Skolemiljø Lene Heibø Knudsen.

Presentasjon om: "Skolemiljø Lene Heibø Knudsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Skolemiljø Lene Heibø Knudsen

2 Lesebestilling: Til i morgen skal alle ha lest artikkelen/kapittelet «God start – utvikling av klassen som sosialt system» av Grete Sørensen Vaaland. (Hentet fra boka U. V. Midthassel, E. Bru, S. K. Ertesvåg, & E. Roland (Red.)(2011). Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. (s.18-33). Oslo: Universitetsforlaget.) Etter å ha lest kapittelet, skal du notere ned 3 ting du likte spesielt godt i kapittelet 2 ting du gjør selv/vil gjøre i egen praksis ved oppstart av skoleåret (For en god start - å sette trenden) 1 ting du mener skolen/kollegiet skal bli enige om å gjennomføre (Noe positivt som preger skolen og styrker fellesskapet) Ta notatet med i morgen

3 Et godt læringsmiljø og fem grunnleggende forhold
1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene 4. Godt samarbeid mellom skole og hjem 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Lene Heibø Knudsen

4 Et godt læringsmiljø og fem grunnleggende forhold
1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp Forventninger – regler – rutiner – struktur – motivere – autorativ ledelse – mestring – faglig utvikling – tillit skape tilhørighet og «vi»-følelse (inkludering) 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer Lærerens ansvar: se – anerkjenne – føle seg likt - tillit 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Forskjellighet – tørre å gjøre feil – skape vennskap og trening på både faglige og sosiale ferdigheter – ulike programmer/planer – hjem og skole i samarbeid 4. Godt samarbeid mellom skole og hjem Målet for samarbeidet er å fremme elevenes læring og utvikling – fremme helse og trivsel – involvere foreldre i tiltak for trygge skolemiljøer, for å forebygge krenkelser, mobbing og trakassering – fredstid! 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Læringskultur Lærings-trykk

5 har bedre læringsresultater har bedre helse og trivsel blant elevene
Utdanningsdirektoratet (Forskning viser…) Når vi oppsummerer forskning om læringsmiljøet, ser vi at skoler som har et godt læringsmiljø: har bedre læringsresultater har bedre helse og trivsel blant elevene har mindre bråk og uro i klassene har lite mobbing har større grad av gjennomføring og mindre fravær har mindre prestasjonsforskjeller knyttet til kjønn, språklige minoriteter og sosial bakgrunn Altså: Et godt læringsmiljø er: sikring av et faglig og sosialt læringsutbytte godt forebyggende helsearbeid Sven Eirik Nilssen, Utdanningsdirektoratet

6 Elevundersøkelsen Skien kommune
Langt under forventet Noe under forventet Som forventet (som nasjonalt nivå) Over forventet Snitt Skien kommune (13-14) Skien kommune (14-15) Skien kommune (15-16) Skien kommune (16-17) 1. Motivasjon og mestring 1.1 Motivasjon 3,80 3,90 3,92 3,91 1.2 Innsats 4,18 4,22 4,20 1.3 Mestring 3,96 4,04 4,03 1.4 Faglig utfordring 3,93 4,08 4,15 4,14 1.5 Relevant opplæring 3,67 3,81 3,79 3,77 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel 4,33 4,36 2.2 Trygt miljø 4,16 4,21 2.3 Mobbing på skolen (utgått) 4,73 4,76 - 2.4 Krenkelser (utgått) 4,56 4,63 4,64 2.5 Mobbing blant elever 4,68 2.6 Digital mobbing 4,84 2.7 Mobbing fra voksne 4,91 3. Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne 4,31 4,35 Tallene er snittsvar på en skala fra 1-5 Plangruppesamling mars 2015

