Polyfarmasi hos våre gamle pasienter- hva gjør vi med det? Overlege Thomas Svendsen Diakonhjemmets sykehus 5. Oktober 1999.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan sikre nødvendig kontroll med legemiddelutgiftene dersom bruken av individuell refusjon reduseres? FFO-seminar 24. mai 2007 “Hvor står vi – hvor.
Advertisements

Lungerehabilitering - truet eller i medvind?
Har sykepleierdrevne hjertesvikt poliklinikker effekt?
Rastløse bein – en folkesykdom
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Helse og sykdomsbegrepet
et pilotprosjekt på Voss sjukehus og i Kvam kommune
Industriledet forskning -- viktig kunnskapsbidrag eller skjult markedsføring? Sverre Mæhlum dr med Medisinsk direktør Pfizer.
Akutt sykdom hos den skrøpelige gamle
Feilbruk av legemidler
Forebygging av urinveisinfeksjoner Hvorfor trenger vi prosedyrer?
Evaluering av effekt og kostnader Vidar Halsteinli, SINTEF Unimed
SOSIAL KAPITAL.
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
Legemidler og dokumentasjonsverktøy
Farmasøytens rolle – og nyttige verktøy i arbeidet med å sikre ”riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjeneste” Solrun Elvik, Læringsnettverk Akershus;
University of Tromsø – Faculty of Medicine uit.no NAFKAM Når pasienten beveger seg ut i det alternative, hva da…? Vinjar Fønnebø Professor NAFKAM, Universitetet.
Rehabilitering – hva kan OUS bidra med?
SIKKER LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM Leirfjord sykehjem viser vei i Nordland Stine Mjåvatn Jakobsen, farmasøyt San Sandnessjøen.
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Hvordan planlegge framtidas sykehus
FRA IDE TIL VIRKELIGHET.
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Effect of computerised evidence based guidelines on management of asthma and angina in adults in primary care: cluster randomised controlled trial Martin.
DE SISTE DAGER OG TIMER.
TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL-GJENNOMGANG
1 Institutt for samfunnsmedisinske fag Det medisinske fakultet Universitetet i Bergen Sabine Ruths Førsteamanuensis Seksjon for allmennmedisin.
Feilbruk av legemidler. Pharmaceutical care.
Hva er en legemiddelgjennomgang?
Riktig legemiddelbruk til eldre.
”the beginning of the wisdom lies not in the answer, but in the question”
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Master i avansert geriatrisk sykepleie- trenger vi det?
Legemidler og eldre Tverrfaglige legemiddelgjennomganger
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
Adekvat legemiddelbruk hos de eldste -nye screeningverktøy -nye screeningverktøy på norsk GerIT Marit Stordal Bakken lege/stipendiat Haraldsplass.
Introduksjon (demografi, sykdomspanorama, alderspsykiatrisk utdanning) Veka Overlege Dagfinn Green.
Fordeler og ulemper med medisinering av psykiske lidelser Ved Andreas Landsnes Avdelingsoverlege Psykiatrisk akutt mottak PAM.
Begrensning av livsforlengende behandling. Forhåndsamtaler Nasjonal slagkonferanse Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus 1.
1 Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege,
PF Gamle pasienter og avansert medisin Prognostikk og etikk Pål Friis Vest-Agder sykehus HF GerIT
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Polyfarmasi i sykehjem Øyvind Holme Tilsynslege Songdalstunet.
1 Misbruk av A- og B-preparater hos gamle Dr. Cecilie Wium, Geriatrisk Daghospital Lovisenberg Diakonale Sykehus.
MYELOMATOSE OG PALLIASJON Palliasjon er en tverrfaglig, helhetlig og aktiv behandling av pasienter med alvorlig sykdom. Palliasjon er en tverrfaglig, helhetlig.
PÅRØRENDEUNDERVISNING JOVAN RANDJELOVIC ALDERSPSYKIATRIASK KLINIKK BLAKSTAD SYKEHUS HF.
Erfaringer med legemiddelgjennomgang ved Nygård Sykehjem Bjørn Schreiner sykehjemslege Bjørn Schreiner
1 Multifarmasi hos eldre PsykIT Sabine Ruths Seksjon for allmennmedisin Universitetet i Bergen.
GERIATRISK REHABILITERING Avdelingsoverlege Einar Einarsen Sandnessjøen sykehus Avdeling Helgeland Rehabilitering i Sømna 8920 SØMNA Telefax:
1 Nytten av CRP i vurderingen av akutt funksjonssvikt hos eldre Astrid Wester Lovisenberg Diakonale Sykehus.
1 Treatment of acutely sick, frail elderly patients in a geriatric evaluation and management unit - A prospective randomised trial Ingvild Saltvedt Hovedveileder:
Smertekartlegging når pasienten er dement Marianne Gjertsen, studieansvarlig, stipendiat 2011.
”Den geriatriske utredning” Olav Sletvold NTNU-RiT.
Depresjon Medikamentell Behandling Arvid Fikseaunet Overlege Alderspsykiatrisk team Psykiatrisk klinikk Sykehuset Levanger.
1 Strategier ved polyfarmasi i sykehjem Sabine Ruths Seksjon for allmennmedisin Universitetet i Bergen.
Klar for utskrivning? Marianne Mesteig, spesialergoterapeut MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, Avdeling for geriatri, St. Olavs Hospital HF 1.
Medikamentell behandling av angst hos personer med UH
Legemiddelbruk og pasientsikkerhet
ABC Psykiske sykdommer i eldre år Bruk av legemidler hos eldre
Norsk kongress i geriatri
Hvor farlig er legemidler og hvor utbredt er den skadelige bruken?
Innlegg fellesmøte for samarbeidsutvalgene
Geriatrisk ABC Hogne Sønnesyn Geriatrisk seksjon, medisinsk avdeling
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Risikominimeringstiltak
Tverrfaglig legemiddelgjennomgang
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand
Utskrift av presentasjonen:

