Hvilke undersøkelser brukes når? Overlege Knut Korsbrekke Bergen Røntgeninstitutt Enkelte stikkord som kan være til hjelp.

Presentasjon om: "Hvilke undersøkelser brukes når? Overlege Knut Korsbrekke Bergen Røntgeninstitutt Enkelte stikkord som kan være til hjelp."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvilke undersøkelser brukes når? Overlege Knut Korsbrekke Bergen Røntgeninstitutt knut.korsbrekke@b.sri.no Enkelte stikkord som kan være til hjelp

2 Henvisningen Utgangspunkt klinikk; hva ønskes kartlagt? Kort problemstilling Formål: Adekvat diagnostikk med optimal ressursbruk Stikkord: God nok utredning med tilgjengelige ressurser

3 Hasteundersøkelse? Evnt telefonisk konsultasjon med radiolog Telefonnummer pasient! Helst henvisning pr brev eller elektronisk Henvisningen

4 Thorax Skjelett og ledd Supplerer CT og MR Colon ØVD Røntgen- fortsatt aktuelt!

5 Parenchymatøse organ Bekken (+/-) Testis, thyroidea Bukvegg Muskel/bløtdeler Doppler er spesialundersøkelse Ultralyd

6 Hode Bihuler Collum Thorax (HRCT og tumor) Mediastinum Abdomen og bekken Kartlegge patologi i skjelett Supplement til ultralyd og MR CT

7 Hode (Hypofyse-bakre skallegrop-hvit substans) Rygg og spinalkanal Skjelett / Benmarg Ledd Muskel/bløtdeler Ofte kombinert med vanlig rtg. MR

8 Primærundersøkelse: CT eller MR Likeverdige metoder supratentorielt for å utelukke tumor…..men MR gir mer info. MR hvis mistanke om sykdom i hvit substans MR mest velegnet i bakre skallegrop Vaskulær malformasjon: MR Hode/hjerne

9 Primærundersøkelse: CT eller MR Tumor/infarkt

10 Hodepine Ikke symptom på tumor cerebri Primærutredning: CT Nyoppstått hodepine Atypisk preg Ledsagende symtomer Sekundærutredning: MR

11 Primærundersøkelse: MR MR større sensitivitet for å påvise microadenom samt patologi ved basis. CT hvis MR er kontraindisert Hypofyse

12 Primærundersøkelse: MR Utrolig detaljert fremstilling Også i porus CT med kontrast hvis MR er kontraindisert Tinningben - nevrinom

13 Primærundersøkelse: CT Detaljert fremstilling Påviser bendestruksjon og oppfylninger i mellomøret MR uegnet Tinningben – betennelse/destruksjon

14 Primærundersøkelse: MR Detaljert fremstilling Prolaps påvises Vurdering av medulla og plassforhold Evnt røntgen og/eller CT for å kartlegge utbredte degenerative forandringer Cervicobrachialgi

15 Primærundersøkelse: CT eller ultralyd Spyttkjertler og thyroidea: Ultralyd Ellers CT MR kun spesialindikasjoner Kul på hals

16 Primærundersøkelse: Røntgen Dysnoe med normal rtg thorax (HRCT) Påviser emfysem Påviser interstitiell lungesykdom Sekundærundersøkelse: CT(HRCT) Dyspnoe

17 Utredning/innleggelse sykehus Lungeemboli?

18 Diffuse abdominalsmerter Meget god screening-undersøkelse Ultralyd er først og fremst en undersøkelse av parenchymatøse organ og ved klinisk mistanke om patologiske oppfylninger, men i prinsippet bør alle uklare abdominaltilstander utredes med ultralyd Signifikant patologi påvises i et relativt stort antall undersøkelser, og ofte som et uventet bifunn Primærundersøkelse: Ultralyd

19 Diffuse abdominalsmerter Primærundersøkelse: Ultralyd Forutsatt godt innsyn vil ultralyd i prinsippet påvise eller utelukke fokale forandringer i parenchymatøse organ Ikke rutinemessig egnet til kartlegging av gastrointestinaltraktus Ingen strålebelastning Normal ultralyd utelukker ikke abdominal patologi

20 Diffuse abdominalsmerter Sekundære undersøkelser: Computertomografi eller rtg colon/ØVD CT Kartlegging av patologi påvist ved annen modalitet Supplerende utredning ved redusert innsyn ved ultralyd Supplerende utredning ved uklare abdominale tilstander Kan gi informasjon om diverse patologiske prosesser i GI- traktus GI-radiografi Tumor coli Diverticulose Reflux Ulcus/tumor i ventrikkel

