Mot en raskere og mer stabil bosetting Mot en raskere og mer stabil bosetting? Evaluering av bosettingsmodellen for flyktninger Jon Horgen Friberg og Monica Lund Forskningsstiftelsen Fafo, Arbeidsliv og velferdsforskning (AVF) Avdeling for studier av Arbeid, Inkludering og Kompetanse (AIK)

Bakgrunnen for ny bosettingsmodell Går bosettingen raskere? Disposisjon Om evalueringen Bakgrunnen for ny bosettingsmodell Går bosettingen raskere? Hva påvirker bosettingstempoet? Hva påvirker stabiliteten i bosettingen? Utfordringer og muligheter i bosettingsarbeidet

Evalueringens problemstillinger Går bosettingen raskere? Bosetter kommunene i tråd med behovet? Har gj.snittlig ventetid i mottak gått ned? I hvilken grad nås målet om bosetting innen 6 mnd. etter innvilget oppholdstillatelse? 2. Er sekundærflyttingen redusert etter innføring av ny bosettingsmodell? 3. Hvilke faktorer forklarer tempoet og stabiliteten i bosettingsarbeidet?

Metodisk tilnærming og datakilder: Web-survey til flyktningkonsulenter (bosettingsansvarlige) i alle bosettingskommuner og til rådmenn i presskommuner Kvalitative dybdeintervjuer med ansatte på åtte asylmottak, bosettingsansvarlige i IMDis seks regionkontorer, to repr. Fra Nasjonalt bosettingsutvalg og flyktningkonsulenter i seks kommuner Registerdata: data fra IMDi og UDI om oppholdstillatelser, anmodninger, flyktningenes egne ønsker om bosettingskommune, vedtak og faktisk bosetting og ventetid i mottak Sekundærdata

Bakteppet for ny bosettingsmodell 2000: Store utfordringer i bosettingsarbeidet Kommunene bosatte for få flyktninger i fht behovet For lang ventetid i asylmottak Mange flyktninger flyttet raskt fra første bosettingskommune Behov for å gjøre bosettingen raskere, bedre og mer stabil! Ny bosettingsmodell innført i 2001, virksom fra bosettingsåret 2002

Hva innebar ny bosettingsmodell? Først og fremst en administrativ reform..... Kommunal frivillighet lå fortsatt til grunn Fortsatt bosetting basert på forhandlinger mellom stat og kommune Statlige økonomiske rammetilskudd kompenserte for kommunenes utgifter Hva var nytt? Innføring av et Nasjonalt bosettingsutvalg med representanter for stat og kommune KS en mer aktiv rolle som motivator og pådriver

Går bosettingen raskere? Tempo er betinget av en rekke forhold: Hvor mange får oppholdstillatelse Antall vedtaksplasser i kommunene Faktisk bosetting i kommunene Saksbehandlingstid og forhandlingstempo mellom IMDi og kommunene

Antall som får oppholdstillatelse varierer over tid Redusert bosettingsbehov etter en topp rundt tidspunktet for innføring av ny modell

Større samsvar mellom behov og bosetting Økt samsvar skyldes ikke økt bosetting. Faktisk bosetting i kommunene har sunket fra 5500 i 2001 til 4500 i 2005.

Mindre familieinnvandring gir redusert bosettingspress Familieinnvandrere belaster kapasiteten i kommunene Uklare rutiner for hvordan disse håndteres bidrar til problemer i perioder med mange gjenforeninger

Færre bosettingsklare i mottak Køen er i ferd med å løse seg opp..?

Men fortsatt for lang og økende ventetid i mottak Gjennomsnittlig ventetid i mottak fra innvilget oppholdstillatelse til bosetting i kommune: Andel som sitter lenger enn 6 mnd: 2000 2001 2002 2003 2004 2005 56% 58% 42% 44% 49% 52%

Kommunene selektive ift hvem de bosetter Grupper som anses som dyre og vanskelige å bosette og integrere venter lengst i mottak Kommunene selektive ift hvem de bosetter Familier, folk med bestemt kompetanse og bestemte nasjonalitetsgrupper foretrekkes Enslige, bestemte nasjonalitetsgrupper, personer med funksjonshemminger, psykiske lidelser eller atferdsproblemer står lavt i kurs Forhandlinger mellom IMDi og kommunene Lang ventetid for særskilte flyktninggrupper Høy ressursbruk i IMDi

Hva påvirker tempo i kommunenes bosettingsarbeid? Statlige økonomiske rammebetingelser avgjørende for kommunenes evne og vilje til å bosette Situasjonen på arbeidsmarkedet viktigst for langsiktig evne til å integrere flyktninger. Mangel på boliger største flaskehals på kort sikt Egenskaper ved forhandlingssystemet mellom staten og kommunene

