A1a: Sammenheng i tekst

Hva en tekstlingvistikk? Den delen av grammatikken som sier oss noe om hvordan tekster henger sammen og gir mening. Handler om alle de kunnskapene vi har om tekster og ”verden” som vi bruker når vi leser en tekst.

Kunnskap om tekstlingvistikk er viktig......for å gi veiledning på tekster …for å vurdere tekster som lesetekster …for å tolke skjønnlitterære tekster Koherens

Tekstens tre funksjoner Tekstuell funksjon (det språklige, tekstlige) Ideasjonell funksjon (innholdsmessige) Relasjonell funksjon (mellommenneskelige)

Fire grunnleggende teksttyper Beskrivende (klassifisering og ordning) Argumenterende (motsetninger) Forklarende (årsak – virkning) Fortellende (tid og handling)

Koherens Underliggende betydningsmessig sammenheng mellom tekstelementer Sammenheng på meningsplanet

Sammenheng i større tekstdeler (makrostruktur) Sammenheng mellom overskrift - innledning - hoveddel - avslutning Avsnittsmarkering «Rød tråd – overordnet sammenheng Sjangerskjema? Intertekstualitet?

Sammenheng mellom mindre tekstdeler Kohesjon: Sammenheng som uttrykkes eksplisitt språklig gjennom tekstbånd To hovedtyper av tekstbånd: Setningskoplere og referentkoplere

Ulike setningskoplinger Å knytte fakta til fakta (additivkopling) Å uttrykke motsetninger (adversativkopling) Å uttrykke alternativer (alternativkopling) Å markere årsaks-virkningsrelasjoner (kausalkopling) Å organisere teksten etter tid (temporalkopling)

Teksttyper og sammenbindingskonjunksjoner Addisjon (og) -> beskrivende Kontrast (men) -> argumenterende Implikativitet (fordi) -> forklarende Temporalitet (så) -> fortellende

Referentkopling Leksikalske koplinger:  Sammenhengen skapes ved at ord og ordgrupper (fraser) fra samme betydningsområde koples sammen Grammatiske koplinger:  Sammenhengen skapes ved bruk av grammatiske kategorier

Leksikalske koplinger Repetisjon Synonymi Antonymi Hyponymi Ellipse

Grammatiske koplinger Sammenheng ved hjelp av pronomen Sammenheng ved hjelp av substantivets bestemte form  Tema – rema  Er det samsvar mellom tematiseringene på setningsplan og tekstens overordna idé?

Sekvenskobling – metatekstuell funksjon Fungerer som tekstordnere  for det første, for det andre  i tillegg til  Jeg skal nå gå over til  Som jeg var inne på tidligere som nevnt

Min mening om barn og idrett Det er at jeg synes at barn skulle få bestemme hvilken idrett de vil ha. Som foreks. Mange synes at is hockey er dyrest men nattorientering er dyrere. Også mener det at ”HOCKEY” er en farlig sport, Men etter en statistikk viser det seg at Fotball er mer skadelig på visse vis. I Norge er det fotball som er mest populært. Jeg synes at noen burde prøve noen annen idrett. Jeg synes NRK burde skjerpe seg noe inn i granskauen. I Sportsrevyen er det jo nesten bare fotball. De burde kalle sportsrevyen for fotballrevyen. Jeg spiller både ishockey og fotball, og synes det er kult. Jeg oppfordrer alle barn til å drive med idrett. Det gir deg både venner og kondisjon.

Argumenterende Lars selger bruktsykler. Han vil tjene penger Lars vil tjene penger. Han selger bruktsykler. Lars selger bruktsykler fordi han vil tjene penger Lars vil tjene penger. Derfor han selger bruktsykler.

Tekstlingvistikk og tolkningslære Kåre kjører drosje om kveldene. Han jobber som lærer.

Oppgave Ta for deg elevteksten «Dag» Hvordan behandler eleven kjent og ny informasjon? Har teksten avsnittsinndeling? Hvordan fungerer i så fall den? Hvordan har eleven fått til sammenheng mellom setningene? Hvilke tekstbindingsmekanismer brukes?  tidsmarkører  gjentakelser  frampek  temasetninger som utdypes  ulike typer referansebinding og setningsbinding