7 Snitt Skien kommune (13-14) Skien kommune (14-15) Skien kommune (15-16) Skien kommune (16-17) 3.2 Arbeidsro 3,33 3,56 3,57 3.3 Elevdemokrati og medvirkning 3,39 3,54 3,66 3,69 3.4 Felles regler 4,15 4,20 4,26 4,23 3.5 Læringskultur 3,68 4,00 4,03 4,02 3.6 Praktisk opplæring 2,71 3,04 3,06 3,13 3.7 Variert opplæring 3,42 3,77 3,78 3,85 4. Vurdering 4.1 Vurdering for læring 3,80 3,92 3,94 3,96 4.2 Egenvurdering 3,17 3,31 3,34 3,32 4.3 Vurdering for læring (Skoleporten) 3,71 3,73 5. Veiledning og rådgivning 5.1 Skolehelsetjenesten 3,60 3,83 3,91 5.2 Rådgivning 3,50 3,52 3,72 6. Støtte hjemmefra 6.1 Støtte hjemmefra 4,12 4,30 7. Prioriterte tilleggsspørsmål - Udir T Arbeidsmiljø 3,90 4,28 T1 - Trivsel 4,37 4,43 4,42

8 Resultater fra elevundersøkelsen de siste to årene
Snitt Insight totalt (16-17) Telemark (16-17) Skien kommune (16-17) Insight totalt (17-18) Telemark (17-18) Skien kommune (17-18) 1. Motivasjon og mestring 1.1 Motivasjon 3,87 3,91 3,83 3,86 1.2 Innsats 4,22 4,19 4,20 4,24 1.3 Mestring 4,04 4,02 4,03 4,05 1.4 Faglig utfordring 4,17 4,14 4,16 1.5 Relevant opplæring 3,80 3,82 3,77 3,70 3,72 3,71 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel 4,35 4,30 4,29 4,28 2.2 Trygt miljø 4,21 2.3 Mobbing på skolen (utgått) - 2.4 Krenkelser (utgått) 2.5 Mobbing blant elever 4,70 4,69 4,68 4,67 4,66 2.6 Digital mobbing 4,86 4,85 4,84 2.7 Mobbing fra voksne 4,90 4,91 4,89

9 Snitt Insight totalt (16-17) Telemark (16-17) Skien kommune (16-17) Insight totalt (17-18) Telemark (17-18) Skien kommune (17-18) 3. Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne 4,34 4,33 3.2 Arbeidsro 3,61 3,60 3,56 3,57 3,58 3.3 Elevdemokrati og medvirkning 3,72 3,66 3,69 3,70 3,68 3.4 Felles regler 4,21 4,23 4,20 4,24 3.5 Læringskultur 4,04 4,03 4,02 4,01 3.6 Praktisk opplæring 3,23 3,09 3,12 3,21 3,06 3,10 3.7 Variert opplæring 3,90 3,85 3,79 3,84 4. Vurdering 4.1 Vurdering for læring 3,97 3,94 3,96 3,95 4.2 Egenvurdering 3,37 3,30 3,32 3,35 3,33 4.3 Vurdering for læring (Skoleporten) 3,74 3,73 3,71 5. Veiledning og rådgivning 5.1 Skolehelsetjenesten 4,00 4,06 5.2 Rådgivning 3,63 3,67 3,61 6. Støtte hjemmefra 6.1 Støtte hjemmefra 4,31 4,30 4,29

10 Klasseledelse Strategisk ledelse Situasjonsbestemt ledelse
Proaktiv klasseleder Reaktiv klasseleder Autoritær og autorativ Skape gode relasjoner

11 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp
har en tydelig struktur i undervisningsforløpet. formulerer tydelige mål for elevenes læring og læringsmiljø. har høye forventninger til alle elevene, tilpasset deres forutsetninger. gir tydelige og konstruktive tilbakemeldinger til elevene, både faglig og sosialt. bruker tilbakemeldinger fra elevene for å justere opplæringen. skaper et inkluderende miljø og et læringsfellesskap blant elevene. utarbeider regler i samarbeid med elevene, og håndhever disse konsekvent. bevisstgjør og ansvarliggjør elevene i eget læringsarbeid. involverer elevene, og gir dem mulighet for medvirkning.

