Integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv. Erfaringer fra praksis Karin Hovde, Helsinki 20.mars 2007.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nåværende programmer - avsluttes 2005 Mental helse (26 mill kr) Helse og samfunn (22 mill kr) Helsetjeneste og -økonomi (17 mill kr) Pasientnær klinisk.
Advertisements

Medvirkning til utvikling Anja Kildal Gabrielsen, LO www. fellestiltak
Samarbeid om europapolitisk deltakelse Gunn Marit Helgesen Leder i internasjonalt fagpolitisk utvalg Oslo,
Rapport av markedsundersøkelse
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
Erfaringer og erkjennelser fra praktisk likestillingsarbeid i Steinkjer kommune Karin Hovde, KUN senter for kunnskap og likestilling.
Tina Åsgård, kvinnepolitisk leder i SV
Hva er planlegging? Hva mener vi med begrepet bærekraftig planlegging?
Fylkeskommunens rolle og innretning på folkehelsefeltet
eksempler på HMS-faktorer:
Tre påstander  Internasjonalt, i ILO og FN har Norge markert seg som en forkjemper for urfolks rettigheter.  I Norge er det en bred erfaring, både faglig.
Embetsoppdrag 2004 Resultatområde Regional planlegging Resultatkrav: Fylkesmannen skal påse at nasjonal politikk formidles og ivaretas i behandlingen av.
Folkehelsestatistikk – muligheter, hensyn, begrensninger
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
SFTs syn på kompetanse, moral og standard hos aktørene i farlig avfallsbransjen. Harald Sørby seksjonssjef.
Oversikt over rammeplanene Ulikheter
Ny plandel i plan- og bygningsloven. 2 Miljøverndepartementet februar 2008 Ny plandel i PBL Ny plandel av plan og bygningsloven Lovforslaget lagt fram.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Presentasjon 2008 Bakgrunn Livskraftige kommuner –Samarbeidsavtale KS og Regjeringen ved Miljøverndepartementet.
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Er det behov for et regionalt senter for inkludering og mangfold i Møre og Romsdal?
Klima- og bærekraftstrategier i DK Status Framtidens Byer – 4 departementer, 13 bykommuner – intensjonavtale : Areal og transport Stasjonær energi.
13 En verden uten grenser.
Viktige styringssignaler for folkehelsearbeidet - Involvering og innovasjonsledelse Monica Fleisje, Akershus fylkeskommune.
Regional transportplan Agder
Ungdomstiltak Tiltak mot fattigdom blant barn, unge og familier Drevet med tilskudd fra kap. 857 post 60 ”Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn.
"God bagasje på livets reise."
Likestillings- og diskrimineringsombudet 13. juni 2014
Nasjonalt forventningsbrev Statens forventninger/erfaringer
Av: Anette Helene Smørdal
Nytt dobbeltspor Oslo – Ski Follobanen
Interesseorganisasjoner som inkluderer hele befolkningen Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rådgiver Gro S. Lopez.
Regjeringens arbeid med samisk språk
GAMBIA 2010 Likestilling og likeverd mellom kjønnene i Gambia.
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
KOSTRA og miljødata og rapportering Julie L. Hass Seksjon for miljøstatistikk, SSB.
Rammeplanen i barnehagene i Re og Hof! Etterutdanningsprogram.
SAMTALEN I BARNEHAGEN – det handler om mer enn rosa og blått.
Arbeidsmiljøet angår alle. Bra for både deg og din bedrift. Samarbeid, ledelse og medvirkning Hva kan ESENER fortelle om om arbeidsgivers ledelse og arbeidstakers.
Sosial ulikhet i Norge Fattigdom i Norge handler ikke om mangel på mat eller tak over hodet Den handler om systematisk ulik fordeling av viktige goder.
Kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning rådgiver Geir Davidsen
1 Fylkesplan for Østfold med fokus på klima og energi Fylkesplan  Tre grunntemaer  10 satsingsområder  6 mål og indikatorer for miljø Levekår.
Ståstedsanalysen. Udir.no - Skoleporten - Ståstedsanalysen.
NVF-seminar Forvaltningsreformen og samferdsel Plan- og beslutningsprosesser KVU/KS1-prosesser og planprosess etter plan- og bygningsloven Marit Winther.
Deltakelse i europapolitisk samarbeid. Hvorfor engasjere seg? Intensjonen med å delta i europeisk regional- politikk på kort og lang sikt er å bidra i.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Hedmark fylkeskommune Presentert for UFT på høstmøtet , Trysil Hotell.
s. 1 Konsekvensutredning og naturmangfoldloven rådgiver Geir Davidsen
Øygarden kommune Driftstilpasningsprosjekt 2013.
Den naturlige skolesekken Utbygging av Fossum Bruk.
Sammen for bedre: LEVEKÅR INKLUDERING NÆRMILJØ PSYKISK HELSE AKTIVE ELDRE
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Innbyggerundersøkelsen 2013 Innbyggerdel Innbyggerundersøkelsen.
Avfallshåndtering Som et eksempel på begrepet bærekraftig utvikling Ekskursjonsted og læringsarenaer.
”Nasjonal arealpolitikk med vekt på hyttebygging og forhold stat-kommune” FNF – samling 29. August 2006 Seniorrådgiver Olav Stav Planavdelingen Kommunalseksjonen.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Avd. for helseopplysning - SiA
Halvard Berg fylkesprosjektleder 3. mars 2017
Bærekraftige produktvalg
KS 10 råd 10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM
Felles europapolitisk arbeid gjennom
Ung i Buskerud 2017 Lampeland 26. januar 2017.
Kulturminneforskning i et miljøforvaltningsperspektv
Miljøperspektivet i FNs bærekraftsmål
Jevnaker kommune, May-Britt Nordli
Stian Biong Fagsjef Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid
Pakkeforløp Psykisk helse og rus Vegen vidare
Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner
Tillitsvalgte og verneombud - vår rolle i omstillingsprosesser
Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Utskrift av presentasjonen:

Integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv. Erfaringer fra praksis Karin Hovde, Helsinki 20.mars 2007

Strategi: Likestillingsloven §1a offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder.

Mainstreaming - en omstilling ” Finding the answer is relatively easy; doing the answer is frequently impossible” Pfeffer(1998) Kritiske suksessfaktorer: Implementering Organisering

”Trappan” Svensk systematikk for integrering av likestillingsperspektiv Grunnleggende forståelse Undersøk forutsetningene Planlegg og organiser Utforsk virksomheten Kartlegg og analyser Formuler mål og tiltak Gjennomfør tiltak Følg opp resultat 8

Hvordan? Strategi Hva? Likestillingsmål Hvorfor? Teori

Likestilling I kommunen: Personal/organisasjon Tjenester Politisk Samfunnet I bedriften: HR/ personal

Hva betyr likestilling i Miljøverndepartementet? Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold Friluftsliv Kulturminne og kulturmiljø Overgjødsling og oljeforurensing Helse- og miljøfarlige kjemikalier Avfall og gjenvinning Klimaendringer, luftforurensning og støy Internasjonalt miljøvernsamarbeid og miljøvern i polarområda Regional planlegging Kart og geodata

Kjønnstest Er området personretta? Påvirker det hverdagen for deler av befolkningen? Er det forskjell på kvinner og menn på området?

Hva betyr likestilling i Miljøverndepartementet? Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold Friluftsliv Kulturminne og kulturmiljø Overgjødsling og oljeforurensing Helse- og miljøfarlige kjemikalier Avfall og gjenvinning Klimaendringer, luftforurensning og støy Internasjonalt miljøvernsamarbeid og miljøvern i polarområda Regional planlegging Kart og geodata

Ulike områder Overordnet – eks nasjonal transportplan Avgrenset – eks barn og ungdom i forbrukersamfunnet Tilskuddordning – eks tilskudd til viltformål, verdiskapingsprogram

Vurdering av et område Hvordan er representasjon og medvirkning på ulike nivå? Innhold og fokus: Hva handler dette om? Er det forskjell mellom kjønn på området? Ressursfordeling: Hvem får hva? Konsekvenser: Får dette ulike konsekvenser for kvinner og menn. Hva må tas hensyn til? Hva må vurderes? Hva trenger vi å finne ut av?

Tilskuddsordningen ”Ungdomstiltak i større bysamfunn” Mål: å bedre oppvekst- og levekår for ungdom i større bykommuner. Figur 1: Kjønnsfordeling av målgruppa for prosjektene

Til prosjektene som involverte bare gutter ble det bevilget kr Til prosjekt rettet mot jenter ble det bevilget kr Tilskuddet for gutteprosjekt utgjør i gjennomsnitt ca. kr. 900 pr. hode. Tilskuddet for jente prosjekt utgjør ca. kr. 700 pr. hode. ”…Vi vet at det er mange jenter der ute som har behov for å komme seg ut av et negativt miljø, men vi vet ikke hvordan vi skal fange dem opp…”

Søkere til samisk utviklingsfond

VSP Rein: Prosentvis kjønnsfordeling i de ulike posisjoner i prosjektorganiseringen Kvinner og menn er både like og ulike. Kjønn ikke noe vi er, men noe vi blir gjennom sosialisering. Fokuserer på betydningen av kjønn i ulike sammenhenger.