Hvordan fungerer de?

Plantecelle

Funksjonene i ei plantecelle. Planteceller: Planteceller består av en cellevegg, en cellemembran, en cellekjerne, mitokondrier, grønnkorn og et saftrom. Hva er celleveggen? Celleveggen er et stivt lag som beskytter cellen. Den holder også på cellens form. Hva er cellemembranen? Cellemembranen er en beskyttende hinne. Den har mange små hull, som små partikler kan komme gjennom, mens partikler som er for store, blir stående og stange i veggen. Men om partiklene derimot er nyttige, kan celleveggen åpne spesielle «dører», for å slippe dem inn. Når cellemembranen blir nødt til å bruke ekstra energi for å få store partikler inn eller ut, kalles det aktiv transport. Cellemembranen kan altså selv velge hvilke stoffer dem vil slippe gjennom. Stoffer som er viktige for at cellen skal kunne overleve slippes inn, mens stoffer som kan være skadelige og farlige for cellen, stenges ute. Man sier derfor at cellemembranen er halvt gjennomtrengelig. Cellekjernen Cellekjernen har en egen kjernemembran, som beskytter den. Inne i kjernen ligger cellens DNA, arvestoffet som bestemmer bl.a. cellens utseende og oppgaver. Dette er også med på å forme hele planten.

Hva er grønnkorn? Fotosyntesen skjer i grønkornene, ved at de omdanner vann (H2O) og karbondioksid (CO2) til oksygen (O2) og druesukker (C6H12O6). Grønnkornene inneholder stoffer Klorofyll, som trekker til seg sollys, som grønnkornet trenger for å kunne utfør fotosyntesen. Hva gjør Mitokondriene? Mitokondriene er kjent som cellens «energiverk», for det er der druesukkret forbrennes, og gir cellen energi. Hva er Fotosyntese? Fotosyntesen er livsviktig for både dyr og mennesker. Det er den prosessen som omdanner CO2 til O2, som vi trenger for å puste inn. Det foregår ved at planten trekker opp vann fra jorda og CO2 fra lufta, og ved hjelp av sollyset, skjer det en kjemisk reaksjon som omdanner H2O-et og CO2-en til O2 og druesukker. Siden planten trenger sollys for å utføre fotosyntesen, skjer det kun om dagen. Her ser du formelen for hvordan dette skjer:

Fotosyntesen

Celleånding i plantecelle Celleånding Celleånding er prosessen som gir cellen energi. Dette skjer ved at druesukkeret som ble laget i fotosyntesen, blir forbrent i mitokondriene. Hvis det blir druesukker til overs, blir det lagret som stivelse i plantens røtter. Celleånding trenger ikke sollys, og kan dermed foregå døgnet rundt, noe som er veldig praktisk siden planten trenger energi hele tiden. Her ser du formelen for celleånding: C6H12O6 + O2 = H2O + CO2 ---> ENERGI

Celleånding skjer i cellens mitokondrie

Dyrecelle

Dyreceller har mye tilfelles med planteceller, men mangler cellevegg, kloroplaster og store vakuoler. I tillegg har de lysosomer. Dyreceller lager energi som glukose. Har lysomer som rengjør cellen og dreper bakterier som er kommet inn i cellen. Inni lysosomer er det enzymer som bryter ned avfallsstoffer ned i cellen. Så når vi snakker om hvordan en dyreceller er bygget opp, så er det entenkt dyrecelle vi snakker om. Dette er ikke en spesiell celle inne i et bestemt dyr. Både planteceller og dyreceller forbrenner druesukker i mitokondriene ved hjelp av oksygengass. Dette blir kalt celleånding.

Dyrecellens oppbygning Dyreceller har ikke cellevegg ( huden er f.eks. bløt og gir etter for trykk, ulikt planter ) ­ har ikke fast form (fordi de mangler cellevegg ) ­ har ikke saftrom ­ har ikke grønnkorn ( kan derfor ikke drive fotosyntese ) ­ driver ikke fotosyntese, og kan derfor ikke produsere sin egen næring.

Dyrecellens genetiske oppbygning DNA ­ arvestoff DNA ligger i cellekjernen som hos plantecellene. Hver celle inneholder en DNA­ tråd inne i kjernen som er 2 meter lang! I denne tråden ligger den genetiske koden som bestemmer utseende og egenskaper. DNA hos mennesker er organisert i 46 deler som kalles kromosomer. Mennesket har 46 kromosomer, 23 fra far og 23 fra mor. Disse ligger parvis. Ingen mennesker har likt DNA, bortsett fra eneggede tvillinger

Mennesket har 200 forskjellige typer dyreceller Cellene er bygd opp på samme måte, men har forskjellig form og størrelse. Cellene er tilpasset de oppgavene de har: nerveceller (sender signaler mellom hjerne og andre kroppsdeler) ­ blodceller ( strømmer i blodårene og frakter oksygen til cellene ) ­ hudceller ( bygger opp huden ) ­ muskelceller ­ kjønnsceller ( sædceller hos mannen og eggceller hos kvinnen )

Celleånding i ei dyrecelle  Dyreceller og planteceller trenger oksygengass til å forbrenne druesukker i mitokondriene.  Alle celler trenger energi for å kunne utføre oppgavene sine.  Når druesukker og oksygengass reagerer med hverandre i mitokondriene, så dannes det vann, karbondioksidgass og energi.  Druesukkeret er "drivstoffet" som cellene får fra maten mennesker/dyr spiser. Maten vi spiser må først brytes ned til druesukker før cellene kan bruke det i celleåndingen. Druesukker + oksygengass ---- vann + karbondioksidgass + energi

Jo mer aktiv man er, jo mer celleånding foregår i cellene. Når du løper, så arbeider musklene hardt. Da går celleåndingen for fullt, og mye druesukker blir frigjort. Mye av energien som produseres i celleåndingen går til å trekke musklene sammen. Resten fører ti økt temperatur i kroppen. Derfor blir man varm. For at kroppen skal fungere normalt, må temperaturen holdes stabil. Kroppen må derfor avgi varme: 1) Oppvarmet blod strømmer gjennom huden og avkjøles i den kaldere lufta. 2) Svette avgis gjennom huden, og fordamper, slik at huden avkjøles.

Hvor stor er verdens største celle? De aller fleste celler er bittesmå og kan ikke sees uten mikroskop. Eggeplommen til en høne er et eksempel på en eggcelle man kan se uten mikroskop... Strutsen legger egg som kan veie 1,5 kilo, og her finner man verdens største celle!