ABC Psykiske sykdommer i eldre år Sosialt nettverk og samhandling Angst ABC Psykiske sykdommer i eldre år Sosialt nettverk og samhandling Allan Øvereng Prosjektmedarbeider Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Versjon 1.0

Frivillige utgjør 90 000 årsverk i eldreomsorgen (Rapport fra SSB i forskning.no 17.11.16) En av seks nordmenn over 16 år yter regelmessig ulønnet omsorgsarbeid for syke, eldre eller funksjonshemmede. Personer som regelmessig gir hjelp til andre, bruker i snitt fem timer i uken på ulønnet omsorgsarbeid. Det er i aldersgruppen 45-66 år at man finner den største andelen som jevnlig utfører ulønnet omsorgsarbeid. Kan/bør denne delen av omsorgen øke? Organisert frivillighet; hvordan styrke? Utfordring for helsevesenet; mobilisering , støtte til og samarbeid med frivillige.

Intet menneske er en Øy, hel og ubeskåren i seg selv Intet menneske er en Øy, hel og ubeskåren i seg selv. Hvert menneske er et stykke av Fastlandet, en del av det Hele. Om en Jord- klump skylles bort av Havet, blir Europa mindre, på samme vis som en Landtunge blir det, eller som et Jordegods, tilhørende Dine Venner eller Deg selv må bli det. Hvert menneskes Død forminsker Meg, ti jeg er innesluttet i Menneskeheten. Gå derfor aldri ut for å spørre: Hvem ringer Klokkene for? Klokkene ringer for deg. John Donne (oversettelse av Dag Heyerdahl Larsen) Eldgammel visdom som lett glemmes i vår individualistiske moderne kultur? Kjenner vi at klokkene ringer i dag? For de gamle blant oss? Eller blir velferdsstaten - det offentlige helsevesenet – erstatning for sosialt nettverk – som vi altså ikke klarer oss uten. 'No Man is an Island' No man is an island entire of itself; every man is a piece of the continent, a part of the main; if a clod be washed away by the sea, Europe is the less, as well as if a promontory were, as well as any manner of thy friends or of thine own were; any man's death diminishes me, because I am involved in mankind. And therefore never send to know for whom the bell tolls; it tolls for thee.   Foto: Kimson Doan, Unsplash

”Fellesnevneren for den sjelelige smerten ved ulike psykiske lidelser er at den følelsesmessige tilhørigheten til andre mennesker er truet eller ødelagt” (Sjur Seim) Sjur Seim er psykiater. Kan dette være noe av bakgrunnen for at man bruker begrepet «lidelse» på psykisk sykdom. Psykisk sykdom fører til smerte på sjelen forårsaket av truede elle rødelagte relasjoner. Foto: Frantzou Flourine, Unsplash

Sosialt nettverk gir oss: Varer og tjenester Tilhørighet Identitet Respons, bekreftelse, medmenneskelighet Regulering av følelser, sorg, glede, humor, sinne Inklusjon, kultur Trøst Engasjement Osv Denne listen kan gjøres uendelig lang – og kan være forskjellig for hver enkelt av oss. For eksempel er vi være forskjellige mht intro- ekstroversjon. Punktene har ikke nødvendigvis en positiv betydning – tilhørighet og identitet kan f eksempel være knyttet til nettverk som fører med seg rus/kriminalitet – eller institusjonalisering som eksemplifisert i fortidens asyler.

Nettverksstrategier Nettverkskartlegging Pårørendearbeid Kart, genogram Pårørendearbeid Samarbeid, støtte Selvhjelp og likemannsarbeid Grupper, web, møtesteder Tverrfaglig og tverretatlig samhandling Utvikling av sosial kapital Nettverksmobilisering Familie Venner Naboer Frivillige Offentlig Nettverksmøte Planleggingsmøte, prosessmøte

Pårørende Pårørende - ikke koordinator Unge pårørende Taushetsplikt Inkluder pårørende via pasienten Samarbeidspartner Møter Informasjonsflyt Komparentopplysninger Sykehistorie Livshistorie Pårørendestress Støttesamtaler Selvhjelp, gruppe, Individuell behandling Pårørende - ikke koordinator Fastlege Saksbehandler, primærkontakt Individuell plan Unge pårørende Barneansvarlig Unge voksne PBRL, Psykisk helsevernloven Beslutning om helsehjelp Tvang

Belastningsskala-pårørende (RSS - Greene) 1 2 3 4 1. Føler du noen gang at du ikke holder ut? 2. Føler du noen gang at du trenger ferie/avkobling? 3. Blir du noen gang deprimert over den situasjonen du er i? 4. Går omsorgsarbeidet ut over din egen helse? 5. Er du redd det skal skje en ulykke med pasienten? 6. Føler du noen gang at det ikke finnes løsning på dine vanskeligheter? 7. Er det vanskelig for deg å dra på ferie? 8. Hvor mye går omsorgen for pasienten ut over ditt sosiale liv? 9. Hvor mye er rutiner i hjemmet ditt blitt forandret pga. pasienten? 10. Er søvnen din blitt forstyrret pga. pasienten? 11. Er din livskvalitet/livsstandard blitt redusert pga. pasienten? 12. Er du flau på vegne av pasienten? 13. Er du forhindret fra å ha gjester grunnet pasienten? 14. Blir du noen gang sint og sur på pasienten? 15. Blir du noen gang frustrert (oppgitt) sammen med pasienten? Svaralternativer 0. Aldri/ingen 1. Sjelden/litt 2. Av og til/moderat 3. Ofte/ganske mye 4. Alltid/svært mye Ingun Ulstein har funnet: Lav risiko for psykisk sykdom under 23, middels fra 23 til 30 og høy risiko over 30. Studien gjaldt pårørende til personer med demens.

