Diabetes nefropati og kronisk nyresvikt

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Advertisements

Monogen diabetes - MODY
Hva er de nasjonal retningslinjene for akutt og kronisk hjertesvikt?
Hjerneslag Primær- og sekundærprevensjon
Rusmiddelbruk hos pasienter med tidlig bipolar lidelse
Bjørnar Allgot Generalsekretær Diabetesforbundet
DIABETES resyme ved anja
Diabetes type 2 - Komplikasjoner
Statistisk metode & dokumentasjon av legemidlers effekt
Diabetes-info fra Noklus
Meta-analyse Frode Svartdal UiTø April 2014 © Frode Svartdal.
Kritisk gjennomgang av vitenskapelige studier.
Transfusjon.
Sykdommer i nyrene Thor Andreas Moe Våren 2002.
EVALUERING AV PRODUKTER, PROSESSER OG RESSURSER. Gruppe 4 Remi Karlsen Stian Rostad Ivar Bonsaksen Jonas Lepsøy Per Øyvind Solhaug Andreas Tønnesen.
Terje R. Pedersen Forebyggende medisin OUS-Ullevål
Formål Sikre at svangerskapet forløper på en naturlig måte
Forebyggende kardiologi – et seminar
Hypertensjons-diagnostikk og grenser Knut-Arne Wensaas
Tonometri – en praktisk øvelse
Blodets sammensetning : Plasmaproteiner
Klinisk skjema nyrebiopsiregisteret
Spiseforstyrrelser ved diabetes
Utredning og behandling av urinveisinfeksjon i sykehjem Carl-Fredrik Bassøe Overlege, Professor Dr. med. Dr. polit. Spesialist i indremedisin og hematologi.
Utredning og behandling av hyperparathyroidisme
Diabetes mellitus FASTENDE PLASMAGLUKOSE ≥ 7,0 mM eller TILFELDIG PLASMAGLUKOSE ≥ 11,1 mM.
Bildediagnostisk utredning
Urologi: Kirurgiske sykdommer i urinveiene og mannlige kjønnsorganer.
1 Virker medisinen? Kliniske prøvninger. Thore Egeland, Rikshospitalet og UiO.
TANKER RUNDT BESTEMMELSE AV NYREFUNKSJON Det 51. Etterutdanningskurs i medisinsk biokjemi, Tromsø 10. – 12. juni 2014 Ludvig N. W. Daae og Gro E. Jensen,
Internundervisning LHH Dr. Roy O. Bekkeseth
Koronarsykdom – hva gjelder i 2015
Randomiserte kontrollerte studier
Kræsjkurs Del Ii Hypotesetesting
Forebyggende og behandlende tiltak for å ivareta nyrefunksjonen hos den postoperative pasient 02/10-07.
Preoperativ vurdering av hjertesyke pasienter – hvilke forhold er det viktig å ta hensyn til? Anestesiologiske aspekter Asbjørn S. Berg-Hornnes Anestesiavdelingen.
1 Trombolytisk behandling av akutt iskemisk hjerneslag Eivind Berge Ullevål Universitetssykehus 1. november 2001.
RYGGSMERTER MED UTSTRÅLING TIL BEN Øystein P. Nygaard.
Knut A. Hestad, NTNU Psykologisk Institutt. Blodtrykk relatert til demens hos eldre er et komplisert bilde Det reiser spørsmål om demenstype, Alzheimer.
Vitamin D mangel hos eldre Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø.
Multifaktoriell risikofaktorintervensjon for sekundærprofylakse etter hjerneslag Hege Ihle-Hansen Lege/doktorgradsstipendiat Sykehuset Asker og Bærum HF.
Latent hypothyreose –Med vektlegging på eldre pasienter Up To Date 2001 Merck Manual of Geriatrics 1995 Kurs i endokrinologi Haukeland sykehus 2001.
Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard.
Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Myelomatose Aymen Bushra Ahmed. MD. PhD Seksjonsoverlege- Hematologisk seksjon Haukeland Universitetssykehus.
1 Nyresvikt hos eldre - etiske betraktninger Lara Thomasgaard Hvidsten Sykehuset i Vestfold
Nyrenes fysiologi Væskebalansen Julian Hamfjord, HiOA Deler av illustrasjonsmaterialet er fra Servier Medical Art av Servier med lisens sv.t. Creative.
Om å finne gull blant gråstein en 76 år gammel kvinne med asteni og svimmelhet Magnus Moksnes LiS, Medisinsk klinikk Sykehuset i Vestfold HF.
Nyresvikt hos eldre GerIT 13
Standardisert pasientforløp nyrekreft
Høyt blodtrykk – Hypertensjon
Akutt nefrologi i allmennpraksis
MYELOMATOSE / BENMARGSKREFT
Resultater fra CPOP Røntgenscreening for å forebygge hofteluksasjon hos barn med cerebral parese Koordinator/fysioterapeut Gerd Myklebust
Nefrologisk seksjon: HUS & UiB
DEMENSPILLEN Indikasjoner, effekt og oppfølging av brukere
Hjertesvikt.
Punkter til diskusjon hovedfunn? randomisering (hensikt) intern vs ekstern validitet effektstørrelse RR vs OR (rare disease assumption) større variasjon.
Glomerulusfunksjonen Julian Hamfjord, HiOA
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Behandling av hjertesvikt
Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+
Øystein Eikrem LIS/Stipendiat Spørsmål?
Akutt nyresvikt (AKI) Øystein Eikrem LIS/Stipendiat
Klar til å yte førstehjelp Klar til å stabilisere situasjonen
Hvorfor tidlig intervensjon ved psykoser?
Kartlegging av kognitiv funksjon ved MS
Kostnadsutvikling fosterhjem
Hypofysesvikt.
Utskrift av presentasjonen:

