Den franske revolusjon

Presentasjon om: "Den franske revolusjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Den franske revolusjon

2 MÅL: Å vite hvorfor det ble revolusjon i Frankrike
Å vite hvordan adelen mistet alle sine rettigheter, og hvordan det ble bestemt at alle skulle være like Å vite hvordan terroren spredte seg i Frankrike

3 Den franske revolusjon
På 1780-tallet var det stor misnøye i den franske befolkningen. Landet hadde store økonomiske problemer. Sult og uår gjorde livet vanskelig for mange mennesker. Vi befinner oss i Frankrike på 1780-tallet. Dette landet, som tidligere hadde vært Europas ledende makt både økonomisk, militært og kulturelt, var inne i en dyp krise. De akutte finansproblemene var en ting, sult og uår var en annen. En voksende misnøye med tanke på hvordan landet ble styrt og hvordan samfunnet var organisert, påvirket også den skjøre situasjonen som Frankrike befant seg i. Årsakene til den franske revolusjon kan sies å ha vært mange. I denne presentasjonen skal vi se på noen av de mest innlysende forklaringene på hvorfor det franske samfunnet gjennomgikk en slik forandring, samt at vi også skal se nærmere på hvordan selve revolusjonen forløp. Frankrike hadde tidligere vært Europas ledende makt, men nå var landet inne i en dyp krise.

4 Den franske revolusjon
Frankrikes dårlige økonomi skyldtes at landet hadde deltatt i en rekke kostbare kriger. Kongehuset var også dyrt i drift. Mange rike franskmenn betalte ikke skatt. Den franske finanskrisen var prekær i tiden forut for revolusjonen. Franske konger hadde ved flere tilfeller ført landet i kriger og stridigheter, og slikt kostet selvsagt dyrt. Frankrike hadde deltatt i kolonikrigen i Amerika ( ), noe som medførte at man tapte nesten alle sine kolonier på dette kontinentet. Senere hadde man også valgt å bruke militære styrker i den amerikanske uavhengighetskrigen ( ), og også dette førte til en økt krigsgjeld. Lån ble tatt opp, men å håndheve lånene var dyrt. Renter og avdrag krevde snart store deler av skatteinntektene. Når vi også legger til at driften av kongehuset krevde store inntekter, forstår vi at den franske økonomien var i ferd med å bryte sammen. Et problem knyttet til kongens skatteinngang var at store formuer var unndratt beskatning. Både førstestanden og andrestanden var fritatt fra å betale skatt, og dette medførte at man gikk glipp av store inntekter. Derimot betalte tredjestanden skatt, men også her fantes det lekkasjer som reduserte statens inntekter. Det var nemlig slik at personer og selskaper som inndrev skattene skulle ha sitt for jobben, og dermed ble store pengesummer værende på deres hender. Statens inntekter var altså ikke store nok til at man kunne betjene utgiftene. Maleriet viser britiske soldater som overgir seg. Frankrike hadde støttet amerikanerne i deres uavhengighetskamp, men krigen var kostbar.

5 Den franske revolusjon
Folket i tredjestanden betalte skatt til staten. Denne fattige delen av befolkningen ble hardest rammet av uår og feilslåtte avlinger. Høye priser på mel og brød gav matmangel og sult. Størstedelen av Frankrikes befolkning betalte som sagt sin skatt, og det var også denne delen av befolkningen som ble hardest rammet når uår og feilslåtte avlinger medførte matmangel. De dårlige avlingene førte til en sterk prisstigning på kornbasert mat. Mel og brød ble dyrere, kjøtt kunne man knapt nok unne seg, og det var tredjestanden som måtte betale prisen i form av sult. Den vanskelige situasjonen ble videre forverret av at arbeidsledigheten økte betraktelig. Merk: Maleriet er fra 1800-tallets Frankrike, men kan likevel fungere som en illustrasjon i denne sammenhengen. På 1780-tallet steg også arbeidsledigheten, og dermed fikk de fattige enda vanskeligere kår.

6 Den franske revolusjon
Blant handelsmenn og forretningsfolk var også misnøyen stor. Disse betalte skatt, og de hadde også gitt kongen store lån. En annen gruppe av misfornøyde mennesker var å finne blant mer velstående handelsmenn og forretningsfolk. Disse hørte som kjent også til tredjestanden, og var derfor pålagt å betale skatt. Man hadde også hjulpet kongen med lån, og man følte derfor at man gav mer enn man fikk. Var det derfor ikke rett og riktig at også disse skulle ha mer å si med tanke på styringen og utviklingen av landet og samfunnet? Handelsmennene og forretningsfolkene hadde likevel lite de skulle ha sagt når det kom til styringen av landet.