Rådet for psykisk helse www.psykiskhelse.no Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse www.lpp.no/ Mental helse www.mentalhelse.no/tjenester/hjelpetelefonen Kirkens SOS www.kirkens-sos.no Hjelpetjenester for pasienter og pårørende Stavanger Aftenblad, 181116

Familie (de som bor sammen) Slekt Naboer, venner, andre Offentlig Den det gjelder er i midten Avstand markerer følelsesmessig viktighet Naboer, venner, andre Offentlig Arbeid (daglig virksomhet)

Familie Slekt Naboer, venner, andre Arbeid Offentlig Datter Søster Kone Trofast Sønn Nabo Nabolag Eksempel, mann 70 år, lege av yrke Kolleger Pasienter Menighet Venner Naboer, venner, andre Advokat Arbeid Sykehus S.hjem Politi Offentlig

Familie Slekt Naboer, venner, Arbeid andre Offentlig Datter Kone Trofast Sønn Nabo Psyk. Han blir syk, slutter å jobbe (kvadrant arbeid) Deltar mindre i sosiale sammenhenger (kvadrant naboer, venner, andre) Søster ute av kartet (kvadrant slekt) Advokat, ute, fastlege og psykiatri er på vei inn (kvadrant offentlig) Lege Venner Naboer, venner, andre Arbeid Sykehus S.hjem Offentlig

Familie Slekt Institusjon Institusjon (pasientgruppen) Naboer, venner, Trofast Familie Slekt Datter Søster Kone Sønn Institusjon Institusjon (pasientgruppen) Han flytter til sykehjem. Nytt nettverk i alle kvadranter. Familie blir til slekt – nye roller, økt avstand Naboer, venner, andre Arbeid Institusjon Offentlig

Samhandlingsreformen (Helse og omsorgsminister Støre) Framtidens omsorgstjenester må bygges slik at vi styrker frivillig sektor og samarbeidet med aktørene i det sivile samfunn. Samhandling mellom sykehus og kommuner fungerer, og er i godt gjenge. Men samarbeidet på tvers av etater, sektorer, fagmiljøer, fagfolk og mellom kommuner har større utfordringer. Samhandling sykehus og kommuner; styrt av økonomiske incentiver? Hva er motivasjonen for de andre samhandlingsutfordringene? Faglige perspektiver

Den eldre psykiatriske pasienten kan ha komplekse problemstillinger som krever tett tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Funksjonell psykiske sykdom Organisk psykiske sykdom Somatisk sykdom Funksjonssvikt Polyfarmasi Sosiale utfordringer Sorg Rusproblematikk Foto: Martin Lundsvoll, aldring og helse

Mange aktører – gir mange samhandlingsutfordringer Sosialt nettverk Frivillig sektor Fastlege Eldreomsorg – hjemmebasert og institusjon Kommunepsykiatri Rusomsorg Somatisk sykehus Psykisk helsevern – akutt, DPS, alderspsykiatri Med flere…

Kompleksitet Mangfoldig, variert, og tverrfaglig (Karina Aase) Mangfoldig, variert, og tverrfaglig Avhengigheter og interaksjoner Omgivelser og rammebetingelser i endring – krav og ressurser uforutsigbare Fordrer tilpasningsevne Ergo stor kompleksitet Karina Aase er professor i pasientsikkerhet ved universitetet i Stavanger

Faglig råd; psykisk sykdom hos eldre Under utarbeidelse av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Prinsipper Alderspsykiatri er tredjelinjetjeneste Eldre er som andre voksne Stor utfordring Demografisk Faglig Samhandling Spørreundersøkelse om eldre i spesialisthelsetjenesten: stor variasjon Praktisert aldersgrense 65 år Egne team for eldre i DPS

Eldre er en naturlig målgruppe for DPS. Alderspsykiatrien har spissede funksjoner. Ambulante tjenester og god samhandling i hele behandlingskjeden må vektlegges.

Alderspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste Pasienter 65+ med alvorlig psykisk sykdom Alvorlig depresjon Psykosesykdom Sammensatte sykdommer og/eller omfattende medikamentell behandling Pasienter med demens og alvorlige nevropsykiatriske symptomer (NPS) Yngre pasienter med uavklart demensdiagnose eller mistanke om kognitiv svikt på nevrodegenerativt grunnlag Demenssykdom med behov for spesialistkompetanse (DLB, PDD, FTLD) Pasienter over 65 år med alvorlig psykiatrisk lidelse fra tidligere, når samtidig somatisk sykdom eller høy alder gjør alderspsykiatrien hensiktsmessig