Polyfarmasi hos våre gamle pasienter- hva gjør vi med det? Overlege Thomas Svendsen Diakonhjemmets sykehus 5. Oktober 1999

”Det geriatriske troll” I ATROGEN SYKDOM I NTELEKTUELL SVIKT I NKONTINENS I MOBILITET I NSTA- BILITET

DEN GERIATRISKE PASIENT HØY ALDER LANGTKOMNE ALDERSFORANDRINGER POLYMORBIDITET KRONISKE LIDELSER PSYKOSOSIALE PROBLEMER

MEDISINERING - ELDRE MANGE MEDISINER MANGE MEDISINMENN

DEN GAMLE LEGEMIDDELBRUKER - Innb> 65 år i I-land, utgjør ca. 15 % av befolkiningen - forbruker ca. 40%-50% av reseptpliktige medikamenter. -Gj.sn. forbruk på 4.5 reseptpliktige medik.+ 2 ikke-reseptpliktige medik. - Norske sykehjem : Gj.sn forskrivning 5.5 medikament pr. pensjonær - 70 % av eldre har > 1 forskrivende allmenn lege 5% har > 6 forskrivende leger ( Canada).

LEGEMIDLER OG GAMLE SYKDOM BIVIRKNINGER ALDRING INTERAKSJONER

Uheldig forskrivningspraksis- konsekvenser Ca. 12 % av dødsfall hos hospitaliserte sannsynlig eller mulig forårsaket av legemiddelbruk. - Alle døde> 65 år. 1 av 1000 innlagte pasienter > 65 år dør direkte som følge av medikamentbruk. Ca. 10 % av sykehusinnleggelser hos pasienter > 65 år er medikamentrelaterte. Ca. 25 % av pasienter > 65 år i primærhelsetjenesten mottar minst en potensielt uhensiktsmessig forskrivning. 35 % compliancesvikt ved samtidig bruk av >4 medikamenter

Antall medikamenter vs. bivirkninger

LEGEMIDLER OG GAMLE Den geriatriske pasient er storforbruker av medikamenter. Den geriatriske pasient er utsatt for uhenskiktsmessig medikamentforskrivning som kan medfører - økt sykelighet - redusert livskvalitet - funksjonssvikt - økt mortalitet

FORSKRIVNINGSPRAKSIS OVERFORBRUK FEILBRUK UNDERFORBRUK

Polyfarmasi Polyfarmasi - definisjon Polyfarmasi - målgrupper for intervensjon Polyfarmasi - arenaer for intervensjon Polyfarmasi - mulige intervensjonsstrategier

POLYFARMASI - DEFINISJON Samtidig bruk av flere reseptpliktige og/eller ikke- reseptpliktige preparater. Medikamentregimet inneholder minimum et unødvendig preparat. Bruk av et medikament til behandling av bivirkninger av et annet medikament. Bruk av > 5 medikamenter.

Polyfarmasi - intervensjoin Endre holdninger Endre praksis

Polyfarmasi -målgrupper for intervensjon Pasienten/pårørende Annet helsepersonell Lovgivende myndighet Farmasøyten Farmasøytisk industri Legen

Polyfarmasi - primærhelsetjenesten Uhensiktsmessig forskrivning hyppigst blant primærleger. Mange forskrivere pr. pasient. Forskriver til mange gamle. Forskriver mange medikamenter fra mange medikamentgrupper.