7 Den franske revolusjon
På 1700-tallet var flere filosofer kritiske til hvordan samfunnet ble styrt. Man ville kvitte seg med den eneveldige kongen. Man mente at flertallet skulle bestemme. Man krevde at alle mennesker skulle ha rett til å si sin mening. 1700-tallet kalles gjerne for opplysningstiden, og dette skyldes at en rekke filosofer var kritiske til det menneskelige samfunn. I Frankrike var Charles de Montesquieu, François de Voltaire og Jean-Jacques Rousseau mest kjent. Montesquieu ( ) hadde ytret at man skulle kvitte seg med eneveldet. Makten skulle i stedet deles mellom en lovgivende, en dømmende og en utøvende makt. Ved å dele makten ville man oppnå at samfunnet ble mer rettferdig styrt. Montesquieus tanker om maktfordeling har vært viktige for utviklingen av det moderne demokrati. Også den norske grunnloven av 1814 bygger på maktfordelingsprinsipper lansert av Montesquieu. Rousseau ( ) mente at mennesket i utgangspunktet var født fritt, men at det moderne samfunnet hadde satt det i lenker. De politiske systemene tillot ikke menneskene å leve fritt. Rousseau ønsket et samfunn der flertallet bestemte, og at man sammen kom fram til samfunnets felles beste. Den sosiale kontrakten mellom menneskene skulle gjøre folkeviljen til den øverste lov. Voltaire ( ) var talsmann for ytringsfriheten og menneskerettigheter. På grunn av sine tanker måtte Voltaire flere ganger flykte fra Frankrike. Voltaire er blant annet kjent for følgende sitat: ”Jeg er uenig i hva du sier, men jeg vil kjempe til døden for din rett til å si det”. Voltaire trodde på menneskelig fornuft, toleranse og frihet. Jean-Jacques Rousseau, Francois de Voltaire og Charles de Montesquieu.

8 Den franske revolusjon
For å finne en løsning på det økonomiske uføret, innkalte kongen til stenderforsamling. Representanter for de ulike stendene skulle møtes på slottet i Versailles. Den akutte finanskrisen måtte ha en løsning, og for å finne et svar på hva som skulle gjøres, innkalte kongen til stenderforsamling. Tidligere hadde man forsøkt å pålegge også første – og andrestanden å betale skatt, men dette hadde møtt høylydte protester. Ved å innkalle til stenderforsamling håpet kongen at man skulle klare å løse problemene. Kanskje kunne man klare å øke skattebyrden på tredjestanden? Stenderforsamlingen bestod, som navnet sier, av representanter fra de tre stendene. Forrige gang stenderforsamlingen var samlet var så langt tilbake som i Nå, i mai 1789, skulle altså de tre stendene igjen samles på slottet i Versailles. Førstestanden stilte med 291 representanter, andrestanden med 270, mens tredjestanden kunne skilte med 578 representanter. Førstestanden stilte med 291 representanter, andrestanden med 270, mens tredjestanden kunne skilte med 578 representanter.

9 Den franske revolusjon
Det oppstod snart uenigheter om hvordan stemmegivningen skulle foregå. Første – og andrestanden mente at hver stand skulle ha en stemme. På denne måten kunne de vedta det de ville. Tredjestanden mente at hver representant skulle ha én stemme. En slik ordning ville gjøre at tredjestanden fikk mest makt. Det skulle snart vise seg at det var problemer knyttet til hvor stor makt hver stand skulle ha. Tidligere hadde det vært slik at hver stand hadde en stemme. I praksis betydde dette at de adelige og de geistlige lett kunne stemme ned eller vedta det som gagnet dem selv. Tredjestanden var således prisgitt adel og geistlighet dersom dette systemet skulle holdes i hevd. Imidlertid krevde tredjestanden at hver representant skulle ha en stemme. På denne måten kunne tredjestanden vinne avstemmingene, siden de hadde flere representanter enn første - og andrestanden til sammen. Kongen og de to andre stendene var på sin side imot en slik form for avstemming.