Statlig integreringstilskudd for flyktninger Gjennomsnittsutgifter til integrering og administrasjon. Særskilte tilskudd til enkelte grupper Kraftig økning siste fem år. Mer i tråd med reelle utgifter Oppleves likevel som for lavt i kommunene Tilskuddets dekningsgrad varierer avhengig av egenskaper både ved kommunene og ved flyktningene selv Tilskudd basert på gjennomsnittskostnader gjør kommunene mer selektive

Husbankens ordninger 1: Bostøtte Tidligere var det underforbruk av bostøtte blant flyktninger. Nå mottar. Ordningen har blitt utvidet og forenklet. Et flertall av flyktningene i et flertall av kommunene mottar nå bostøtte, men fortsatt underforbruk i enkelte kommuner pga manglede kjennskap til endringene Bostøtteordningen vurderes positivt Usikkerhet om hvem som er berettiget til støtte. Lang ventetid før første utbetaling oppleves som et problem

Husbankens ordninger 2: Boligtilskudd Et mindretall av kommunene benytter seg i særlig grad av ordningen Lave tilskuddssatser og lite kjennskap til ordningen viktigste årsak til lavt forbruk Etter en betydelig økning i satsene i 2001 økte etterspørselen mer enn forventet. Dette førte til at rammene – og dermed etterspørselen – igjen ble redusert i 2003 Grunn til å tro at ordningen kunne hatt større betydning for kommunenes evne og vilje til å bosette

Tilskudd til voksenopplæring for flyktninger Ny ordning fra 1. September 2005. Fra timebasert tilskudd til per capita tilskudd Foreløpig usikkert hvordan ny ordning vil slå ut for kommunene Vil premiere bosetting av ressurssterke flyktninger Stordriftsfordeler ved ny ordning

Koordineringsproblemet i bosettingsarbeidet Forhandlingssystemet gir opphav til situasjoner av typen ”fangens dilemma” Gjelder særlig bosetting av ressurskrevende flyktninger Ny bosettingsmodell skulle motvirke dette ved at KS kom sterkere inn som en sentral aktør på kommunesiden

Har ny modell påvirket tempo i bosettingsarbeidet? NBU ->Større legitimitet og oppslutning på kommunesiden KS’ motivasjonsarbeid ikke blitt fulgt opp etter 2003 Sviktende rutiner for hvem som skal ta initiativ til møtene. Ansvarspulverisering mellom IMDi og KS Uenighet om KS lokalt sin rolle Regionalt ansvaret for bosetting ikke gjennomført Manglende styringsdokumenter, uklare ansvarsforhold og manglede hjemmel for bosettingsmodellen hindrer effektiv implementering

Flyktningenes flyttemønstre Tendensen har lenge vært at opptil 50% av de bosatte har flyttet fra den første bosettingskommunen innen fem år Samme flyttemønstre som majoritetsbefolkningen Merkbar nedgang i sekundærflyttingen hos de som er bosatt etter 2002

Hva er årsaken(e) til redusert sekundærflytting? Bedre koplinger av ”riktig” flyktning med ”riktig” kommune? Mer vektlegging av flyktningenes egne ønsker ved bosetting? Mer sentralisert bosetting? Færre og bedre tilpassede anmodningskommuner? Innføring av introduksjonsordning?

Etter innføring av ny bosettingsmodell i 2001 har..... bosettingsarbeidet blitt mer effektivt og velfungerende forholdet mellom bosettingsbehov, anmodninger, kommunale bosettingsvedtak og faktisk bosetting utviklet seg i positiv retning sekundærbosettingen gått ned... Innføring av ny modell kan forklare noe av dette, men ikke alt....

Utfordringer i bosettingsarbeidet Kommunene bosetter færre enn de anmodes om Kommunene bosetter færre enn de selv vedtar Fortsatt for lang ventetid i mottak For mye ressurser går bort til forhandlinger om bosetting av enkeltflyktninger Trekk ved finansieringsordningene forsterker problemene med bosetting av enkelte grupper For dårlig kjennskap til Husbankens tilskuddsordninger God kopling av flyktning og kommune forhindres av for dårlig informasjon og kartlegging i asylmottak For dårlig offentlig statistikk på feltet vanskeliggjør god planlegging

Hva vil gjøre bosettingen raskere, bedre og mer stabil? Partenes ansvar og oppgaver må tydeliggjøres og formaliseres! Den kommunale frivilligheten mht hvem som skal bosettes må innskrenkes! Behov for en revidering av finansieringssystemene for å redusere risikoen ved å bosette de med særlige behov! Behov for løsninger som fanger opp utfordringene med mange familiegjenforeninger! Behov for bedre ordninger for kartlegging av flyktninger og informasjon om ulike bosettingskommuner!