Professor Stig Harthug studentforelesning

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten
Advertisements

MRSA i kroniske sår Haakon Sjursen UiB 2009.
Janne Møller-Stray Nasjonalt folkehelseinstitutt
MRSA i kommunehelsetjenesten
Unni Henriksen Hygienesykepleier Helgelandssykehuset HF
Utkast til ny MRSA-veileder Hva er nytt?
EHEC-infeksjoner og HUS: overvåking, smittesporing og oppfølging
Smittevern for leger Knut H. Spæren Smittevernlege
Forebygging av urinveisinfeksjoner
MRSA-veilederen Smittverndagene, 26. mai 2005 Petter Elstrøm Rådgiver
Læring av uønskede hendelser – for bedre pasientsikkerhet
Helseturisme Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking
Infeksjonskontrollprogram i Salten
CMV infeksjon og CMV sykdom hos pasienter som er nyretransplantert
Johnny Advocaat-Vedvik
Forebygging av urinveisinfeksjoner Hvorfor trenger vi prosedyrer?
Infeksjonskontroll- program (IKP)
Hva er MRSA? Tromsø,
Hva er MRSA? Bodø, 26. sept 2007.
Mikrobiologisk prøvetaking og transport
Infeksjonskontrollprogram Smitteverntankegang i daglig arbeid
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
Nedre luftveisinfeksjon (NLI)
NLVI- Nedre luftveisinfeksjon
Smittemåter og smitteforebygging
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
IKP basert på risiko- og sårbarhetsanalyser i egen virksomhet
Avdeling for smittevern
Smitteverntiltak i helseinstitusjon Organisering (inkl
Avdeling for Medisinsk Mikrobiologi
Avdeling for infeksjonsovervåking
MRSA Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt
Anbefalinger for videre henvisning etter tuberkuloseundersøkelse med Mantoux-metode Smitteverndagene Folkehelseinstituttet 26. mai 2005 Brita Winje Rådgiver.
Hvorfor overvåke postoperative sårinfeksjoner?
NOIS – Veien videre NOIS-dag 25. april 2007 Overlege Bjørn G. Iversen, Folkehelseinstituttet.
Smittevernberedskap Er vi forberedt på neste infeksjonskatastrofe?
NOIS-dagen 2007 NOIS-dag 25. april 2007 Avdelingsdirektør Preben Aavitsland, Folkehelseinstituttet.
Helsearbeidere smittet med blodbårne agens Smitteverndagene 4
Overvåking av infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem
Er vi forberedt på neste infeksjonskatastrofe?
Faktorer som påvirker forekomsten av infeksjonssykdommer
Smittevernkonferanse i Finnmark/Finnmárkku 2014 Horst Bentele
Tiltak ved norovirusutbrudd Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Håndtering av smitteavfall
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
HVA ER NOROVIRUS Kirsti Vainio Divisjon for smittevern Avdeling for infeksjoner som smitter via luftveiene.
Håndtering av MRSA Petter Elstrøm Rådgiver
Kikhosteepidemiologi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2004.
Infeksjonskontrollprogram i sykehjem
NOIS og prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner på sykehjem
Infeksjonskontrollprogram i sykehjem
Fakta om LA-MRSA LA-MRSA er gule stafylokokker som har utviklet motstand mot flere typer antibiotika. I 2014 har det.
INNFØRING I KIRURGISK HÅNDDESINFEKSJON 1 Arne Hansen 18/
INFEKSJONSKONTROLL i HELSEBYGG Anita Wang Børseth Regional smittevernrådgiver/ Master i folkehelsevitenskap Regionalt kompetansesenter for smittevern i.
Trygg kirurgi – særlig vekt på forebyggelse av postoperative sårinfeksjoner Stig Harthug leder av fagrådet og kvalitetssjef/professor Haukeland universitetssykehus.
Smittefare og sykdom i barnehagen Litt om behandling og karantenetid.
NOIS, bruk av data for å bedre pasientsikkerheten og NOISnett Hanne-M. Eriksen Seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt 1.
Lane Hospital, San Francisco CA; January 2, 1895.
Pasientsikkerhet og læringsnettverk
Pasientsikkerhet og læringsnettverk
Vesuv - modulen i CIM Kommuneoverlegemøte 14. juni 2017
Intravenøs behandling i sykehjem og KAD
Hanskar ved kontakt med kroppsvæsker, avføring og intimst
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
Kvalitet i et moderne sykehus
Verneutstyr ved basale smitteverntiltak kontaktsmitte Døme: Stell, av- og påkledning, Salmonella, Clostridium difficile, VRE, ESBL, Norovirus, Gule.
Professor Stig Harthug studentforelesning
Utbrudd og utbruddshåndtering i kommunale helseinstitusjoner – og når skal vi screene? ... Eller må vi det egentlig? Horst Bentele, seniorrådgiver Molde,
Håndtering av ESBL og VRE i sykehjem og hjemmetjenesten
Utskrift av presentasjonen:

Professor Stig Harthug studentforelesning Sykehusinfeksjoner Professor Stig Harthug studentforelesning Harthug 2016

Definisjon Sykehusinfeksjon Helsetjenesteassosiert infeksjon Enhver infeksjon som oppstår under eller som følge av opphold i helseinstitusjon Harthug 2016

Pasientsikkerhet - definisjon Pasientsikkerhet er vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. tiltak som reduserer risiko for skade påført personer av helsetjenesten prosesser for å overvåke og analysere helsetjenestens resultater tiltak for å identifisere nye risikoområder Kilde: Nasjonal enhet for pasientsikkerhet Harthug 2016

