Ny tid – nye roller Høyesterettsadvokat Bjørnar Eilertsen NSFs nasjonale Jordmorkonferanse september 2016 Advokatfirma Eilertsen Postboks Sandvika Mobiltlf.:

Utgitte titler

DISPOSISJON A. Lyd- og billedopptak samt bruk av sosiale medier i helsevesenet B. Ny pasientjournallov fra – viktig døråpner for jordmødre og annet helsepersonell C. Krav om elektronisk journalføring blant jordmødre fra D. Arianson-utvalgets forslag – store lovendringer i vente…

Tilgang til pasientopplysninger via Internett  Teknologipositivt syn fra regjering og andre – Pasientjournalloven, økt elektronisk samhandling mv  Store sykehus med pasientjournal tilgjengelig på nett:  OUS og Sykehuset Østfold –  Alle helseforetak i Helse Sør-Øst: utprøver deler av elektroniske journaler  Fra timeavtaler på nett (2008), via epikriser (2013), polikliniske notater (2014) og flere andre journaldokumenter (høsten 2016)  Vant pris for «Årets e-Helsebegivenhet» under 2010-konferansen Healthworld  Utfordringer for personvernet:  Journaler med opplysninger om flere personer (samtykkeproblematikk, sladdingsfunksjon)  Tilgangssikkerhet til systemet

Kommunikasjon med brukere på nett  Egen «Norm for informasjonssikkerhet» pr med «Veileder i bruk av sosiale medier i helse-, omsorgs- og sosialsektoren, versjon 2.0» med anbefalinger til arbeidsgiverenNorm for informasjonssikkerhetVeileder i bruk av sosiale medier i helse-, omsorgs- og sosialsektoren, versjon 2.0  Forutsetter trygg kommunikasjon på trygge elektroniske plattformer  Kommunikasjon på sosiale medier (Facebook, Instagram, Snapchat mv) er ikke en slik trygg plattform for sensitive helseopplysninger – utfordrer personvernet:  Problemer med taushetsplikt – innsyn i opplysningene  Problemer med informasjonssikkerhet – hacking, overvåkning  Problemer med identifikasjon – hvem skriver/snakker du egentlig med?

Video-, lyd- og billedopptak i behandlingssituasjoner Er helsepersonell «fritt vilt»?  Oppleves som et gode, en rettighet, noe positivt hos pasienter/pårørende at de får anledning til å ta video-, lyd- og/eller billedopptak  Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiveren å beskytte de ansatte, og spesialisthelsetjenesten/ helse- og omsorgstjenesteloven pålegger arbeidsgiver ansvar for tilrettelegging for god, omsorgsfull helsehjelp  Men arbeidsgivers myndighet strekker seg ikke dit at det kan pålegge pasienter/pårørende ikke å offentliggjøre lyd/video/bilder de selv har tatt  Helsepersonelloven § 16 pålegger arbeidsgiver å legge til rette for at helsepersonellet kan opptre forsvarlig  Betydning av helsepersonelloven § 4 - forsvarlighetskravet:  Jordmor føler seg ubekvem – påvirker behandlingen ?  Påvirker kommunikasjonen?  Frykter redigering/kommentarer/offentliggjøring  Tidsspille/unødig tidsbruk  Forholdet til øvrige pasienter – deres rett til konfidensialitet/ personvern  Praktisk beste løsning: retningslinjer for institusjonen/behandlingsstedet  Betydningen av helseforetakets/behandlingsstedets egne retningslinjer  Helsepersonellets egen vurdering av faglig forsvarlighet- overordnet alle retningslinjer  Hvem har myndighet til å beslutte nekting, hvem effektuerer/gjennomfører

Eksempler på problemstillinger knyttet til nettbruk  Skal ansatte ha anledning til å publisere bilde eller personopplysninger om en pasient på internett hvis pasienten samtykker?  Skal man ha forbud mot lyd- og billedopptak fra behandlingssituasjoner?  Skal man ha åpen adgang for pårørende til lyd- og billedopptak?  Eksempel på en lege som ikke anonymiserte godt nok: paa-facebook/a/ /

