Hva har skjedd i Forollhogna siden området ble vernet for 11 år siden – verneverdier, næring, bosetting. Utfordringer videre Forollhognakonferansen 29. januar 2013, Vingelen Terje Skjeggedal

Bakgrunn, innhold og formål Oppdrag til ØF fra nasjonalparkstyret Skal belyse utviklingstrekk og utfordringer i Forollhogna Basert på eksisterende og tilgjengelig datagrunnlag Ingen fullstendig dokumentasjon og analyse Innspill til diskusjon om videre forvaltning av Forollhogna

Litt verneområdehistorie Forollhogna foreslått som nasjonalpark av Statens naturvernråd i 1986 (NOU 1986:13) Forslag til verneplan fra fylkesmennene i 1995 Verneplan vedtatt 21. desember 2001 Forsøk med lokal forvaltning fra 1. mai 2003 Evaluering av alle fire forsøkene (2008): Lokal forvaltning ivaretar i hovedsak de formelle kravene og oppgavene som ligger til myndigheten Direktoratet for naturforvaltning anbefaler statlige nasjonalparkforvaltere med kontorplass lokalt (2008) Stortinget vedtar høsten 2009 (i statsbudsjettet) ny modell med statlige nasjonalparkforvaltere underlagt interkommunalt nasjonalparkstyre

Befolkningsutvikling

Sysselsatte landbruk

Jordbruksbedrifter

Landbrukseiendommer

Jordbruksareal i drift

Antall kyr og sauer

Sysselsatte reiseliv

Antall fritidsboliger

Biologisk mangfold og kulturminner De største endringene skjer i landskapsvernområdene, knytta til jordbruksdrift, seterbebyggelse og setervoller, som nettopp er et av formålene med vernet Endring i bruk fører til endring i vegetasjon og landskap: naturen er alltid dynamisk Verneforskriftene tillater ikke inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, altså et statisk bilde Fortsatt drift er helt avhengig av grunneiernes interesse

Blir verneverdiene i Forollhogna ivaretatt? Nasjonalparken: Ja, med noen uttak, som stien opp til Forollhogna Landskapsvernområdene: Ja/nei SNO rapporterer at verneverdiene her er trua pga. motorisert ferdsel, vegbygging/standardheving og byggevirksomhet Mye av denne aktiviteten er knytta til jordbruksdrift og dermed en forutsetning for å opprettholde verneverdiene Naturforvaltning, landbruksdrift og kulturminneforvaltning må ses i sammenheng Både kunnskapsgrunnlaget og politikken for landskapsvernområder er lite utvikla

Vern og lokalsamfunnsutvikling? Verneverdien i Forollhogna har blitt til i et samspill mellom natur og samfunn Fortsatt bruk og skjøtsel er avhengig av befolkningsgrunnlag og næringsutvikling Verneområdene er en kilde for opplevelse og rekreasjon også for de bosatte Muligheter for naturbasert reiselivsutvikling Hvordan både ivareta verneverdiene og få til økonomisk verdiskaping?

Utfordringer framover Hovedutfordring: Utvikle en forvaltningspraksis som kombinerer natur-, kulturminne- og landbruksforvaltning og stimulerer til naturbasert næringsutvikling På kort sikt: utvikle forvaltningsmodellen Nasjonalparkstyret (NP): bør ha få, store og prinsipielle saker Styrke samarbeidet mellom NP og kommunene, både ved det administrative kontaktutvalget og jevnlig kontakt ellers Stryke samarbeidet mellom alle forvaltningsaktører (som SNO, fylkesmann, fylkeskommune, fjellstyrene) og rettighetshavere, brukerinteresser og lokalbefolkning, både gjennom faglig rådgivende utvalg og kontakt ellers