Barn som pårørende Grunnlagsdokumentet for Handlingsplan for psykisk helsearbeid (2015-2018)

Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet (2015-2018) i Oslo kommune: å forebygge psykiske helseproblemer, med særlig vektlegging på barn og unge å gi lett tilgjengelig helsehjelp til mennesker med lette og moderate psykiske helseutfordringer å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv for mennesker med psykiske helseutfordringer eller lidelser

«Kortversjon av Handlingsplan for psykisk helsearbeid» 2015 - 2018 Brukerne i sentrum Barn og unge er satsnings-område Kunnskaps-basert psykisk helsearbeid/ praksis Samhandling. Alle nivåer ! Tidlig innsats og forebygging ARBEID SKOLE BARNE-HAGE HJEM & BOLIG MESTRING

4. 5. 1. Helsefremmende og forebyggende. tiltak for barn og unge 4.5.1. Helsefremmende og forebyggende tiltak for barn og unge. Det anbefales at: • bydelene tydeliggjør hvor i bydelen hovedansvaret for det psykiske helsearbeidet for barn og unge ligger • kunnskapen om sammenhengen mellom levekår, livssituasjon og psykisk helse for barn og unge i Oslo skal legges til grunn slik at tiltak i større grad målrettes • det jobbes etter modeller som fanger opp barn og unge med psykiske helseproblemer i alle tjenester rettet mot barn og unge • ansatte som treffer barn og unge skal ha kunnskap om metoder som er anbefalt for tidlig intervensjon

4.5.2 Risikoutsatte barn og unge Flere barn og unge er utsatt for risikofaktorer som påvirker deres psykiske helse i så stor grad at de opplever psykiske vansker og kan utvikle alvorlige psykiske lidelser. Dette kan være barn og unge som vokser opp med foreldre som har psykiske lidelser og/eller rusavhengighet, inklusive foreldre som har vært utsatt for opplevelser hvor de er traumatisert. Det kan være fattigdomsproblematikk med tilleggsutfordringer når det gjelder språk og kulturbarrierer

Forts. . Psykiske vansker kan få ulike utslag i de ulike aldersgruppene. Selvskading og selvmordstanker er mer vanlig hos de litt eldre unge. Vi ser at selvmord blant gutter i alder mellom 15 og 24 år, er dobbelt så høy som for jenter i samme aldersgruppe. Bydelene har oppmerksomhet på disse risikogruppene, men det er likevel behov for å videreutvikle tiltak og tjenester for de enkelte målgrupper på dette området i planperioden.

Risiko faktorer Faktorer som øker risiko kan finnes i barnet, i barnets nære relasjoner eller i barnets øvrige nettverk og samfunn. Forekomsten av psykiske helseplager minsker dersom de sosiale ferdighetene øker. Det er derfor mulig å oppnå betydelige helsegevinster gjennom å styrke barns mestringsevne og sosiale kompetanse, selv i familier med høyt belastningsnivå. E.Kobro 08.06.2017

Sårbare grupper Barn som vokser opp i familier med psykiske lidelser og/eller rusavhengighet, har forhøyet risiko for å utvikle tilsvarende problemer. I et oppvekst- og levekårsperspektiv er dette barn og unge som er svært sårbare. Når det gjelder foreldre med psykiske lidelser viser forskning at deres barn har en økt risiko for å utvikle kognitive, emosjonelle og atferdsmessige forstyrrelser. Sammenlignet med andre unge, har barn som er vokst opp i en misbrukerfamilie økt risiko for å utvikle emosjonelle, kognitive, sosiale og psykiske problemer. Dette kan gi seg utslag i depresjon og angstlidelser, spiseforstyrrelser og psykosomatiske lidelser forekommer oftere enn hos normalbefolkningen, og de er også i større grad enn andre i risiko for å utvikle egne rusproblemer . E.Kobro 08.06.2017

§ 3-7 a. Barneansvarlig Spesialisthelsetjenesten er ved lov pålagt å ha en barneansvarlig . Barneansvarlige har en viktig rolle for å avdekke om pasienter har barn og finne ut hvordan omsorgssituasjonen for barnet er. Selv om barnet har en fullgod omsorgssituasjon, kan mor eller fars sykdom likevel gjøre tilsi at barnet bør få oppfølging eller en samtale med bydelens tjenester i tillegg til evt. samtale med avdelingen mor eller far er pasient ved i spesialisthelsetjenesten. E.Kobro 08.06.2017

De sårbare barna er mest utsatt Det er de sårbare barna som oftest har risiko for å få problemer i de vanskelige overgangene. Det være seg fra barnehage til skole fra barneskole til ungdomsskole, fra ungdomsskole til videregående, og ikke minst overgangen til å etablere seg utenfor foreldrehjemmet eller omsorgssituasjonen de har vært i. Det er særlig viktig at unge som fra før er i en sårbar situasjon, kanskje uten støtte fra familie, får den oppfølgingen som andre unge får i denne overgangen fra ung til voksen.

De utsatte barna - barnevernet I følge NOU 2009: 8 har barn og unge med tiltak fra barnevernet høyre forekomst av psykiske helseproblemer enn barn og unge generelt. Denne utredningen viser også til studier som indikerer at 70 % av barn i barnevernsinstitusjoner og 52 % i fosterhjem har psykiske vansker, og synliggjør viktigheten av at ansatte i barnevernet må ha kompetanse på psykisk helsearbeid og inngå samarbeidsrelasjoner med andre aktuelle hjelpeinstanser. Flere bydeler har meldt om behov for tettere samarbeid mellom barnevern og psykisk helsevern for barn og unge.

4.5.2 Risikoutsatte barn og unge. s.43 Det anbefales at: • barn av foreldre med psykisk helse- eller rusproblemer skal ha særlig oppmerksomhet • det utarbeides klare samarbeidslinjer mellom bydelene og barneansvarlige i spesialisthelsetjenesten • gruppetilbud til barn som er i vanskelige livssituasjoner utvikles • arbeidet med selvmordsforebygging og oppfølging av unge som har forsøkt å ta sitt eget liv, eller som selvskader seg, videreføres. • at familier med barn og unge med utviklingsforstyrrelser får økt oppmerksomhet slik at kompetanse og tilbud til denne gruppa styrkes • risikoutsatte barn og unge sikres stabilitet og oppfølging i overgangsfasene • at vanskeligstilte barn og unge i overgangen fra ung til voksen har en trygg bosituasjon som bidrar til at de ikke faller ut av skole og arbeid, ungdom som barnevernet jobber må særlig oppmerksomhet