Demensaksjonen 2017 18.- 24. september

Hva er demens? Demens er en samlebetegnelse på sykdommer som rammer hjernen. Hukommelsessvikt Problemer med daglige gjøremål Svikt i planleggingsevne Redusert orienteringsevne Personlighetsendring Tidligere død Demens er fellesbetegnelse for hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder og som medfører symptomer som: Hukommelsessvikt Sviktende handlingsevne, problemer med å utføre daglige gjøremål, vanskeligheter med å planlegge Sviktende språkfunksjon Kan ha problemer med å orientere seg, først på nye steder etter hvert også på kjente steder. Endring i adferd og personlighet Redusert evne til å oppfatte og reflektere. Tilstanden fører etter hvert til redusert evne til å ta omsorg for seg selv. Personen som rammes blir sykere etter hvert som tida går og blir mer og mer avhengig av hjelp fra andre. Hos noen går forverringen fort (2-3 år) Hos andre går forverringen langsommere (8-10 år) hos noen enda lenger, opptil kanskje 20 år

Folkehelseutfordring 78 000 personer lever med demens 10 000 nye tilfeller pr år 350 000 pårørende 4000 under 65 år 60 % bor hjemme 80 % på sykehjem har demens Stor folkehelseutfordring Forekomsten øker med stigende alder; 40 % av personer over 90 år får demens, men det vil jo også si at 60 % av 90 åringene ikke har demens. 80 % av sykehjemsbeboere har symptomer på demens, men alle har ikke en diagnose. Over halvparten av demenssyke bor i eget hjem. Men bare halvparten av kommunene i Norge har tilbud om dagaktiviteter for personer som har demens som fortsatt bor hjemme.

Alzheimers sykdom Vanligste demenssykdom Redusert hukommelse Svikt i annen tankemessig funksjon Endring av atferd, følelser eller motivasjon Problemer med praktiske oppgaver Litt mer om Alzheimers sykdom. Det kan ramme alle aldersgrupper, helt ned i 40 års alder. Redusert hukommelse er det første symptom hos de aller fleste. Det er også svikt eller reduksjon i minst en annen kognitiv eller tankemessig funksjon som for eksempel: Evne til å oppfatte Innlæring Språkproblemer, ord blir borte, særlig substantiv Oppmerksomhet eller konsentrasjon. Gjør at personen blir lett distrahert og har vanskelig for å fullføre oppgaver. Dette kan også føre til vanskeligheter med til å føre en samtale. Redusert evne til å oppfatte og holde fokus i samtale, gjør at det lett oppstår misforståelser. Det oppstår også problemer med å utføre praktiske oppgaver som å lage mat, betale regninger, holde orden på medisiner , handle inn riktig mat. Mange blir passive, mister motivasjon, blir urolige eller irritable. Andre blir mer engstelige. I starten er symptomene vage og de utvikler seg langsomt. Det kan være vanskelig for andre enn de aller nærmeste å skjønne at personen har endret seg. Alzheimers sykdom er en langsomt utviklende sykdom som forverres over tid. Det er en dødelig sykdom.

Andre symptomer som følge av demens Depresjon Angst Mangel på initiativ Vrangforestillinger Irritabilitet og sinne Dette kalles tilleggssymptomer, men er svært vanlig. For noen blir disse symptomene de største og kanskje det som blir mest utfordrende å håndtere. Depresjon og mangel på initiativ er vanlig, (Mangel på initiativ opplever ofte pårørende som vanskelig.) Angst og usikkerhet Mange får også etter hvert vrangforestillinger, ofte handler det om at ting, gjenstander blir borte og andre får skylda for dette. Humørsvingninger med økt irritabilitet og sinne forekommer også.

Risikofaktorer for demens Alder er største risikofaktor Sammenheng mellom hjerte- og karsykdom og demens Arvelighet Parkinson sykdom Down syndrom Store hodeskader Som vi så på et tidligere bilde øker forekomsten av demens med alderen. Det er en klar sammenheng mellom hjerte- og karsykdom og vaskulær demens, F eks høyt BT, hjertesvikt, hjerneslag eller «drypp» . Diabetes er risikofaktorer for både vaskulær demens og Alzheimer. I en studie fra høsten 2011, som gjennomgikk all tilgjengelig forskning på området, konkluderte forskerne Deborah E. Barnes og Kristine Yaffe med at syv risikofaktorer har særlig betydning for utvikling av demens: Lav utdanning eller liten mental aktivitet øker risikoen (med 19 prosent) Røyking øker risikoen (med 14 prosent) Lite fysisk aktivitet øker risikoen (med 13 prosent) Depresjon øker risikoen (med 11 prosent) Høyt blodtrykk øker risikoen (med fem prosent) Overvekt øker risikoen (med to prosent) Diabetes øker risikoen (med to prosent) Vi vet det er noe arvelighet forbundet med demens, men veldig få har en direkte arvelig form. Vi kjenner til noen faktorer som er koblet til arv, men direkte arv er sjelden. Hovedregelen er at ingen er fullstendig beskyttet mot å utvikle demens. De aller fleste tilfeller av demens er det som kalles sporadiske tilfeller, altså at sykdom dukker opp uten at men kjenner årsaken til de. Selv om alder er det største risikofaktor og man ikke har noen andre i familien som har hjerte og karsykdom, så kan man få demens –noen ganger så tidlig som i 50 årene.

