Panorama Vg1 Kapittel 9 Norrønt og moderne norsk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre greie for likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk © Gerhard Munthe/Foto: O. Væring

Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 9 Norrønt og moderne norsk Norrønt språk Språket som ble brukt i Norge for 1000 år siden Fins fortsatt spor etter dette språket i dagens norsk Perioden, 1000 – 1200, en blomstringstid i Norge – Litteratur, arkitektur, bildekunst, tekstil, smykker osv. – Mye kontakt med bl.a. Storbritannia, Island, Færøyene og Spania –  Politisk, kulturell og økonomisk storhetstid Også blomstringstid for det gamle norske språket; gammelnorsk eller norrønt -Norrønt språk -Særtrekk ved norrønt språk -Norrøne setninger og moderne norske setninger -Norrønt er et kasusspråk

Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 9 Norrønt og moderne norsk Særtrekk ved norrønt språk – Mange av ordene fra norrønt, finner vi igjen i dagens norsk (ser eks. side 259) Kalles arveord Ord som har kommet inn i språket senere = importord Mange importord fra mellomlavtysk, språket til hanseatene (fra ca 1250) -Norrønt språk -Særtrekk ved norrønt språk -Norrøne setninger og moderne norske setninger -Norrønt er et kasusspråk

Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 9 Norrønt og moderne norsk Norrøne bokstaver og norrøn uttale – De fleste bokstavene er som i dagens norsk, men noen skiller seg ut Se eksempler side 260 – Bokstavene tilsvarer lyder vi finner i andre språk, som engelsk th f.eks. – Også flere av vokalene enn i moderne norsk som har aksent: á, é, í, ó, ú, ý og ´ø Aksent viser at de hadde lang uttale – Bokstaven å fantes ikke i norrønt, den kom inn i norske språket på 1900-tallet -Norrønt språk -Særtrekk ved norrønt språk -Norrøne setninger og moderne norske setninger -Norrønt er et kasusspråk

Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 9 Norrønt og moderne norsk – Bokstavene ble i hovedsak uttalt som i dag, men noen variasjoner Bokstaven f uttalt som v når den stod inne i et ord (eks. hafa) og i slutten av ord (eks. haf). Uttalt som f når den stør først i ord Lydene kj og skj (f.eks. i kinn og ski) fantes ikke i norrønt. Konsonantgruppene ki og ski uttalt uten j-lyd Fantes ikke tjukk l eller skarre-r -Norrønt språk -Særtrekk ved norrønt språk -Norrøne setninger og moderne norske setninger -Norrønt er et kasusspråk

Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 9 Norrønt og moderne norsk Norrøne setninger og moderne norske setninger – I moderne norske setninger er det fast rekkefølge på ordene Endrer vi på rekkefølgen, får setningen ny betydning (se eks. side 261) – I norrønt kan ordene ha ulik rekkefølge uten at betydningen endres Ikke ordenes plassering men hvilken funksjon de har som er avgjørende Ordene får bestemt grammatisk ending etter hvilken funksjon de har i setningen -Norrønt språk -Særtrekk ved norrønt språk -Norrøne setninger og moderne norske setninger -Norrønt er et kasusspråk

Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 9 Norrønt og moderne norsk Norrønt er et kasusspråk – At norrønt var et kasusspråk er nok den største forskjellen fra moderne norsk F.eks. at ordene får ulike endinger etter hvilken funksjon de har i setningen, har med kasus å gjøre (kasusendinger) Fire kasus i norrønt: nominativ, akkusativ, genitiv og dativ Se eksempler side Norrønt språk -Særtrekk ved norrønt språk -Norrøne setninger og moderne norske setninger -Norrønt er et kasusspråk