Diabetes nefropati og kronisk nyresvikt Monica Christiansen Nyrelege Stord Sjukehus, Helse Fonna Møteplassen 22.03.17

Diabetes nefropati Definisjon: Tilstedeværelse av proteinuri, makroalbuminuri, dvs Albumin >300mg/dag eller >30mg/mmol kreatinin i tilfeldig prøve. I Norge er det hvert år 70-80 pasienter med diabetes som får endestadie nyresvikt

Diabetes nefropati, kliniske manifestasjoner Albuminuria: Mikroalbuminuri: 30-300mg/dag 30-300mg/mmol kreatinin i tilfeldig prøve Makroalbuminuri: > 300mg/dag eller >300mg/mmol kreatinin i tilfeldig prøve Hematuri: kan skyldes annen nyresykdom (IgA, membranøs nefropati etc), studie fra Japan 17% med alvorlig diabetes nefropati hadde også mikroskopisk hematuri.

Diabetes nefropati, epidemologi Type I diabetes - Bedre studert, kjent debut. - 20-30% har mikroalbuminuri etter 15 år, kan gå i regress med bedre glykemisk kontroll og blodtrykk(ACE-hemmer/AII- blokkere). -Ingen proteinuri etter 20-25 år → 1% risk per år for å utvikle nyresykdom ( også tenke annen etiologi)

Epidemologi Type II diabetes Sen debut og kortere eksponering av diabetes Risiko avhengig av rase, Pima Indians 15% ESRD etter 20 år. Samme risiko for ESRD i Type I og Type II diabetes Diabetes→proteinuri→ ESRD

Epidemologi United Kingdom Prospective Diabetes Study (UKPDS) Effekt av forskjellige behandlingsregimer (diett, orale antidiabetika, insulin, antihypertensiva, varierende blodtrykksmål) på glykemisk kontroll og komplikasjoner av diabetes (inkl nyresvikt) hos nylig diagnostiserte pasienter med type II. Ved forhøyet kreatinin på over 175umol/l → behov for nyreerstattende behandling etter gjennomsnittlig kun 2.5år.

Patologi Forandringer i nyre: 4 histologiske endringer: Mesangiell ekspansjon Fortykkelse av den glomerulære basalmembranen Podocytt skade Glomerulær sklerose. Klasse I-IV

Normalt nyrevev Diabetes nefropati

Patogenese Glomerulær hyperfiltrasjon Hyperglykemi og AGEs (advanced glycation end products) Cytokiner og profibrotiske elementer. Nephrin Defekt podocytt-spesifik insulin signalisering

Risikofaktorer for utvikling av diabetes nefropati Genetiske og rase: afrikanere 3-6 ganger økt risiko sammenliknet med caucasians, mexicoamerikanere og Pima Indians. Alder Blodtrykk GFR (hyperfiltrasjon) Glykemisk kontroll Fedme Røyking P-piller?

Relasjon mellom diabetes nefropati og retinopati Type I diabetes: Pasienter med nefropati har så å si alltid tegn til diabetes mikrovaskulær sykdom, som retinopati eller nevropati Retinopati typisk kommer før nefropatien. Type II diabetes: Mindre forutsigbar ved type II Studie med 35 pasienter med diabetes og proteinuri >300mg/dag: 27 (77%) hadde diabetes nefropati på biopsi 15 (56%) hadde retinopati 8 hadde verken diabetes nefropati eller ikke retinopati

Ikke-diabetes relatert nyresykdom Underdiagnostisert Porcin insulin utløsende antigen→ membranøs nefropati (rapport m 7 pasienter) Når tenke ikke diabetes relatert nyresykdom? Ved type I og proteinuri etter mindre enn 5 år fra debut Ved type I når fravær av diabetes retinopati eller nevropati. Akutt debut Aktivt urinsediment ( røde blodlegemer og cellesylindre) Signifikant reduksjon av GFR ved oppstart av ACE-hemmer/AII blokker.

