Utkast til forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap og verdensarvområder – hvordan vil denne fungere hos oss? Arne Farup, rådgiver hos Fylkesmannen i Nordland
Nordland UKL Blomsøy-Hestøy og Skålvær fjordlandskap i Sørfold kommune avtaler med 2 foretak UKL Engan-Ørnes og Skålvær øylandskap i Alstahaug kommune (Helgelandskysten) avtaler med 9 foretak Vegaøyan verdensarvområde UNESCO’s verdensarvliste i 2004: «Bærekraftig levemåte i ugjestmildt øyrike» avtaler med 14 foretak
Dagens forvaltning av UKL i Nordland forvaltningsplan + skjøtselsplaner for biomangfold soner med foreløpige/endelige satser per dyr/dekar alle som kan løse prioriterte oppgaver får tilby sine tjenester flerårige avtaler for årlige tilskudd til skjøtsel andre tiltak iverksettes i hht årlige planer og budsjett dialog med kommuner, grunneiere/foretak o.a. veiledning av foretakene vedtak og klagerett ved alle tilskudd
Dagens forvaltning av Vega verdensarv flerårige avtaler for årlige tilskudd til beiting og slått soneinndeling med foreløpige/endelige satser per dyr/dekar vedtak og klagerett ved alle tilskudd
Dette gir i dag, bl.a.: målrettet forvaltning medvirkning forutsigbarhet likebehandling rettssikkerhet
Jordbruksoppgjøret 2014 Utredninger med sikte på forenkling: Gjennomføre en helhetlig utredning av miljø-virkemidlene under miljøprogrammene til jordbruksoppgjøret 2015 med sikte på: målretting og forenkling for miljø, næring og forvaltning, redusere antall støtteordninger og øke formålseffektiviteten ved virkemiddelbruken
Jordbruksoppgjøret 2015 Utvalgte kulturlandskap og verdensarvområdene: Det skal høsten 2015 utarbeides forskrift for den nye ordningen, og enkelte representanter fra fylkesmennene kan bli trukket med i arbeidet.
Evalueringen av UKL (2014) Østlandsforskning: «frivillighet og frivillige avtaler er viktig og må videreføres som prinsipp for satsingen. Det er i tråd med intensjonene som lå til grunn for denne ordningen, og dens vektlegging av frihet og lokal tilpasning» Direktoratene: «Prinsippet om frivillighet og frivillige avtaler er godt mottatt av grunneierne, fungerer godt og bør videreføres. Vi opprettholder vår anbefaling til fylkene om å inngå avtaler med grunneiere/brukere med ti års varighet, og med mulighet til forlengelse»
Innspill til § 1 - Formålet med ordningen «Å styrke landbruket» bør ikke være eneste formålet for verdensarvområdene. Siden det var et poeng å slå sammen ordningene, bør de ha et felles mål. Forslag: «Formålet med tilskudd til tiltak i verdensarvområder og Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er å sikre langsiktig drift, skjøtsel, vedlikehold og formidling slik at verdiene knyttet til landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer ivaretas i samsvar med planer for det enkelte område»
Innspill til § 2 - Virkeområde § 2 avgrenser virkeområdet til UKL- og verdensarvområdene. Bør framgå klarere av forskriften hvilke tilskuddsmidler som omfattes.
Innspill til § 3 - Tildelingskriterier Skal FM og kommunen fortsatt planlegge og gjennomføre tiltak, kan ikke hele rammen forvaltes som ei søknadsbasert SMIL-ordning. FM må kunne fastsette utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner mv. for bruken av midlene. Skal avtalene videreføres, må de også omtales i forskriften.
Innspill til § 5 - Krav til søknad Felles søknadsfrist: Uhensiktsmessig og unødvendig, gir liten fleksibilitet. Krav om beskrivelse av område/tiltak, budsjett og gjennomføringsplan: Unødvendig ved tilskudd til skjøtsel i hht til skjøtselsplan og faste tilskuddssatser. Forslag til helt ny § 5: Fylkesmannen kan fastsette krav til søknad, og fastsette søknadsskjema og søknadsfrist.
Svarer forskriften på intensjonene? Jordbruksoppgjøret 2014 ville med gjennomgangen av miljøvirkemidlene bl.a. forenkle: målretting og forenkling for miljø, næring og forvaltning redusere antall støtteordninger øke formålseffektiviteten ved virkemiddelbruken Departementene ville med forskriften (mars 2016): bidra til å øke legitimiteten til ordningen sikre likebehandling gi klagerett videreføre fleksibilitet, frivillighet og dialog
Konklusjon Forslaget slik det foreligger: Speiler ikke resultatene og anbefalingene i evalueringa av UKL. Gir ikke grunnlag for å videreføre avtalene. Risikerer en helt annen forvaltning av UKL- og verdensarvmidlene: Mindre forutsigbarhet, mindre dialog og samarbeid, mindre fleksibilitet, mer byråkrati. En justert forskrift må: I større grad ta utgangspunkt i kunnskapen om dagens forvaltning. Gi reelle forbedringer av reelle svakheter. Skille mellom langsiktig skjøtsel basert på avtaler og engangstiltak. Gi FM større fleksibilitet, slik at lokale tilpasninger fortsatt kan sikres.