Årsaker til og funksjoner av ny lovgivning

Presentasjon om: "Årsaker til og funksjoner av ny lovgivning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Årsaker til og funksjoner av ny lovgivning
Lovgivningslære H 2017 Inge Lorange Backer

2 Generelt om årsaker til lovgivning
Et spørsmål på flere nivåer: (1) Hvorfor lovgi overhodet? Lovgivningens funksjoner: (2) Hvorfor og når en bestemt ny lov? Hvorfor en ny lovbestemmelse med det aktuelle innhold? Årsaker (1): Lovgivningens funksjoner generelt Felles «kjøreregler» i et samfunn Grunnlag for tvisteløsning – samfunnsfred Middel til samfunnsendringer Verdimarkeringer

3 Årsaker til en ny lov(bestemmelse)
Årsaker til en ny lov(bestemmelse) (spørsmål 2 og 3): et empirisk spørsmål Overordnet gruppering av årsaker: Allmenne hensyn («public interest») Interessegrupper Ideologier Konkrete årsaker Initiativ og samfunnsmessige årsaker – hvem og hva Umiddelbare enkeltårsaker og årsaksrekker Ny selvstendig lov og endringslov (lovrevisjon) Rettslige årsaker til ny lovgivning

4 Rettslige årsaker til ny lovgivning
Lex superior: Gjeldende rett åpner ikke for det resultatet som ønskes Er omtolking av gjeldende rett et alternativ? Legalitetsprinsippet: inngrep i borgernes rettssfære krever lov eller hjemmel i lov Men stadig et spørsmål om årsaken til at et slikt «inngrep» er ønskelig Folkerettslige forpliktelser Dersom norsk rett ikke fra før oppfyller de folkerettslige forpliktelsene Klarlegging av innholdet i eksisterende forpliktelser (særlig menneskerettskonvensjoner og EØS-avtalen) Nye forpliktelser: Hvorfor påtar Norge seg folkerettslige forpliktelser? Løse problemer av internasjonal karakter Motvirke norske ulemper i internasjonal konkurranse Solidaritet med andre land Støtte opp om minstestandarder Oppfølging av vedtak i internasjonale organisasjoner som Norge er tilsluttet

5 Rettslige årsaker til ny lovgivning – forts.
Forpliktelser etter Grunnloven Grl. overlater temaet til lovgivning: Tidligere Grl. § 94 (sivil- og kriminallovbok) Grl. § 8 jf. lov 13. mai 1921 nr. 2, Grl. § 120 jf. flaggl. 1898 Grl. setter en ramme og overlater utfylling til lovgivning: Grl. §§ 55, 57 og 59 (valgloven), § 87 (riksrett); §§ 112 og 119 Derogasjonsbestemmelser: Grl. § 88 (begrensning i ankeretten), § 119 (verneplikt) Uklar eller vanskelig tilgjengelig rettstilstand Kodifikasjon av ulovfestet rett Eks: Sivillovbokutvalets arbeid i tingsretten mv Språklig foreldet og spredt lovregulering Eks.: Panteloven 1980?

6 Rettslige årsaker til ny lovgivning – forts.
Ny (og uventet) rettspraksis, særlig fra Høyesterett Skjerpete lovhjemmelskrav: Fulgt opp med lovendringer: Rt s. 1217, 2011 s. 469, 2012 s U (endringer i strl. 1902) Ikke fulgt opp med lovendring (foreløpig): Rt s. 752, 2014 s. 238 (motorferdselloven og naturmangfoldloven) Uventede administrative konsekvenser: Fulgt opp med lovendring: Rt s. 414 U (asl/asal. § – varsel om tvangsoppløsning av aksjeselskap) – lov 24. juni 2011 nr. 33

7 Samfunnsforhold som årsak
Hva slags samfunnsforhold? Generelle forhold i samfunnet eller enkeltstående hendelser og fenomener? Nyoppdagete eksisterende forhold eller endrete forhold – inntrådte eller mulig fremtidige? Endringer av forskjellig karakter Gradvise eller markerte Generelle samfunnsendringer eller endringer i den regulerte situasjonen eller de operative rettsfakta

8 Hvilke forhold medfører lovgivning?
Informasjonsproblemet: hvordan blir forholdet kjent? Individuelle erfaringer («synsing»), organisasjonsmessige erfaringer, statistisk/systematisk/forskningsbasert kunnskap Enkeltstående begivenheter («hendelsesstyrt lovgivning») Indikasjon på svakheter ved den generelle regelen? Ønske om konkret rimelighet fremfor å akseptere mindre rimelige enkeltutslag av en generell regel (spørsmålet om «millimeterrettferdighet») Dagsordensetting og prioritering Konkurransen mellom lovgivningsprosjekter Finner ønsket om lovgivning gjenklang hos regjeringen/stortingsflertallet?

9 Verdioppfatninger som årsak
Endringer i verdioppfatninger over tid Eks.: Straffelovrevisjonen Endringer i verdioppfatninger etter valg og regjeringsskifte Kan også være en annen virkelighetsoppfatning Verdioppfatninger hos et bestemmende mindretall i Stortinget Er diskusjonen om «kristen formålsparagraf» et mulig eksempel?

10 «Politiske årsaker» Gjennomføring av partipolitiske programmer og valgløfter særlig etter valg og regjeringsskifte Politisk ideologi Gjenytelse for støtte Middel til å sikre gjenvalg

11 En eller flere årsaker? Årsaksbildet kan bero på lovens omfang og innhold Jo mer omfattende lov, jo oftere flere årsaker? To eksempler: Straffeprosessloven Strpl. 1981 Toinstansreformen (endringslov 11. juni 1993 nr. 80) Straffeprosesslovutvalget 2014 Vannressursloven 2000

12 Virkningene av lovgivning
Virkninger av den enkelte lov og av lovverket som helhet Konkrete virkninger og «regeltyranni» Virkninger og funksjoner Tilsiktede og utilsiktede; manifeste og latente Virkning som samsvar mellom lovens innhold og de faktiske samfunnsforhold Aktørene endrer atferd i samsvar med loven Loven tilpasses til aktørenes atferd Virkninger over forskjellige tidshorisonter Kan angivelige virkninger av en lov ha andre årsaker?

13 Forskjellige slags funksjoner/virkninger
Påvirke atferd Legge til rette for atferd – sikre forventninger Fordele goder/byrder i tråd med bestemmelsens innhold Internalisering av en norm Redusere ressursbruk for ønsket atferd eller konfliktløsning Tvisteskapende eller konfliktløsende? Ressursbruk og atferd for å omgå bestemmelsen Motiver for å unnlate etterlevelse Symbolfunksjonen (verdimarkering) Vise engasjement i et problem og gi inntrykk av løsningsvilje

14 Etterlevelse og bruk Etterlevelse: ved påbud og forbud
Grader av etterlevelse – hos den enkelte og totalt Bruk: når loven gir et tilbud – tillatelser, rettigheter, kompetanser Er ikke-bruk uttrykk for en mislykket lov? Hva betyr manglende anvendelse? Sviktende etterlevelse og håndheving Situasjonsvilkårene foreligger sjelden eller aldri Partene avtaler seg bort fra loven Partene løser konflikter i minnelighet