Slik ble Kommune-Norge bedre (og dårligere) i 2015 Ole Petter Pedersen | Kommunal Rapport | 22. juni 2016

Totalt sett: Mer bedring enn forverring Nøkkeltallene har i hovedsak blitt bedre det siste året Endring tar tid Tilfeldigheter og nasjonal satsing kan være viktige forklaringer Er Kommune-Norge totalt sett opptatt av å bli bedre dag for dag?

Klar tendens: Bedre nøkkeltall Andelen av nøkkeltallene i bruk i Kommunebaromete ret, som ble bedre eller dårligere siste år.

Eksempel: Eldreomsorg Plasser for demente målt mot antall over 80 som faktisk bor på sykehjem. 4 av 5 gamle på sykehjem er demente. Andelen plasser for demente er halvparten av dette.

Eksempel: Barnevern Gjennomsnitt for landet i perioden 2009 til Vesentlig bedre – men er det godt nok?

Økonomi største lyspunkt Nøkkeltall som er forbedret målt mot nøkkeltall som er forverret siste år (%)

Er store kommuner best? I barnevernet er det ørlite lavere andel fristbrudd i store kommuner, enn i små

Er store kommuner best? I pleie og omsorg er det marginalt høyere andel ansatte med fagutdanning i store kommuner, enn i små (nb: både private og kommunale årsverk)

Er store kommuner best? I små kommuner er det en klart høyere andel av barna med minoritetsspråkli g bakgrunn som går i barnehage, enn i store kommuner

Er store kommuner best? Totalt sett kommer store kommuner vesentlig bedre ut i Kommunebarometeret, enn de små. Totaltabellen er korrigert for økonomiske forutsetninger

Er store kommuner best? Selv når vi ignorerer at små kommuner har mye mer penger enn de store, viser nøkkeltallene at store kommuner kommer litt bedre ut enn de små.

Hvorfor er det slik? Metoden kan være tvilsom eller feil – favoriserer store kommuner Størrelse kan direkte påvirke resultater Store kommuner får de beste lederne Gode resultater fordrer stabil og god ledelse over tid Vanskeligere å ha stabil ledelse i småkommuner – mer avhengig av enkeltpersoner som for eksempel får en ny jobb i en større kommune Om en kommune blir større, blir den ikke automatisk bedre

Store kommuner mer interessert i læring? 14 av de 20 største har spurt brukerne i barnevernet minst én gang de siste fire årene 6 av de 20 minste har spurt brukerne i samme periode Mønsteret gjentas innen eldreomsorg Hvorfor er det slik? Kan interesse for brukernes syn henge sammen med et ønske om å bli bedre? Hvis du vil bli bedre, er det ikke da naturlig å spørre om råd?

Hvorfor vinner Sandefjord? Totalt Inntektsnivå (%) Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse Sosialtjeneste Kultur Økonomi3469 Kostnadsnivå Miljø og ressurser Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon I toppen eller nær toppen i fire sektorer De to viktigste områdene trekker ørlite opp De to svake plasserin gene er i realitete n nær midten, i lavt vektete sektorer med liten effekt Svært lavt inntektsn ivå trekker opp (nr 14 før justering)

Hvordan få bedre målinger? For mye uvesentlig rapporteres – og måles dermed Etterspørsel helt fraværende Hjemmetjenesten i pleie og omsorg: Umulig å skille mellom tjenester til gamle og unge Ingen informasjon om innholdet i barnehagene Dårlig datakvalitet og manglende data på de minst sentrale områdene SSB og Kommunaldepartementet må være mye mer aktive for å få bedre målinger raskt – nå går det i et sedvanlig statlig tempo Gi oss kritikk slik at vi kan lage enda bedre bilde av hvordan det står til i Kommune-Norge!