10 Den franske revolusjon
Folk flest håpet nå at den nye forsamlingen ville skape et mer rettferdig samfunn. Samtidig ble det også kjent at kongen var i ferd med å sende militæret mot nasjonalforsamlingen. Blant folk flest ble nyhetene om det som hadde skjedd mottatt med glede. Nå kunne man ha et håp om et mer rettferdig samfunn. Nå kunne man endelig se fram til et liv hvor ikke skatter og avgifter kvalte den jevne bonde. Endelig skulle man bli hørt, endelig var det en mulighet for at byrdene kunne bli fordelt. Vi kan tenke oss at gleden og forventningene knyttet til det som skjedde var stor blant mennesker fra tredjestanden, og vi kan derfor også forstå at en viss uro oppstod da det ble kjent at kongen var i ferd med å mobilisere og sende militæret mot den nye nasjonalforsamlingen. Var det slik at kongen nå ville sette hardt mot hardt og presse Frankrikes nasjonalforsamling til å gi etter for nye krav? Samtidig var det også blitt kjent at landets finansminister Necker var tvunget til å gå av. Dette var en mann som nærmest var en folkehelt, og hans avgang ble derfor mottatt med sinne og fortvilelse. Bilde: Kong Ludvig 16. Mange fryktet derfor at kongen ville tvinge forsamlingen til å følge hans bestemmelser.

11 Den franske revolusjon
Representantene fra tredjestanden sperret seg nå inne i en hall i Versailles. Man erklærte seg som landets nasjonalforsamling. Man skulle lage en ny grunnlov for Frankrike. Representantene for tredjestanden besluttet nå at de måtte ta i bruk mer drastiske virkemidler. Man innså at man ikke kom noen vei via det gamle systemet som fremdeles favoriserte samfunnets elite. Tredjestanden boikottet derfor et møte, og sperret seg i stedet inne i en hall i Versailles. Man erklærte seg som landets rettmessige nasjonalforsamling. Nå skulle man lage en ny grunnlov for Frankrike. Fem dager senere gav kongen etter og lot adel og geistlighet slutte seg til tredjestanden. Frankrike hadde altså fått en grunnlovgivende forsamling. Fem dager senere sluttet adel og geistlighet seg til tredjestanden. Frankrike hadde fått en grunnlovgivende forsamling.

12 Den franske revolusjon
14. juli 1789 stimlet store folkemengder ut i Paris` gater. Det oppstod blodige kamper. Rasende mennesker tømte våpenlagre og våpenbutikker. Datoen var 14. juli I den kaotiske og uoversiktlige situasjonen som nå rådde, spredte raseriet seg blant befolkningen. Store folkemengder stimlet ut i gatene, og det oppstod blodige kamper. Raseriet spredte seg, det oppstod i Paris, men etter hvert tok også resten av landet del i opptøyene. I hovedstaden Paris tømte folkemengder både våpenlagre, våpensmier og våpenbutikker. 30 000 musketter hadde man, og nå gikk ferden mot Bastillen, et fengsel og en gammel festning, et forhatt symbol på undertrykkelse og urettferdighet. Med våpen kunne folket endelig reise seg mot det som før hadde vært overmakten. Per dato var Bastillen i ferd med å legges ned som fengsel, og det fortelles at det kun var sju fanger der. Vel så viktig var det likevel at bygget også ble brukt som våpenlager. Kontrollerte man Bastillen, hadde man altså nærmest ubegrenset tilgang til våpen. Imidlertid var Bastillen beskyttet av over hundre soldater og veteraner. Ferden gikk nå mot Bastillen, et gammelt fengsel som symboliserte undertrykkelse og urettferdighet.

