Den franske revolusjon

På 1780-tallet var det stor misnøye i den franske befolkningen. Landet hadde store økonomiske problemer. Sult og uår gjorde livet vanskelig for mange mennesker. Frankrike hadde tidligere vært Europas ledende makt, men nå var landet inne i en dyp krise.

Den franske revolusjon Frankrikes dårlige økonomi skyldtes at landet hadde deltatt i en rekke kostbare kriger. Kongehuset var også dyrt i drift. Mange rike franskmenn betalte ikke skatt. Maleriet viser britiske soldater som overgir seg. Frankrike hadde støttet amerikanerne i deres uavhengighetskamp, men krigen var kostbar.

Den franske revolusjon Folket i tredjestanden betalte skatt til staten. Denne fattige delen av befolkningen ble hardest rammet av uår og feilslåtte avlinger. Høye priser på mel og brød gav matmangel og sult. På 1780-tallet steg også arbeidsledigheten, og dermed fikk de fattige enda vanskeligere kår.

Den franske revolusjon Blant handelsmenn og forretningsfolk var også misnøyen stor. Disse betalte skatt, og de hadde også gitt kongen store lån. Handelsmennene og forretningsfolkene hadde likevel lite de skulle ha sagt når det kom til styringen av landet.

Den franske revolusjon På 1700-tallet var flere filosofer kritiske til hvordan samfunnet ble styrt. Man ville kvitte seg med den eneveldige kongen. Man mente at flertallet skulle bestemme. Man krevde at alle mennesker skulle ha rett til å si sin mening. Jean-Jacques Rousseau, Francois de Voltaire og Charles de Montesquieu.

Den franske revolusjon For å finne en løsning på det økonomiske uføret, innkalte kongen til stenderforsamling. Representanter for de ulike stendene skulle møtes på slottet i Versailles. Førstestanden stilte med 291 representanter, andrestanden med 270, mens tredjestanden kunne skilte med 578 representanter.

Den franske revolusjon Det oppstod snart uenigheter om hvordan stemmegivningen skulle foregå. Første – og andrestanden mente at hver stand skulle ha en stemme. På denne måten kunne de vedta det de ville. Tredjestanden mente at hver representant skulle ha én stemme. En slik ordning ville gjøre at tredjestanden fikk mest makt.

Den franske revolusjon Representantene fra tredjestanden sperret seg nå inne i en hall i Versailles. Man erklærte seg som landets nasjonalforsamling. Man skulle lage en ny grunnlov for Frankrike. Fem dager senere sluttet adel og geistlighet seg til tredjestanden. Frankrike hadde fått en grunnlovgivende forsamling.

Den franske revolusjon Folk flest håpet nå at den nye forsamlingen ville skape et mer rettferdig samfunn. Samtidig ble det også kjent at kongen var i ferd med å sende militæret mot nasjonalforsamlingen. Mange fryktet derfor at kongen ville tvinge forsamlingen til å følge hans bestemmelser.

Den franske revolusjon 14. juli 1789 stimlet store folkemengder ut i Paris` gater. Det oppstod blodige kamper. Rasende mennesker tømte våpenlagre og våpenbutikker. Ferden gikk nå mot Bastillen, et gammelt fengsel som symboliserte undertrykkelse og urettferdighet.

Den franske revolusjon Noen parisere fikk komme inn i Bastillen til forhandlinger. Tiden gikk, og folkemengden utenfor ble utålmodig. Folkemengden tok seg inn i fengselet og drepte mange av dem som arbeidet der. Folket gikk løs på fengselsmurene. Nå skulle man jevne Bastillen med jorden.

Den franske revolusjon Kong Ludvig 16. innså nå at han var i en vanskelig situasjon. Kongen valgte å godta den nye nasjonalforsamlingen. I Paris jublet menneskene. Kongen var beseiret og folket hadde fått mer makt.

Den franske revolusjon Nå opprettet man en militærstyrke som ble kalt nasjonalgarden. Nasjonalgarden skulle sørge for ro og orden, samt hindre kongen i å ta makten igjen. Man bestemte også at alle i Frankrike skulle betale skatt, også første – og andrestanden.

Den franske revolusjon Den 26. august 1789 ble menneskerettighetene vedtatt. Alle mennesker skulle ha frihet til å gjøre alt som ikke skadet andre. Alle mennesker var like for loven. Ingen skulle dømmes uten rettssak. All makt skulle ligge hos folket. Erklæringen om menneskerettighetene er gjerne sammenfattet i ordene frihet, likhet og brorskap.

Den franske revolusjon BildeLenkeRettigheter Forsidehttp://en.wikipedia.org/wiki/File:Lallemand_-_Arrestation_du_gouverneur_de_la_Bastille_-_1790.jpghttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Bønderhttp://commons.wikimedia.org/wiki/File:Jean-Fran%C3%A7ois_Millet_(II)_001.jpghttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Krighttp://en.wikipedia.org/wiki/File:Surrender_of_Lord_Cornwallis.jpghttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Tredjestandhttp://commons.wikimedia.org/wiki/File:Masurepeinte1.jpghttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Handelsmennhttp://commons.wikimedia.org/wiki/File:Lucien_Melingue_Terzo_Stato.jpghttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Voltairehttp://en.wikipedia.org/wiki/File:Voltaire.jpghttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Montesquieuhttp://en.wikipedia.org/wiki/File:Charles_Montesquieu.jpghttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Rousseauhttp://en.wikipedia.org/wiki/File:Jean-Jacques_Rousseau_(painted_portrait).jpghttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Stenderhttp://en.wikipedia.org/wiki/File:Estatesgeneral.jpghttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Avstemninghttp://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/5a/Couder_Stati_generali.jpghttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Tredjestandhttp://commons.wikimedia.org/wiki/File:Salle_jeu_de_paume_versailles_int%C3%A9rieur_1.jpghttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Ludvig 16. Opptøyerhttp://commons.wikimedia.org/wiki/File:H_P_Perrault_Prise_de_la_Bastille_(painted_1928).jpghttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Bastillenhttp://commons.wikimedia.org/wiki/File:Anonymous_-_Prise_de_la_Bastille.jpghttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Nasjonalgardenhttp://en.wikipedia.org/wiki/File:Louvre-peinture-francaise-p jpghttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Rettigheterhttp://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Declaration_of_Human_Rights.jpghttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain