Geriatrisk radiologi Jonn Terje Geitung Haraldsplass Diakonale Sykehus

Geriatrisk radiologi? Hva er spesielt? Noe som skiller fra almen radiologi? Nødvendighet og prioritering Metodevalg hos eldre Bruk av ”high-tech”

Generell radiologi I hovedsak generell Eldre har flere sykdommer Eldre har vanskeligere for å bevege seg Eldre har problemer med å gjennomføre lange undersøkelser Eldre med mange sykdommer er ”skjørere”

Spesielt En del problemer er spesielle: - demensutredning - høyere incidens av cancer - multiple sykdommer - almentilstand som vanskeliggjør us Problemer med å gjennomføre enkelte undersøkelser

Skiller Multiple organ og sykdommer Almentilstanden kan gjøre det vanskelig å gjennomføre nødvendig radiologi, for eksempel en dobbelkontrast røntgen av colon Mer tilfeldig oppdaget patologi i tillegg til det som er problemstilling

Nødvendighet og prioritering Er det nødvendig å undersøke eldre, hvor lenge har de igjen å leve? De prioriteres ofte ned Hva har vi å vinne ved å utnytte radiologien fullt ut? En del avansert radiologi vil gjøre det lettere for dårlige eldre, men brukes ikke

Metodevalg Radiologer og klinikere er ofte enige om ”enkle” valg for eldre, dette er ofte feil valg Det brukes alt for lite CT: - CT-urografi, CT-colon, akutt-CT etc Eldre har nesten vært utelukket fra MR og derved all avansert cerebral diagnostikk

Hva er beste metode? For alt som skal gå raskt – CT For all nevrologi, også rygg – MR For thorax – CT For muskel-skjelett – MR, delvis supplert av konvensjonell rtg Lever, og en del GI-staging – MR Nesten alt akutt - CT

High-tech CT og MR CT burde brukes som førstevalg i et flertall av alle radiologiske undersøkelser av eldre MR er beste undersøkelse i en rekke sammenhenger og hvis noen utelukkes fra den, så betyr det dårligere behandling

Multi-detector-CT Den mest skånsomme undersøkelse som kan tilbys for: - akutt abdomen - akutt urografi - også for colon, thorax og mye annet Gir kolossalt med informasjon på kort tid, uten å flytte, vri, snu eller endevende pasienten

MD-CT

MR Tar forholdsvis lang tid Er beste undersøkelse for en rekke organer, men tilgjengelighet til apparatur, kompetanse og prioritering har gjort at det er blitt brukt lite på eldre Kontraindikasjoner

MR-prinsipp

Post-processering

Ultralyd Brukes antagelig både feil og alt for mye Hvorfor gjøre ultralyd ved diffuse abdominalsmerter? Hvorfor gjøre ultralyd hvis man mistenker tarmlidelse? Kan være et viktig supplement Kan være erstatning

Ultralyd

Røntgen Mye bruk av rtg thorax hos eldre, men husk at CT gir utrolig mye mer informasjon og tar faktisk mindre tid Hvorfor ta rtg av ryggen? Er førstevalg ved spørsmål om fractur, uansett sted

Disposisjon, organ for organ Gjennomgang fra ”topp til tå”, med råd om valg Hva gir noe og hva er best? Hva er minst belastende? Hvilke metoder bør involveres mer?

Hjerne Infarkt – MR Blødning – CT, evt MR Volumberegning og god kvantifisering av atrofi – MR Avanserte undersøkelser som perfusjon, diffusjon og funksjonelle studier - MR

Stort cerebralt infarct

Apoplexidiagnostikk er MR Ferskt infarkt vist på diffusjonsvektet serie

Demensdiagnostikk Klinisk diagnostikk Hva har radiologi å tilby: - God fremstilling av vasculære forandringer som gamle infarkter og ischemiske områder - MR med perfusjon, diffusjon og fMRI?

Vårt prosjekt Volumberegning, perfusjon og diffusjon av demente Satt opp mot klinisk nevropsykologi som gold standard

Perfusion MRI (PWI) AVI

Pasient 1

Perfusjon

CBV

b = 0 b = Diffusion tensor imaging of a 75 year old woman with stroke. b=1000 s/mm 2 in 6 different directions. The diffusion tensor FLAIR sequence (ep2d_ir_dt6_2_ic_4aq.ek) was written by Dr. Jochen Hirsch at Klinikum Mannheim on a Siemens Vision. TA= min 42 s, 4 AC; Matrix=128 x 200, TR=6000 ms; TE=110 ms; TI=1950 ms; Thickness=5 mm; FOV=240 x 240 mm 2 (Courtesy of Prof. L. Schad, DKFZ, Heidelberg) Anisotropic diffusion of water (corpus callosum) Diffusion tensor imaging (DTI)