Behandling av diabetes nefropati

God glykemisk kontroll Kan delvis reversere glomerulær hypetrofi og hyperfiltrasjon Kan utsette utvikling av albuminuri og utvikling av diabetes nefropati Kan stabilisere eller minske protein utskillelse, men dette kan ta inn til to år etter at man har oppnådd god glykemisk kontroll. Gjør at GFR kan holde seg stabil.

Type I diabetes, ACE-hemmer, 409 pasienter, Type I diabetes, proteinuri og kreatinin <220umol/l ( Hebert et al, 1994) Captopril eller placebo Follow up 4 år

Type II diabetes Mindre informasjon om effekt av antihypertensiv terapi med ACE- hemmere mtp nefropati. Mer tilgjengelig data om AII blokker. United Kingdom Prospective Diabetes study 10mmHg reduksjon i systolisk trykk assos med 12% risk reduksjon i diabetes komplikasjoner

Ibesartan Diabetic Nephropathy trial (IDNT) risk of the primary end point (doubling of the baseline serum creatinine, development of end-stage renal disease, or death from any cause, N Engl J Med 2001

RENAAL trial 1513 pasienter med type II diabetes og nefropati (kreatinin 168 i snitt), randomisert til Losartan eller placebo. Mean follow up 3.4 år Losartan reduserte dobling av kreatinin med 25% reduserte endestadie nyresvikt med 28% Disse forskjellene var ikke assos med forskjeller i blodtrykk.

ACE-hemmer/AII-blokker Ved Type 1-diabetes og mikroalbuminuri, uten samtidig hypertensjon, anbefales behandling med ACE-hemmer/AII blokker når U-AKR er over 3mg/mmol i gjentatte prøve. Adekvat dosering av ACE-hemmer/AII blokker verifiseres ved at U-AKR reduseres. Reduksjon av albuminutskillelse krever ofte høyere medikamentdoser enn det man trenger for å få ned BT.

Begrensninger ved ACE-hemmer/AII blokkere Ved behandlingsstart og doseendring kan filtrasjonstrykket i nyrene falle, og kreatinin kan stige noe, spesielt hos eldre i løpet av få dager. Kreatinin stigning > 30% innebærer at behandlingen må revurderes/seponeres . Problemer med hyperkalemi Høyt saltinntak reduserer effekten av ACE-hemmere/AII antagonister, både på blodtrykket og albumin utskillelse.

Nyrenes autoregulering

Autoregulering Afferente arteriole, VASODILATASJON Prostaglandiner Kininer Atrial Natriuretisk Peptid (ANP) Efferente arteriole, VASOKONSTRIKSJON Sympatoadrenal systemet Renin-Angiotensin-Aldosteron systemet Antidiuretisk hormon (ADH)

Mål for blodtrykksbehandlingen Ved diabetes uten komplikasjoner < 140/85mmHg Ved nefropati tilstrebe BT <130mmHg

Sviktende nyrefunksjon (GFR<60ml/min/1.73m2) Vurdere nyrespesifikk tilleggsbehandling: Sekundær hyperparathyroidisme (mangel på aktivt vitamin D med påfølgende benskjørhet og kalsifisering av kar) PTH x 3 over normal, starte aktivt D-vitamin. Anemi, erytropeitin dersom Hb er under 10g/dl, mål 10-12g/dl (ved diabetes kan forekomme fra GFR 45). Behandling ved GFR<35 bør skje i nært samarbeid med nefrolog (måle syrebasestatus, fosfatbindere etc...)

Når henvise til spesialisthelsetjenesten? Vedvarende u-AKR>30mg/mmol. Henvises til nefrolog ved uttalt proteinuri (U-AKR>70 mg/mmol, tilsvarende >1g protein/døgn), etter at adekvat blodtrykksbehandling (inklusive ACE-hemmer og AII antagonsist) er forsøkt eller vurdert). Uavhengig av diabetes type, bør yngre pasienter henvises til indremedisiner/nefrolog når beregnet GFR er < 60ml/min/1.73m2 Henvise til nefrolog ved utilfredstillende blodtrykkskontroll med tre antihypertensiva inklusivt et diuretikum Vedvarende hyperkalemi på 5.5 Helsedirektoratet , Nasjonale faglige retningslinjer 2011

Oppsummering Diabetes nefropati Albuminkreatinin ratio > 30mg/mmol kreatinin Potensielt reversible endringer i nyre ved God glykemisk kontroll God blodtrykkskontroll (ACE-hemmer/AII blokker) Henvise endokrinolog/nyrelege ut fra diabetesveilederen