Ny pasientjournallov  Innført fra  Tidligere helseregisterlov av 2001 ble oppdelt i 2 nye lover:  Pasientjournalloven av nr 42  Helseregisterloven av nr 43  Pasientjournalloven regulerer de behandlingsrettede helseregistre – registrering og behandling av opplysninger i sammenheng med helsehjelp (primærbruken)  Helseregisterloven regulerer de ikke behandlingsrettede helseregistrene – bruk til statistikk, helseanalyse, forskning, planlegging, styring mv  Viktig bestemmelse for helsepersonell i § 21:  § 21.Personopplysninger fra Det sentrale folkeregisteret Den databehandlingsansvarlige kan innhente personopplysninger fra Det sentrale folkeregisteret når dette er nødvendig for å oppfylle den databehandlingsansvarliges plikter etter loven. Dette gjelder uten hensyn til om opplysningene er underlagt taushetsplikt etter folkeregisterloven.  Gir anledning til å innhente opplysninger om “foreldreansvaret”. Tidligere forbud opphevet.  Tillater virksomhetsovergripende pasientjournaler - samarbeidende helsetjenester kan journalføre ett sted, se pasientjournalloven § 9  Krever skriftlig samarbeidsavtale  Tillater samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Krav om elektroniske pasientjournal fra Ny IKT-standardforskrift fra (Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten av nr 853) § 3.Krav om elektronisk behandling av helseopplysninger Behandlingsrettede helseregistre skal føres elektronisk. Dersom det i enkelttilfeller ikke er mulig å registrere opplysningene elektronisk, kan de dokumenteres på annen måte inntil de kan registreres elektronisk. Særskilte krav til funksjonalitet ved i programvaren og ved meldingsutveksling, se §§ 5 og 6 Nettstedet ehelse.no som inngangsport og informasjonskanal som skal understøtte utviklingen innen e-helse i Norge: Helsekort for gravide – et stykke frem i tid – inntil da – føring manuelt med innscanning Adgang til å søke om unntak for inntil 1 år, se for eksempel samtlige Fotterapeuter på 2%20Innvilgelse%20av%20unntak%20fra%20krav%20om%20elektronisk%20behandling%20av%2 0helseopplyninger% _2_1.pdf

Arianson-utvalget – kommer… Arianson-utvalget (NOU 2015:11 - Med åpne kort) – På høring fra november til  Innføre samme plikt for kommuner til å melde fra om uønskede hendelser, og varsle om alvorlige hendelser, som i dag gjelder for helseforetak (sykehus) etter speshtjl §§ 3-3 og 3-3a  Plikt til å tilby pasienter/ brukere/ pårørende møter etter alvorlige hendelser, første innen 1 døgn.  Pasienter/ brukere/ pårørende bør også få melde fra om uønskede hendelser, og varsle tilsynsmyndigheter.  Styrke pasientinvolvering i oppfølging av tilsynssaker. Egen side på med informasjon ved uønskede hendelser mv.  Understreker politiets selvstendige vurdering, før og etter råd fra tilsynsmyndigheter. Informasjon fra Politiet til pårørende om at saken forelegges helsemyndigheter for uttalelse, og uttalerett.  NB ! Innføring av et uttrykkelig krav i Internkontrollforskriften (forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten) til å følge opp alvorlige hendelser.  Diskuterte også å gjøre det lettere å straffe helsepersonell. Vurderte eget «Helsekrim».  Straffeforfølging har liten plass/rolle i pasientsikkerhetsarbeidet i Norge og Norden. Fare at frykt for straff kan skape for defensiv holdning hos helsepersonell.  Undersøkelseskommisjon (Havarikommisjon) i helse- og omsorgstjenesten (10 av 14 fraråder, Høie innfører likevel?)