Demokrati Kommunevalg Periode i samfunnskunnskap fram til kommunevalg 14 september Kapittel 5 og 6

Kpt 5: Demokrati som styreform Mål for perioden: Å kjenne til ideen om menneskerettigheter Å kjenne til den norske grunnloven Å vite hvordan Stortinget og regjeringen arbeider Å lære om Sametinget Å kjenne til ulike statsformer

Vurdering Skriftlig prøve Engasjement og deltakelse i timene (Mer om kapittel 6 senere)

Hva er et demokrati? Hva husker dere fra i fjor da dere jobbet med skolesamfunnet? Vi må se tilbake i tiden, på fire ideologier: 1: År 300 f. Kr. Stoisismen. Stoikerne tror på naturlige lover: alle mennesker er utstyrt med den samme fornuft. I praksis stemte dette ikke overens med menneskerettigheter. Slaveri var vanlig. Kirken hadde stor makt: blodige religionskriger i middelalderen (1600-tallet).

Hva har bidratt til demokratiet? 2: England. Liberalismen. John Locke ( ). «Hvert menneske har økonomisk og politisk frihet uten at staten blander seg inn.» 3: USA. Uavhengighetserklæringen «Alle mennesker er født like, de har visse rettigheter som ingen kan ta fra dem. Det er retten til liv, til frihet og til å søke etter lykke»

fortsettelse 4: Ideer fra den franske revolusjonen Slagordet «Frihet, likhet, brorskap». Folkevalgte skulle vedta lover. En konge skulle regjere. Domstoler skulle dømme.

Den norske grunnloven Grunnlagt 17. mai 1814 på Eidsvoll Tre prinsipper (grunnregler): 1. Folkesuverenitetsprinsippet 2. Maktfordelingsprinsippet 3. Prinsippet om menneskerettigheter

Folkesuverenitetsprinsippet Folket styre seg selv: Gjennom frie valg velger folket representant til Stortinget.

Maktfordelingsprinsippet Statsmakten er delt i tre. Dette for å forhindre misbruk av makt. I Norge: 1. Stortinget. De vedtar lover 2. Regjeringen / Kongen. De gjennomfører lovene 3. Domstolene: De skal dømme etter lovene Diskuter: Hvorfor er det viktig med denne tredelingen? Hvordan fungerer det?

Fortsettelse av maktfordelingsprinsippet Stortinget lager lovene i landet og vedtar statsbudsjettet. Der står det hvordan regjeringen skal bruke pengene. Dette blir kontrollert av Riksrevisjonen. Regjeringen blir kontrollert av Stortinget gjennom stortingsdebatter og spørretimen. Kongen (regjeringen) gjennomfører det Stortinget har bestemt Domstolene avsier dommer over dem som bryter loven.

Menneskerettigheter Ytringsfrihet Religionsfrihet Forsamlingsfrihet Rettsikkerhet

Den norske Grunnloven Bla gjennom loven og diskuter med nabo ting du legger merke til. Sammenlign språket i den «gamle» og den reviderte versjonen. Hva finner du om menneskerettigheter i Grunnloven?

Stortinget. 169 representanter 1. Vedtar fullmakts- og rammelover. (Regjeringen og statsforvaltningen tar i bruk lovene). 2. Statsbudsjettet – finansdebatten. Fordeling av pengebruk. 3. Kontrollerer regjeringen Lederen er Stortingspresidenten. Delt i 13 fagkomiteer, f.eks. justis-, finans- eller utenrikskomiteen.

Mer om Stortinget Arena for politisk debatt.

Regjeringen Partiet som ha flertall danner regjering. Eller ved mindretall: de som har flest stemmer Flere partier sammen: koalisjonsregjering (samarbeid)

Regjeringen Regjering Solberg. Statsminister Erna Solberg Statsråder (leder for et departement) også kalt ministre..

Stortingsvalget Partiene. Stortingsvalg: hvert 4. år De som stemmer : 1) Er norsk statsborger 2) Fyller 18 i løpet av valgåret

Parlamentarisme OppslagsordOrdbokartikkel parlamentarisme parlamentarisme m1 styreform der det parti eller de partier som har flertall i parlamentet, danner eller utpeker regjeringen, som må gå av hvis den ikke lenger har flertallets tillit

Parlamentarisme Regjeringen sitter så lenge som Stortinget tillater Regjeringen kan gå av når det er uenighet om store saker.

Sametinget Samene er urfolk med rettigheter Kan bestemme over spørsmål om språk, kultur, næring og utdanning.

Statsformer 1. Monarki. Nedarvet: Konge, Dronning. 2. Republikk. Statsoverhodet er valgt: president.

Styresett 1. Demokrati. Fritt valg, flertall bestemmer 2. Diktatur. Ett parti, «valg». Ofte brudd på menneskerettigheter. Militæret har stor rolle.