Polyfarmasi - Intervensjon Påvirkning av forskrivningspraksis Opplæringsprogrammer Guidelines Feedback-systemer Lege -farmasøyt konsultasjoner Administrative pålegg

Polyfarmasi aktuelle arenaer for intervensjon Sykehjem Geriatriske sengeposter Medisinske akuttavdelinger Geriatriske poliklinikker Primærhelsetjenesten

Polyfarmasi - intervensjon ” Told but not heard Heard but not understood Understood but not accepted Accepted but not put into practice Put into practice, but for how long?” Konrad Lorenz

Polyfarmasi - intervensjon Klinisk farmasøyt tilsluttet sengepost Computerbasert reseptsikring

Klinisk farmasøyt Klinisk farmasøyt knyttet til geriatrisk rehab.post samt til en akuttpost. Gj.gang av medikamentregimer 2 ganger pr uke. Deltagelse ved medisinsk gj. gang 2 ganger pr. uke.

Klinisk farmasøyt - erfaringer Økt bevisstgjøring Økt fokus Økt kompetanse Endret holdning Endret praksis Økt kvalitet

Polyfarmasi - primærlegen - intervensjon Computerbasert reseptsikring

legekontor Apotek Sentral reseptsikrer Lokal reseptsikrer

Computerbasert - reseptsikring Prøvepåminner Compliance Legemiddelinteraksjoner Dobbeltforskrivninger Forskrivning til eldre

Prøvepåminner (WinMed/KLOK)

Reseptsikrer: Compliance (WinMed/KLOK)

Reseptsikrer: Legemiddelinteraksjon (WinMed/KLOK)

Reseptsikrer: Forskrivning til eldre (WinMed/KLOK)

Forskrivning til eldre: 30 problemområder definert (WinMed/KLOK)

Polyfarmasi Medisineringskaskaden

INKONTINENS - DIURETIKA - HYPNOTIKA/BEROLIGENDE - ALFA-BLOKKERE - ANTIPSYKOTIKA FALL - ANTIHYPERTENSIVA - DIURETIKA - ANALGETIKA - DIGITALIS - NITROGLYCERIN - HYPNOTIKA/SEDATIVA - ANTIDIABETIKA MENTAL SVIKT - ANTIDEPRESSIVA - SEDATIVA/HYPNOTIKA - ANALGETIKA - ANTIPSYKOTIKA - ANTIPARKINSONPREP. - KORTIKOSTEROIDER - NSAID - DIGITALIS - CIMETIDIN - BETABLOKKER DEN GERIATRISKE TRIADE

Polyfarmasi - seponeringsstrategi Etabler kontakt og tillit Et medikament av gangen Bruk tid Hyppig oppfølging

PRINSIPPER VED MEDIKAMENTFORSKRIVNING TIL GAMLE Forskriv kun ved tilstander så alvorlige at de krever medisinering. Forskriv kun når medikamenter trolig vil være effektive. Forskriv målrettet - evaluer effekt. Unngå medikamenter med høy bivirkningsrisiko hos gamle. God oversikt over aktuelle medikamenter og aktuelle diagnoser. Enkle regimer gir bedre compliance - skriftlig informasjon Tenk interaksjon og bivirkninger. Benytt serumkonsentrasjonsmålinger der dette er mulig. Juster dose og doseringsintervall. Arbeid tverrfaglig i medisineringsprosessen.

Polyfarmasi - intervensjon ”For every complex problem there is a simple solution : and it is usually wrong”

Polyfarmasi - intervensjon Klokskap Kunnskap Kapasitet Tålmodighet

Litteraturliste Stewart RB, Polyfarmacy in the aged. Drugs and Aging 4(6): , 1994 Kroenke Kurt. Polyfarmacy - Causes, Consequences, and cure. The American Journal of Medicine 79 (2) 1985 Rochon PA, Gurwitz JH. Optimmising drug treatment for elderly: the prescribing cascade. BMJ 315: Monane M, Monane S, Semla T. in Optimal Medication Use in Elders, key to successful Aging. WjM 167 (4) Ebbesen J et al. Legemidler som årsak til dødsfall. Tidsskr Nor lægeforen 115: , Lazarou et al. Adverse drug reaction in hospitalized patients. JAMA 279: Willcox et al. Inappropriate drug prescribing for the community-dwelling elderly. JAMA 272 (4) Rørvik FB, Laake K. Medisinering hos pensjonærer i alders - og sykehjem. Tidsskr Nor Lægeforen 110: , Tamblyn Robyn. Medication use in the seniors population: Optmization of physician prescribing as a means of preventing drug.related illness. Canadian journal on aging supplement Laake K, ”Geriatri i praksis” 3.utg Cooper, James W. Geriatric Drug therapy interventionesJournal of geriatric drug therapyvol 11,no