13 Den franske revolusjon
Noen parisere fikk komme inn i Bastillen til forhandlinger. Tiden gikk, og folkemengden utenfor ble utålmodig. Folkemengden tok seg inn i fengselet og drepte mange av dem som arbeidet der. Noen parisere fikk komme inn i borgen til forhandlinger, men da disse drøyde, ble folkemengden på utsiden utålmodig. Og i det man trodde at soldatene var i ferd med å lade kanonene, begynte opptøyene for fullt. Enkelte soldater så tidlig hvilken vei det bar og tok folkets parti, og også kommandanten i fengselet skjønte raskt at slaget var tapt. Han forsøkte å vifte med et hvitt flagg, et tydelig tegn på overgivelse, men det hjalp ikke. Den rasende folkemengden tok seg inn i fengselet og drepte mange av de som arbeidet der. Kommandantens hode trædde man på en stang. (Mannen i hvitt på bildet er kommandanten). Samtidig gikk folket løs på det gamle fengselets murer. Symbolet på alt man foraktet skulle jevnes med jorden. Bastillens fall var således et symbol på at eneveldet også hadde falt. Den samme dagen som Bastillen falt, hadde kong Ludvig 16. vært på jakt. I dagboken sin skrev han misfornøyd: ”Ingen ting”. I ettertid kan man lett påpeke at kongens betraktninger neppe kunne ha vært lenger fra sannheten. Revolusjonen spredte seg også til andre byer og til landsbygda. Bønder stormet og brente adelens gods. Arkiver som fortalte hva adelen kunne kreve av bøndene ble også brent. Adelen måtte helst flykte for å berge livet, men det hendte også at noen av dem ble drept i opptøyene. Rapportene om mord, brann og opptøyer nådde da også kongen. Folket gikk løs på fengselsmurene. Nå skulle man jevne Bastillen med jorden.

14 Den franske revolusjon
Kong Ludvig 16. innså nå at han var i en vanskelig situasjon. Kongen valgte å godta den nye nasjonalforsamlingen. Kong Ludvig 16. innså nå at han måtte innta en mer ydmyk holdning. Kongen trakk derfor troppene sine bort fra Versailles. Han godtok den nye nasjonalforsamlingen, og han møtte sågar opp i Paris hvor han ble mottatt av de seirende revolusjonære. Folket tok gladelig i mot kongen, og de dekorerte ham med trikoloren, noe han lettet fant seg i. Pariserne var glade, kongen var på mange måter beseiret og Necker var tilbake. I Paris jublet menneskene. Kongen var beseiret og folket hadde fått mer makt.

15 Den franske revolusjon
Nå opprettet man en militærstyrke som ble kalt nasjonalgarden. Nasjonalgarden skulle sørge for ro og orden, samt hindre kongen i å ta makten igjen. Paris fikk nå sitt eget kommunestyre og en egen militærstyrke. Nasjonalgarden kalte man denne styrken som hadde som hensikt å stabilisere situasjonen i Paris. Nasjonalgarden skulle også forhindre kongen i gjennomføre et kupp. Samtidig ble det også opprettet nasjonalgarder i andre franske byer. I august 1789 ble det bestemt at førstestandens – og andrestandens privilegier skulle opphøre. Fra nå av skulle også disse gruppene av mennesker betale skatt. Man vedtok også at mennesker fra tredjestanden ikke skulle betale avgifter til adelen eller tiende til kirken. Århundrers sedvane og lov fikk med det sin slutt. Maleri fra 1800-tallet som viser medlemmer av nasjonalgarden. Legg merke til revolusjonsargene; rødt, hvitt og blått. Man bestemte også at alle i Frankrike skulle betale skatt, også første – og andrestanden.

16 Den franske revolusjon
Den 26. august 1789 ble menneskerettighetene vedtatt. Alle mennesker skulle ha frihet til å gjøre alt som ikke skadet andre. Alle mennesker var like for loven. Ingen skulle dømmes uten rettssak. All makt skulle ligge hos folket. Den 26.august 1789 vedtok nasjonalforsamlingen et dokument som gav alle mennesker grunnleggende rettigheter. Denne erklæringen om menneskenes – og borgernes rettigheter påpekte ytringsfrihet og religionsfrihet. Man hadde frihet til å gjøre alt som ikke skadet andre. Her var alle like for loven, og ingen skulle kunne dømmes uten å ha blitt hørt i en rettssak. Alle mennesker i samfunnet skulle stille likt med tanke på muligheter til å oppnå offentlige verv og stillinger, og ingen skulle arve en tittel. Opphavet til all makt lå hos folket, det var folket som skulle bestemme. Man innførte stemmerett for alle menn over 25 år. Rettighetene var naturlige, umistelige og hellige. Erklæringen om menneskerettighetene er gjerne sammenfattet i ordene ”frihet, likhet og brorskap”. Erklæringen om menneskerettighetene er gjerne sammenfattet i ordene frihet, likhet og brorskap.

17 Den franske revolusjon
Bilde Lenke Rettigheter Forside Bønder Krig Tredjestand Handelsmenn Voltaire Montesquieu Rousseau Stender Avstemning Ludvig 16. Opptøyer Bastillen Nasjonalgarden