Om reguleringer Randbemerkninger til Baldwin, Cage and Lodge: Understanding Regulation Forelesninger i lovgivningslære H 15 Professor Inge Lorange Backer.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO EØS og det politiske handlingsrom til å drive tjenesteyting med egne offentlige ansatte Sørmarka 13. januar 2011 Hans.
Advertisements

Helseøkonomi Forelesning nr. 8.
Ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov
Vil Basel II gi oss en tryggere banksektor? Konsekvenser for finansiell stabilitet Orienteringsmøte om Basel II, Arne Skauge Finansnæringens Hovedorganisasjon.
Hva er god kvalitet i eldreomsorgen? Faglig Forum for helse og sosialtjenesten, Oslo juni 2003 Politisk rådgiver Roger Iversen, KRD.
4.4 Immaterialrett Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
Velferdsøkonomi Forelesning nr. 4.
Internasjonal engelsk Verdens mest brukte språk. Verdens mest brukte språk. Gode engelskkunnskaper åpner nye muligheter, gjør livet lettere og gir selvtillitt!
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
EIERSKAP Behov og muligheter for politisk styring av selskaper og samarbeid i kommunene Bent Aslak Brandtzæg, Terje Kili og Ailin.
Helsemyndighetenes arbeid med folkehelse. Myndighetene har det overordede ansvaret for folkehelsa Dette ansvaret skjer på en rekke områder: –Lover knyttet.
Ufullkommen konkurranse I kapittel 5 ser vi på markedsformer som ligger mellom fullkommen konkurranse og monopol. Det betyr at vi nærmer oss virkeligheten..
Valget mellom lov og andre virkemidler Lovgivningslære 13/10-15 Inge Lorange Backer.
Linn Herning Rådgiver i For velferdsstaten En offentlig sektor for framtida: mål – eller mening? - Hvordan utvikle offentlig sektor samtidig som man utkjemper.
Prioriteringsutvalget og de gamle Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT
KS si rolle som medlems- og interesse- organisasjon Arbeider for styrking av lokaldemokratiet og best mulige rammevilkår for kommunene Formidling av fakta-
Diktatur I diktaturer er det viljen til én person eller en liten gruppe som bestemmer politikken. Et slikt fåmannsstyre kaller vi ofte for oligarki. Når.
Bærekraftig utvikling Viktige prinsipper for handling (fra Nasjonalbudsjettet): – Rettferdig fordeling (nåværende og fremtidige generasjoner) – Internasjonal.
Enorme forskjeller BNP og HDI BNP måler produksjonen i samfunnet, og ikke hvor bra befolkningen har det (selv om det er en sammenheng mellom BNP og velferd).
Praktisk og lønnsom innretning for arbeidsgiver v/ advokat Pål Kleven
Det kommunale og fylkeskommunale risikobildet
Kap 6: Demokrati - Styreform og levesett
”Hvem bygger ut nye barnehageplasser – kommunalt eller privat
Fritid med Bistand V/ Seniorrådgiver Anders Midtsundstad
Intern kontroll i regnskapsprosessene
Brukerorientering og rettigheter i elektronisk forvaltning
Nye eierskaps- og driftsformer i tannhelsetjenesten Forprosjekt
Hvordan sikrer kommunen langsiktig økonomisk styring?
Årsaker til og funksjoner av ny lovgivning
Lovgivningslære – JUS 5502 Introduksjon
Allment om rettighetsperspektivet og rettssikkerhetsidealet
Samfunnsmessige utfordringer ved økt hyppighet av naturulykker i Norge
Kapittel 11 Individ, kollektiv og den offentlige sektor
Årsaker til og funksjoner av ny lovgivning
Prosjekt for KS – presentasjon til rapport Presentert av
Årsaker til og funksjoner av ny lovgivning
Allmenningens tragedie
Introduksjon til DRI Systemutvikling, offentlig styring og demokrati
Firmanavn Forretningsplan.
Kapittel 4 Grunnleggende markedsøkonomi
Masteroppgave i forvaltningsrett/miljørett?
Valget mellom lov og andre virkemidler
Om reguleringer Randbemerkninger til
Statsbudsjettet mangler klarspråk. Eksempler fra delen «Hovedtrekk».
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Styring av IKT - eksempelet personvern
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Høst 2017
I: Jus som ramme for beslutningssystemer i
En forskningsstudie utført av SINTEF og advokatfirma Schjødt
Prosjekt for KS – presentasjon til rapport Presentert av
EIERSKAP politisk styring av selskaper og samarbeid i kommunene
Markedsmakt: Monopol og Monopsoni
Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg
Kapittel 14 – Valg av valutakursregime
Den skandinaviske modellen – et skjørt politisk kompromiss eller et stabilt økonomisk system? Kalle Moene.
Kurs for nye hovedtillitsvalgte
LMK - den rene motorhistoriske kulturorganisasjon!
Kurs i mikroøkonomi Førstelektor Ivar Bredesen
Arbeiderpartiet - Høyre
7 Økonomi og miljø Er forurensning en kostnad? Hvorfor ikke ha totalforbud mot forurensning av luft, jord og vann? Hva har økonomer å bidra med i forurensningsdebatten?
Etikk i kommunesektoren 7. mars 2018
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
10 Konjunkturledigheten
Rettslige aspekter ved informasjonsinfrastrukturer og semantisk interoperabilitet Dag Wiese Schartum.
Firmanavn Forretningsplan.
Velkommen til foreldremøte
Vedtatt av styret i Landbrustjenester Hedemarken
Dag Wiese Schartum, AFIN
Strategisk kompetansestyring i kommunene
Utskrift av presentasjonen:

Om reguleringer Randbemerkninger til Baldwin, Cage and Lodge: Understanding Regulation Forelesninger i lovgivningslære H 15 Professor Inge Lorange Backer

Tema: regulering eller lovgivning «Regulation» - hva er det? – Regulering av næringsvirksomhet: produksjon av varer og tjenester Grenselandet mellom offentlig og privat tjenestetyting Hvordan virker reguleringen inn på økonomisk effektivitet og vekst? Hvordan sikre effektiv konkurranse? – Omfatter ikke bare lovgivningen, men også øvrige tiltak for å gi lovgivningen virkning: Forvaltningsorganer til å anvende og håndheve lovgivningen – «regulatory agencies» og deres praktisering av loven (jf. kap. 3) Hvordan kan slike forvaltningsorganer styres? – Hva slags virkemidler kan brukes i regulering av næringsvirksomhet? 2

Hvorfor regulere/lovgi? Markedssvikt – Faktiske og naturlige monopoler som tilgodeser seg selv i urimelig grad pga. manglende konkurranse – Assymetrisk informasjon – Uforutsette gevinster («windfall») – Ulemper som påføres utenforstående (eksternaliteter) – Sikring av stabilt tilbud ved variasjoner i etterspørsel – Gratispassasjerer som motvirker tilbud 3

Hvorfor regulere/lovgi? II Reduksjon av transaksjonskostnader: lovgivning i stedet for individuelle avtaler Rettferdig fordeling – av knappe goder – gjøre goder tilgjengelige også for dem med begrensete ressurser Hensyn til fremtidige generasjoner Valget mellom å lovgi eller la være: markedets ufullkommenhet mot reguleringens 4

Hva er en «god regulering»? En diskusjon mer med sikte på regulatøren enn på loven alene? Forskjellige kriterier: – Maksimering av økonomisk vekst – Klart demokratisk grunnlag – Åpen beslutningsprosess med rom for bred deltakelse – Fagkompetent beslutningsprosess Også ved verdivalg og risikohåndtering? – Tilrettelegging for effektive beslutningsprosesser 5

Årsaker til regulering Fremme allmenne interesser – Hva er en «allmenn interesse» til forskjell fra gruppe- og sektorinteresser? Fremme sektor- eller gruppeinteresser – Organiserte interesser fremfor uorganiserte Fremme interessen i å beholde politisk makt – Gjenvalg – Koalisjonsbygging Ideologier 6

Lovgivningens virkninger - begrensninger Håndhevingsorganenes oppfølging – Umiddelbar eller gradvis oppfølging av regelendringer? – Avhengige av pliktsubjektene som skal kontrolleres? – Avhengige av positiv respons fra politikere og media? – Avhengige av tilsyn eller kontroll utenfra? – Mangelfull eller inkompetent oppfølging (mangel på ressurser eller faglig kompetanse) fare for mistillit til reguleringen? Mobilisering av motstand – Manglende tillit til at lovgivningen blir stående – Manglende etterlevelse – Overtredere blir hedersmenn – Omgåelser av lovgivningen 7

Regulering av risiko Hva er risiko? Produkt av sannsynlighet og konsekvens Hvordan avdekke risiko? – Statistisk risiko – Terskeleffekter – Sovende farer – Katastrofescenarier med minimal sannsynlighet Potensiell, faktisk og opplevd risiko Tiltak mot risiko – Forebygging, tilpasning eller gjenoppretting? – Usikkerhet i risikoanslag: Bevisbyrde og føre var – Offentlig regulering eller privat tiltak (forsikring) Skal folkevalgte eller eksperter bestemme? Valg av akseptabel risiko 8