Hvorfor er en diagnose viktig? Finne eventuelle andre årsaker til hukommelsessvikt Prøve ut medisin Få riktig informasjon Tilrettelegge hverdagen Døråpner til hjelpeapparatet Planlegge fremtiden

Å få en demensdiagnose Bekymring Frykt Sorg / Tap Depresjon Tap av selvrespekt Også lettelse!

Pårørendes behov for hjelp og støtte Kunnskap om sykdom Møte andre i samme situasjon Åpenhet Be om hjelp Pårørende har også behov for hjelp og støtte. Informasjon er viktig, brosjyrer, bøker og filmer om demens. Fellesskap med andre i samme situasjon kan også være en viktig støtte for både pårørende og den som er syk. De blir bedre i stand til å ta viktige beslutninger, for eksempel om å søke hjelp i støtteapparatet. Nasjonalforeningen har Likemannsordning; det vil si at en som pårørende kan få direkte kontakt med en annen pårørende som har vært i tilsvarende situasjon, vært i samme båt. Demenslinjen kan formidle slik kontakt. Erfaring viser at det å være åpen om at man har fått en demenssykdom er til hjelp, det oppleves av mange som en lettelse. Det er viktig å be om hjelp, ikke vente til man blir utslitt.

Hva gjør Nasjonalforeningen i dag? Demensforskningsprogrammet Demenslinjen Organiserer møteplasser i lokalmiljø Pårørendeskoler og samtalegrupper Trivselstiltak i nærmiljøene Informasjon og holdningsarbeid Politisk påvirkningsarbeid Aktivitetsvenn

Hva vil vi? Nå bedre ut til alle som trenger oss En bedre hverdag med flere gode øyeblikk Bidra til samfunnets evne til å takle en sterk økning i antallet som får demens At vi skal få et mer demensvennlig samfunn hvor det også er åpenhet om sykdommen Mer forskning slik at vi løser demensgåten og finner en kur Vi ønsker å NÅ ut til alle som trenger oss! Vi ønsker å være med å påvirke slik at personer med demens kan få flere gode dager med innhold. Vi ønsker å bidra slik at samfunnet bedre kan takle økningen i antallet som får demens. Vi ønsker som interesseorganisasjon å jobbe for et mer demensvennlig samfunn! Vi ønsker at det forskes mer og at vi løser demensgåten en gang for alle!

Hva vi i lokallaget gjør Demensaktiviteter Et fint bilde

Nasjonalforeningen for folkehelsens Demensforskningsprogram Vi har stort og ambisiøst forskningsprogram på demens. Etter Tv-aksjonen og frem til 2018 vil vi bruke 82 millioner kroner på demensforskning. Aldr før har så mange forskere i Norge delt sin kunnskap med hverandre. Det lover godt for at vi skal løse demensgåten en gang for alle og finne en kur. Håkon Ihle Hansen er lege og forsker Han og hans team forsker på sammenhengen mellom hjerte- og karsykdommer og demens. Det er spesielt etter hjerneslag at flere utvikler vaskulær demens. Hjerte og hjerne henger nøye sammen. Ole A. Andreassen er professor og forsker Han og hans team forsker på demens og arvelighet, som bekymrer mange Gjennom kunnskap om gener vil det være mulig å finne nye sykdomsmekanismer, som igjen kan danne grunnlag for utvikling av nye og bedre medisiner. Anders Martin Fjell er professor og forsker Han og hans team forsker på hvorfor vi blir mer sårbare for å utvikle Alzheimer sykdom når vi blir eldre De håper å finne ut hva som leder til Alzheimer og hva som kan hindre og utsette utviklingen. Det ultimate målet er å finne en kur, men i mellomtiden arbeider de med å finne metoder som kan utsette sykdommen. Ole A. Andreassen Forsker på demens og arvelighet. Anne-Brita Knapskog Forsker på hvordan vanlige sykdommer kan skade hjernen og utløse demens. Anders Martin Fjell Forsker på alder, demens og sammenhenger.

Noen flere eksempler på hvilke spørsmål forskningen søker svar på Hva skiller mennesker som får demens fra dem som ikke får det? Hvilken rolle spiller arv? Hvilke sykdommer kan utløse demens og hvordan kan det forhindres? Normal aldring eller demens? Kan ødelagte celler i hjernen repareres? Hva er det som slår på demensbryterne våre? Hvordan kan vanlige sykdommer skade hjernen? Hva er tidlige tegn på demens? Flere eksempler på forskning som inngår i demensforskningsprogrammet vårt.