkt i hva bruker opplever som god hjelp – teamet skal tilpasse seg bruker og ikke omvendt. vi tilpasser oss deg – teamet ansvarlig for relasjonsoppbyggingen Liten og delt caseload – det vil si at hver behandler skal maks ha ansvar for å koordinere hjelpa til 10 brukere. I følge modellen skal det ikke være mer enn 100 brukere pr. team. Når jeg jobba i kommunene hadde jeg koordineringsansvar for ca. 40 brukere. Å jobbe etter ACT modellen er kunnskapsbasert – som betyr at modellen er forsket på og at brukerne og praksisutøverne opplever at denne måten å gi behandling og oppfølging fungerer… (IPS, motiverende intervju, psykoedukasjon.. osv)

fleksibel, tilgjengelig, tverrfaglig og Den ultimate ACT visjonen er å være fleksibel, tilgjengelig, tverrfaglig og modelltro med mål om bedre helse og økt livskvalitet for brukerne Med andre ord er den ultimate ACT visjonen ……………….

Hva har vært statens ambisjoner - med samhandling i ACT-nettverk? Kunnskapsutvikling Hva er ACT – i Norge Hvordan oppnå å bli et ACT-team Erfaringsutveksling

«Hva har vi stabla på beina» Faglige seminarer Teamledersamlinger Nettbasert formidling Napha.no Psykiskhelsearbeid.no KORT OM HVA VI HAR GJORT I FORHOLD TIL Å RULLE UT PROSJEKTET: Siden 2009 har vi arrangert 14 faglige seminarer med fokus på kunnskap om ACT modellen og erfaringsdeling. Seminarene er kjørt over 2 dager. I tillegg har vi arranger teamledersamlinger i den hensikt å styrke lederne i denne rollen, med særlig fokus på hvordan ta dette videre fra prosjekt til ordinær drift. Vi har også etablert ulike fora for kunnskap og erfaringsdeling på våre to nettsider napha.no og psykiskhelsearbeid.no. Her vil dere finne artikler hvor vi har intervjuet alle 14-ACT-teamene i en såkalt ACT-stafett og artikler ansatte skrivekurs i regi NAPHA. I tillegg har vi vært en kontaktinstans for teamene hele veien….

Utfordringer vi har støtt på Seg selv nok? Interesse for å bli kjent på tvers men trengs «kjærlig tvang» for å bli realitet Det tverrgående må organiseres – tidvis til protester

Utfordringer vi har støtt på Ulike lokale forhold stor variasjon i ønsker og behov til faglig innhold i nettverk og samlinger - hos den enkelte deltaker og det enkelte team. Variasjonen er både organisatorisk, faglig og geografisk «begrunnet» Ulikt kommet i sin utvikling Som team (nystarta/holdt på i år) Som fagutøver (nyutdannet/garvet)

Utfordringer vi har støtt på Fidelity Mange krav til bemanning og arbeidsform i modellen – disse er grunnlaget for «evidens» - sentral å formidle i opplæringen «mange anarkister i norsk psykiatri som nesten er allergiske overfor modeller»

Utfordringer vi har støtt på Teamoppbygging Identitet, Felles forståelse, verdier og holdninger (recovery), Styrke teamopplevelsen Det å være teamleder - komplekst bygge opp og lede team implementere ny praksis. forankre ACT i både deltakende kommuner og helseforetak – underveis i ACT som prosjekt og i overgangen fra prosjekt til permanent drift.

Utfordringer vi har støtt på Formidlingsformer grupper som i stor grad lærer ved å være sammen og diskutere/lytte. bruker i liten grad nett som frivillig og systematisk læringsmedium høyst ulik begeistring for å lese faglitteratur på nett og i papir hvis det ikke er lagt opp til det på en strukturert måte.

Vi er en prosjektnasjon – også på psykisk helse Staten: tungt å pålegge helseforetak/kommuner spesielle løsninger Løsning: Etablere prosjekt m særskilt finansiering for å stimulere i ønsket retning (øremerking) Utfordring v prosjektslutt Hvordan sikre at prosjektet går inn i ordinær drift (når statlige penger er slutt) Her skal vi samhandle med nasjonale helsemyndigheter framover