12 Det er god arbeidsro i timene.
I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av det. Er du interessert i å lære på skolen? Hvor godt liker du skolearbeidet? Jeg gleder meg til å gå på skolen Høy grad av arbeidsro, høy grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de både opplever arbeidsro og at de mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Mindre grad av arbeidsro, høy grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de opplever mindre grad av arbeidsro, samtidig som de mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Spørsmålet er om disse elevene mestrer arbeidsoppgavene på tross av eller på grunn av at det er mindre arbeidsro Midten Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved middels grad av arbeidsro og middels grad av mestring. Høy grad av arbeidsro, mindre grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de opplever høy grad av arbeidsro, samtidig som de i mindre grad mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Er lærerne for opptatt av at det skal være stille og for lite opptatt av at elevene faktisk mestrer arbeidsoppgavene? Mindre grad av arbeidsro, mindre grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de verken opplever arbeidsro eller mestring. Dette er en elevgruppe som bør følges nøye. Kanskje det er de selv som bråker fordi de ikke opplever mestring?

13 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer
Læreren har evne til å inngå i en positiv og støttende relasjon med hver enkelt elev. Eleven opplever trygghet og tillit, og å bli sett av læreren. Læreren har tro på at elevene kan lære og nå målene for opplæringen. Læreren skaper engasjement og motivasjon for læring, og bidrar til god selvfølelse hos alle elevene. Lærer og elev har samme forståelse av hvilke krav som stilles til et godt læringsmiljø, blant annet hvilken sosial kompetanse som blir etterspurt og verdsatt.

14 Autoritær og autorativ Skape gode relasjoner:
Tillit Engasjement Piantas 3 punkter: Positivt klima: Skape god stemning v/ smile, le, vandre rundt (smalltalk). Det lager seg ikke selv Perspektivtaking v/ sette seg inn i elevens verden, spørre, vise interesse, bry deg (sensitiv og logget på) Stress og digitale medier kan redusere og distrahere Sensitivitet – tolkning av kommunikasjon på metanivå. Kommunikasjonsprosesser som lærere A (meg) og b (elev) i en kontekst der C er det intersubjektive nivået (det som forstås av meg og elev) C dynamisk og burde bli større (økt felles forståelse)

15 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene
har en kultur for læring og et læringsfellesskap. Blant elevene er det positivt å være aktiv og interessert, det eksisterer ikke negativt gruppepress mot å gjøre sitt beste på skolen. aksepterer ulikheter og at det både er greit å være flink og å ha utfordringer – faglig og sosialt. samarbeider og har felles opplevelser. opplever trygghet og tillit, og føler seg inkludert. forstår hvilke krav som stilles til et godt læringsmiljø, blant annet hvilken sosial kompetanse som blir etterspurt og verdsatt. opplever nulltoleranse for krenkende ord og handlinger.

16 4. Godt samarbeid mellom skole og hjem
Foreldre og lærere formidler de samme positive forventningene til eleven, tilpasset elevens forutsetninger. Hjem og skole ”snakker samme språk”. Foreldre må få en innføring i skolens språk, slik at eleven ikke må leve i to forskjellige verdener. Lærerens, foreldrenes og elevens forventninger til hverandre er tydelig uttalt og forstått av alle parter. Foreldrene har reell medvirkning.

17 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen
Ledelsen kommuniserer tydelige mål og forventninger til alle ansatte. Ledelsen foretar løpende vurderinger og gir tydelige tilbakemeldinger til de ansatte. Det er et positivt samarbeidsklima og gode relasjoner mellom de ansatte, og mellom ansatte og ledelsen. Skolen har et entydig ordensreglement med kjente konsekvenser som følges opp i praksis.