Infeksjonsutbrudd i helseinstitusjoner Utbrudd= epidemi= flere tilfeller enn forventet I praksis to eller flere tilfeller som har sammenheng i tid og rom Definerte utbrudd utgjør trolig omkring 5% av sykehusinfeksjonene Harthug 2016

Eksempler på utbrudd Dentoseptsaken MRSA Norovirus Flere hundre tilfeller med alvorlig pseudomonasinfeksjon pga. kontaminert munnstellspinne MRSA flere utbrudd i sykehjem de siste årene Norovirus Vanligste årsak til infeksjonsutbrudd i helseinstitusjoner: viral gastroenteritt Harthug 2016

Hva er spesielt med sykehusinfeksjoner? Annen etiologi/mer resistente, vanskeligere å behandle Kommer som en tilleggslidelse Øker liggetid med gjennomsnittlig 2-4 dager Øker behandlingskostnadene Øket dødelighet Harthug 2016

Hva koster sykehusinfeksjonene? Dårlige tall i Norge Lavt estimat 2 milliarder per år i ekstra behandlingskostnader Dyreste sykehusinfeksjon: infisert hofteprotese: ekstra behandlingskostnader per tilfelle ca. 500.000,- Harthug 2016

Hvor kommer den nosokomiale smitten fra? Eksogene infeksjoner smitte fra annen person Autogen infeksjon infisert med egne bakterier eks: tarminngrep, immunsvekkede Harthug 2016

Risikofaktorer for nosokomial infeksjon Nedsatt infeksjonforsvar (sykdom eller behandling) Brudd i hud og slimhinnebarrierer Bruk av katetre og kirurgiske prosedyrer Underernæring Overvekt + noen flere Harthug 2016

Omfang 5-10 % av alle inneliggende sykehuspasienter får en sykehusinfeksjon De hyppigste infeksjonene er UVI Pneumoni Postoperativ sårinfeksjon Sepsis Harthug 2016

Fordeling av infeksjonstyper Harthug 2016

Harthug 2016

Etiologi Avhengig av lokalisasjon og infeksjonstype Gule stafylokokker er hyppige Både endogene og eksogene infeksjoner Lavvirulente mikrober hos immunsupprimerte og ved implantasjon av fremmedlegemer Antibiotikaresistente bakterier – risikoen øker ved antibiotikabehandling Harthug 2016

Antibiotikaresistente bakterier som sykehusproblem Viktigst MRSA meticillinresistente gule stafylokokker VRE vankomycinresistente enterokokker ESBL ekstended spectrum betalaktamaseprosusenter Særlig E. coli og Klebsiella Harthug 2016

Opportunistiske infeksjoner Infeksjoner med lavvirulente mikrober fordi infeksjonsforsvaret er svekket Eksempler: hvite stafylokokker, candida, Harthug 2016

Økologisk forstyrrelse Eksempel Clostridium difficile Gir antibiotikaassosiert diaré Skyldes at en rekke normalflorabakterier blir slått ut Harthug 2016

Behandling nosokomial UVI komplisert ta alltid baktus lengre behandlingstid vurder sekundære midler Harthug 2016

Nosokomial pneumoni Debut etter 4. sykehusdag eller respiratorpneumoni oftere G- staver oftere stafylokokker Behandling penicillin - aminoglykosid Piperacillin/tazobactam (3. generasjon cefalosporin) Harthug 2016

Postoperativ sårinfeksjon Etiologi avhengig av lokalisasjon gule stafylokokker hvite stafylokokker (bare ved fremmedlegemer) Gram. negative bakterier og anaerobe mikrober ved utgangspunkt i buk Ofte kloxacillin/dikloxacillin eller 2.generasjons cefalosporin Harthug 2016

Forebygging SENIC-studien fra USA publisert i 1985 1000 pasienter ved hvert av 338 representative sykehus Sykehus med infeksjonskontrollprogram 32% reduksjon i forekomst av sykehusinfeksjoner 18 % økning i sykehus uten infeksjonkontrollprogram Harthug 2016

Infeksjonskontrollprogram Alle planlagte, systematiske tiltak for å forebygge infeksjoner Minimum lege med interesse for infeksjonskontroll 1 hygienesykepleier per 250 pasienter Registrering av kirurgiske sårinfeksjoner med tilbakemelding til kirurg Harthug 2016

Viktigste tiltak for å forebygge sykehusinfeksjoner Håndhygiene Bruk av pasientbundet stellekappe, munnbind og hansker Aseptikk og sterile instrumenter ved kritiske prosedyrer Isolering av pasienter med smittsomme sykdommer Antibiotikaprofylakse ved visse typer kirurgi Harthug 2016

Overvåking Prevalensundersøkelse Insidensundersøkelser Tverrsnittsundersøkelse (en dag av alle inneliggende) Gir god oversikt i storeinstitusjoner, regionalt og nasjonalt Insidensundersøkelser Fortløpende registrering av alle infeksjoner Best egnet til å få nøyaktig oversikt, men ressurskrevende. Særlig egnet for postoperative sårinfeksjoner. Harthug 2016

Melding til myndigheter Sykehusinfeksjoner kan være meldepliktige på 3 måter Allmennfarlig sykdom som er meldepliktig individuelt i MSIS Utbrudd av allmennfarlig sykdom (flere tilfeller med sammenheng) Til Statens helsetilsyn i fylket ved alvorlige og livstruende infeksjoner Harthug 2016

Hvor kan vi finne mer informasjon? www.fhi.no Smittevernhåndboka fra Folkehelseinstituttet www.msis.no Antibiotika.no Harthug 2016

Pasentsikkerhetskampanjen 2011-2013 Harthug 2016