Foreldremøte 4.September 2017

Kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø § 9 A-1.Verkeområde for kapitlet Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av §§ 9 A-10 og 9 A-11. § 9 A-2.Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. § 9 A-3.Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.

§ 9 A-4.Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) Kva problem tiltaka skal løysa b) Kva tiltak skolen har planlagt c) Når tiltaka skal gjennomførast d) Kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) Når tiltaka skal evaluerast Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.

§ 9 A-5.Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks. § 9 A-6.Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til Fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor. Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal Fylkesmannen avvise saka, med mindre særlege grunnar gjer dette urimeleg. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til Fylkesmannen. Skolen og skoleeigaren skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som Fylkesmannen meiner må til for å greie ut saka. Fylkesmannen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i Fylkesmannen si saksbehandling. Kjem Fylkesmannen til at skolen ikkje har oppfylt aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5, kan Fylkesmannen vedta kva skolen skal gjere for å sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det skal setjast ein frist for gjennomføringa av vedtaket, og Fylkesmannen skal følgje opp saka. Fylkesmannen kan vedta reaksjonar etter skolen sitt ordensreglement, jf. § 9 A-10, eller at ein elev skal byte skole, jf. § 8-1 fjerde ledd. Avgjerda til Fylkesmannen er eit enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i forvaltningsloven. Skoleeigaren har ikkje klagerett.

Obligatorisk ferdighetsprøve i svømming Fra skoleåret 2017/18 blir det obligatorisk å gjennomføre en ferdighetsprøve i svømming for elever på 1.- 4. årstrinn. Mange skoler har allerede tatt i bruk øvelsene som ferdighetsprøven består av, da de er en del av testøvelsene som finnes i støttemateriellet for svømme- og livredningsopplæring (testøvelse 4 -10). Øvelsene tar utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen for kroppsøving og skal gjennomføres som en del av opplæringen i løpet av 1.- 4. årstrinn. Ferdighetsprøven i svømming er hjemlet i nytt tredje ledd i forskrift til opplæringslova og friskolelova § 2-4. Hva er formålet med ferdighetsprøven i svømming? Formålet med ferdighetsprøven er å styrke svømmeopplæringen slik at elevene blir svømmedyktige innen 4. trinn. Ferdighetsprøven skal bidra til at skolens svømmeopplæring er i tråd med læreplanen elevene får god underveisvurdering som fremmer læring og mestring lærerne kan kartlegge elevenes læringsutbytte, justere opplæringen underveis og sette inn nødvendige tiltak på et tidlig tidspunkt

Hva består ferdighetsprøven av? Ferdighetsprøven i svømming består av syv øvelser som skal gjennomføres som en del av opplæringen. Prøven er en konkretisering av to kompetansemål som gjelder vanntilvenning og svømmedyktighet i læreplanen for kroppsøving etter 4. årstrinn. Hvordan gjennomføres ferdighetsprøven? Øvelsene har en progresjon fra det enkle til det komplekse. Det er derfor ikke hensikten at øvelsene skal gjennomføres samlet på slutten av 4. årstrinn. Ferdighetsprøven kan brukes som en del av et pedagogisk opplegg i opplæringen for å sikre progresjon og tilpasset opplæring. Prøven er en del av underveisvurderingen Sammen med kompetansemålene skal øvelsene være en del av underveisvurderingen. Øvelsene kan være utgangspunkt for å gi elevene læringsfremmende tilbakemeldinger og for å involvere elevene i vurdering av egen utvikling. Ved å kartlegge og vurdere elevenes utbytte av svømmeopplæringen, kan lærer finne de elevene som har behov for ekstra hjelp og støtte.

Syv øvelser: Øvelse 1 – vanntilvenning Eleven står på grunt vann (omtrent til navlen) og skal kunne sprute vann i ansiktet sitt 5 ganger eller øse vann over hodet 5 ganger. Øvelse 2 – under vann og rytmisk pusting Eleven står på grunt vann (omtrent til brystet) og trekker pusten, bøyer knærne og dupper seg helt under vann, puster (bobler) ut luft gjennom nese og munn, kommer opp og trekker pust, dupper seg ned igjen og gjentar øvelsen fem-ti ganger. Øvelse 3 – hopp og dykk Eleven skal kunne kombinere det å hoppe fra bassengkant/brygge – synke/dykke ned i ett – orientere seg under vann – hente 2 gjenstander til overflaten. Alt gjennomføres i ett. Gjenstandene bør ligge minst en halv meter fra hverandre. Øvelse 4 – flyt og roter Eleven skal kunne flyte på magen og dreie over på ryggen for å flyte og puste kontrollert i minst 15 sekunder på hver side.

Syv øvelser forts. Øvelse 5 - gli og fremdrift Eleven skal kunne kombinere aktivitetene hoppe − flyte opp og puste – deretter senke seg ned under vann og sparke i fra veggen som en pil (linjeholdning) og gli minst 5 meter på magen under vann uten arm- og beinbevegelser – gli mot overflaten - puste - gjøre krålbeinspark med armene strukket frem og ansiktet ned i vannet i 4-5 meter - dreie over på ryggen – gjøre ryggbeinspark med armene langs siden eller over hodet i 4-5 meter. Øvelse 6 – fremdrift Eleven skal kunne hoppe/stupe uti på dypt vann − svømme 12,5 meter på magen − skifte retning − svømme 2−3 meter mot startstedet − stoppe − flyte i 30 sekunder (på magen, rull over, flyt på ryggen) − svømme på ryggen tilbake til utgangspunktet og ta seg opp på land. Alt gjennomføres i ett. Øvelse 7 - svømmedyktig Eleven skal kunne falle uti på dypt vann, svømme 100 m på magen, og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene, stoppe og hvile i 3 minutter (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg), så svømme 100 m på rygg og ta seg opp på land.