18 Den enkelte skole: «Fellestid» - kollegasamarbeid
Utviklingsplan – utviklingsarbeid (elevundersøkelsen – andre trivselsundersøkelser) Sosial læreplan Miljøterapeut(er) TPO-team (helsesøster og PPT) Ulike program – rutiner og trening av sosiale ferdigheter Handlingsplan mot mobbing – forbyggende arbeid (systemisk og individrettet) Elevråd – klassekontakter - SU – FAU – SAMU Foreldremøter Nulltoleranse Nytt lovverk Aktivitetsplikt

19 Læringsmiljøprosjektet, pulje 2
Faser i prosjektet Hva er mobbing? Mobbing Avdekking og stopping Læringsmiljø – klasseledelse Forebygging av mobbing Relasjoner Organisasjonsutvikling – endringsledelse Øke kompetansen hos skoleeier, skoleleder og lærere Kvalitetssikre gode rutiner « Med mobbing mener vi gjentatte negative eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot noen som har vanskelig for å forsvare seg. Systematisk utestenging eller gjentatt erting på en ubehagelig måte, er også mobbing». Mobbing har tre viktige kjennetegn: Trakasseringen er ondsinnet og rammende Den pågår over tid Det er ubalanse i styrkeforholdet, både fysisk og psykisk Lene Heibø Knudsen

20 Nytt kapittel 9A om skolemiljø gjeldene fra 01.08.17
Mål: effektivt regelverk mot mobbing og for bedre håndheving styrke elevenes rettigheter tydeligere krav til skoler om hva de skal gjøre plasserer ansvar og plikter på skoleeier og ansatte i skolen

21 Nye regler om skolemiljø
Vedtatt i Stortinget Virkeområdet - § 9A-1 Retten til et trygt og godt skolemiljø - § 9A-2 Systematisk arbeid - § 9A-3 Aktivitetsplikten - § 9A- 4 og § 9A-5 Håndhevingsordningen - § 9A- 6 Tvangsmulkt - § 9A-12 Andre endringer Informasjonsplikten Ordensreglement Straffebestemmelsen Nulltoleranse Skolemiljø = det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen

22 § 9A-1 Verkeområde for kapitlet
Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av §§ 9 A-10 og 9 A-11. (Ordensreglement og Bortvising) § 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Fremdeles elevenes opplevelse som er avgjørende for om elevene har et trygt og godt skolemiljø – avgrenses ikke av årsaken – avgjørende hvordan eleven har det mens han eller hun er på skolen, i SFO eller på leksehjelp. (Eks. digital mobbing som kan medføre utrygghet, mistrivsel o.l.) Trygghet handler både om å ikke komme til skade og om forutsigbarhet og forventning om at skolen handler dersom noe skjer Skolemiljøet må forebygge (§9A-3) Det psykososiale skolemiljøet skal ha positiv virkning på elevene

23 § 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid
Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort. § 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø 1. Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.

24 §9A-4 forts. Aktivitetsplikt
2. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. 3. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. 4. Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. 5. Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. 6. Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå kva problem tiltaka skal løyse kva tiltak skolen har planlagt når tiltaka skal gjennomførast kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka når tiltaka skal evaluerast 7. Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.

25 § 9 A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev
Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks. Skjerpet krav til varsling og tempo Saken behandles som en personalsak etter aml (jf. aml. § 2-4)

26 § 9 A-6 Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker
(1) Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor. (2) Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal fylkesmannen avvise saka. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til fylkesmannen. (3) Skolen og skoleeigaren skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som fylkesmannen meiner må til for å greie ut saka. Fylkesmannen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i fylkesmannen si saksbehandling. (4) Kjem fylkesmannen til at skolen ikkje har oppfylt aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5, kan fylkesmannen vedta kva skolen skal gjere for å sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det skal setjast ein frist for gjennomføringa av vedtaket, og fylkesmannen skal følgje opp saka. Fylkesmannen kan vedta reaksjonar etter skolen sitt ordensreglement, jf. § 9 A-10, eller at ein elev skal byte skole, jf. § 8-1 fjerde ledd. (5) Avgjerda til fylkesmannen er eit enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. Skoleeigaren har ikkje klagerett.

27 § 9A-7 Det fysiske miljøet
Skoler planlegges, bygges, tilrettelegges og drives med hensyn til elevens trygghet, helse, trivsel og læring § 9 A-8 Elevdeltaking i arbeidet med skolemiljø Elevene skal ta del i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet for et godt og trygt skolemiljø (elevråd og skole-amu) §9A-9 Informasjonsplikt og rett til å uttale seg Skolen skal informere elevane og foreldra om rettane i dette kapitlet. Skolen skal og informere om aktivitetsplikta etter §§9A-4 og 9A-5 og om høva til å melde saka til fylkesmannen etter §9A-6 §9A-10 Ordensreglement …Reglementet skal inneholde regler om orden og oppførsel, og om hvilke tiltak som brukes mot elever som bryter reglementet, og om hvordan slike saker skal behandles. Skolen kan bare bruke tiltak som er fastsatt i ordensreglementet. …Før avgjørelser har eleven rett til muntlig forklaring til den som skal ta avgjørelsen. §9A-11 Bortvising Ordensreglementet kan fastsette at grunnskoleelever kan vises bort frå undervisningen dersom de bryter regelementet i alvorlig grad eller flere ganger trinn frå enkelttimer eller resten av dagen trinn i opptil tre dager.

28 §9A-14 Erstatningsansvar og bevisbyrde
§ 9A-12 Tvangsmulkt For å sikre gjennomføringa av vedtak etter § 9 A-6 fjerde ledd kan fylkesmannen og klageinstansen fastsetje tvangsmulkt for skoleeigaren. Avgjerd om tvangsmulkt kan gjerast samtidig med vedtak etter § 9 A-6 fjerde ledd eller seinare. Ei avgjerd om tvangsmulkt får verknad når skoleeigaren ikkje held fristen for gjennomføring av vedtaket etter § 9 A-6 fjerde ledd, og mulkta går inntil vedtaket er oppfylt. Ei avgjerd om tvangsmulkt får ikkje verknad dersom det blir uråd å rette seg etter vedtaket og den ansvarlege ikkje kan noko for dette. §9A-13 Straffeansvar Med bøter, fengsel i opp til 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller grovt aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger, bryt plikta etter § 9 A-4 første og andre ledd og § 9 A-5. Med bøter, fengsel i opp til 3 månader eller begge delar blir rektoren straffa som forsettleg eller grovt aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger, bryt plikta etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd. Dersom § 9 A-4 første til fjerde ledd eller § 9 A-5 er brotne av nokon som handlar på vegner av skolen, kan skoleeigaren straffast, jf. straffeloven § 27. Fristen for forelding av straffansvaret er 5 år. §9A-14 Erstatningsansvar og bevisbyrde

29 Kapittel 9A § 9A-1 Verkeområde for kapitlet
§ 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø § 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid § 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø § 9 A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev § 9 A-6 Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker § 9A-7 Det fysiske miljøet § 9 A-8 Elevdeltaking i arbeidet med skolemiljø § 9A-9 Informasjonsplikt og rett til å uttale seg § 9A-10 Ordensreglement § 9A-11 Bortvising § 9A-12 Tvangsmulkt § 9A-13 Straffeansvar § 9A-14 Erstatningsansvar og bevisbyrde

30 Om mobbing Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse
Skien kommune (16-17) Gul- 4,68 4,9 <= Grønn < 5,1 I følge elevene i ditt utvalg forekommer ikke mobbing så ofte, men det finnes en gruppe elever som sier at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Resultatet er også nærmere rødt nivå enn grønt nivå. Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse Skien kommune (17-18) Gul- 4,66 4,9 <= Grønn < 5,1 I følge elevene i ditt utvalg forekommer ikke mobbing så ofte, men det finnes en gruppe elever som sier at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Resultatet er også nærmere rødt nivå enn grønt nivå. Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Snitt Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? Skien kommune (16-17) 2589 471 83 52 64 4,68 Skien kommune (17-18) 2564 468 95 49 75 4,66 Er du blitt mobbet av andre elever på skolen på en eller flere av disse måtene? Skien kommune (16-17) Skien kommune (17-18) Jeg ble kalt stygge ting og ertet på en sårende måte på skolen 158 163 Jeg ble holdt utenfor og baksnakket på skolen 91 94 Jeg ble slått, dyttet eller holdt fast på skolen 40 43

31 Hvem var det som mobbet deg på skolen? (Du kan velge flere)
Skien kommune (16-17) Skien kommune (17-18) En eller flere elever i klassen/gruppen 133 125 En eller flere elever på skolen 80 90 En eller flere som ikke går på skolen, men som jeg kjenner 25 20 En eller flere som jeg ikke kjenner 23 22 Hvor skjedde mobbingen? (Du kan velge flere) Skien kommune (16-17) Skien kommune (17-18) I klasserommet 66 77 I korridoren 55 50 I skolegården 137 114 På do 19 16 I garderoben / dusjen 42 23 Kantina 20 Annet sted på skolen 68 52 På skoleveien 51 38 Gjorde skolen noe for å hjelpe deg? Skien kommune (16-17) Skien kommune (17-18) Nei, ingen voksne på skolen visste noe 68 52 Skolen visste det, men gjorde ikke noe 25 24 Ja, skolen gjorde noe, men det hjalp ikke 36 27 Ja, skolen gjorde noe, som hjalp litt 43 47 Ja, skolen gjorde noe som fikk slutt på mobbingen 20 14

32 Elevundersøkelsen Mobbing
Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Snitt Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene? Skien kommune (16-17) 3020 195 18 7 6 4,91 Skien kommune (17-18) 2989 187 9 8 11 Har du mobbet andre elever på skolen på en eller flere av disse måtene? Skien kommune (16-17) Skien kommune (17-18) Jeg har kalt andre stygge ting og ertet dem på en sårende måte på skolen 12 Jeg har holdt andre utenfor og baksnakket dem på skolen 8 Jeg har slått, dyttet eller holdt fast andre på skolen 11 Meldte saker til fylkesmannen mellom 1. august og 31. desember Publisert , kl. 07:03 Oppdatert , kl. 08:37 Fylke Mobbesaker Agder (Folketall: ) Buskerud (Folketall: ) Finnmark (Folketall: ) Hedmark (Folketall: ) Hordaland (Folketall: ) Møre og Romsdal (Folketall: ) Nordland (Folketall: ) Nord-Trøndelag (Folketall: ) Oppland (Folketall: ) Oslo og Akershus (Folketall: ) Rogaland (Folketall: ) Sogn og Fjordane (Folketall: ) Telemark (Folketall: ) Troms (Folketall: ) Vestfold (Folketall: ) Østfold (Folketall: ) Sør-Trøndelag (Folketall: ) Sum 563 Elevundersøkelsen Mobbing Norge 2016: 6,3% oppgir at de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller mer Skien 2016: 6,1 % Norge 2017: 6,6 % oppgir at de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller mer Skien 2017: 6,6 % Antall elevsvar: Elevundersøkelsen Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2015 Vår 2016 Høst 2016 Vår 2017 Høst 2017 Skien kommune 2 987 218 3 003 - 3 127 3 246 40 3 302

33 Helhetlig arbeid Håndtere mobbing og andre krenkelser
Forebygge mobbing og andre krenkelser Fremme trygge og gode barnehage- og skolemiljø

34 Mulig handlingssløyfe - 5 delplikter
1. Følge med og fange opp 2. Gripe direkte inn 3. Varsle/henstille 4. Undersøke 5. Sette inn tiltak og evaluere