21 Levermetastaser? Primærundersøkelse: Ultralyd, evnt. CT Forutsatt godt innsyn og erfaren undersøker er ultralyd i prinsippet likeverdig med CT og MR Problemområder med ultralyd subdiaphragmalt/subkapsulært CT gir bedre dokumentasjon og reproduserbarhet

22 Levermetastaser? Enkelte ganger kan MR være aktuelt Skille små cyster fra metastaser Problemstilling hemangiom/metastaser

23 Forhøyete leverprøver (transaminaser) Primærundersøkelse: Ultralyd Som regel normalt Evnt steatose Hvis uregelmessig steatose kan CT være aktuelt Metastaser skal være temmelig utbredte før dette gir utslag på leverprøver

24 Hensikt med bildediagnostikk: Påvise eller utelukke cholestase Vil som regel kunne påvise cholestase Hyppigst konkrement i gangsystem eller tumor i pancreas Faresignal: Smertefri tilstand Primærundersøkelse: Ultralyd Forhøyet bilirubin

25 Pancreastumor Konkrement i choledocus (MR) Cholangiocarcinom (MR) Sekundærundersøkelse ved mistenkt/påvist cholestase: CT Forhøyet bilirubin

26 MRCP Konkrement Biliær chirrose?? MR lever Cholangiocarcinom MR? Forhøyet bilirubin/ikterus

27 Ultralyd ikke egnet Primærundersøkelse: CT Hemochromatose

28 Hematuri Primærundersøkelse: Ultralyd Påviser lesjoner i nyrer Påviser forkalkninger konkrement i nyrer Påviser de fleste uroepiteliale svulster i urinblære

29 Hematuri Primærundersøkelse: Ultralyd Fett i nyrehilus vanskeliggjør påvisning av uroepiteliale svulster og konkrement Små svulster i ureter/blære påvises ikke

30 Primærundersøkelse: Urografi -Ved signifikant hematuri -Smerter -Pasienter over 50 år Påviser obstruksjon Påviser forandringer i samlesystem som kan være forårsaket av tumor Påviser større uroepiteliale svulster i urinblære Hematuri

31 Sekundærundersøkelse: CT Karakterisering av påvist patologi ved ultralyd/urografi Makroskopisk hematuri med normal ultralyd og urografi Hematuri

32 Alternativ utredning: CT-urografi CT urinveger før og etter intravenøs kontrast Erstatter ultralyd og urografi Hematuri

33 Flankesmerter A Ultralyd + oversikt B Ultralyd + urografi C Ultralyd + CT urinveger uten iv kontrast Primærundersøkelse: Konkrement? Muskulære smerter? Annen patologi? Alternativ C blir mer og mer aktuelt

34 Flankesmerter Lokal tilpassning av prosedyrer i samråd med urolog

35 Bløtdelstumor Fokal lesjon eller normalt? Ofte konklusivt for lipomer og ganglion Muskelruptur/hematom! Er det en reell tumor eller ikke? Primærundersøkelse: Ultralyd eller MR

36 Videre utredning som regel MR …men mistanke om lipom; CT Ingen modalitet kan sikkert avgjøre om en tumor er benign eller malign (bortsett fra lipom) Bløtdelstumor

37 OBS: Tidlig eller sen debut hos tidligere ryggfriske Atypisk klinikk Kjent malign sykdom Nevrologiske utfall enten sensorisk eller motorisk Dårlig almentilstand Ikke mekaniske smerter HIV Indikasjon for MR i tillegg til røntgen Generelt ryggsmerter

38 Smerter i korsrygg Kroniske smerter uten progresjon eller nevrologi: Eventuelt røntgen Vedvarende ischialgiforme smerter eller symptomer på spinalstenose: CT eller MR

39 Smerter i korsrygg CT eller MR ved ischialgiforme smerter eller stenose-problematikk? CT: Billigst Raskest Som regel tilstrekkelig ved ferske prolaps Strålebelastning MR: Best oversikt hele LS Fullstendig oversikt Ideell ved stenose og opererte rygger Ingen strålebelastning

40 Men…… Spesielt ved nyoppståtte smerter uten/med traume Primærundersøkelse: Røntgen Ryggsmerter thoracalt

41 Atypiske smerter Smertefull scoliose Mistanke om radiculopathi Malign sykdom Blodsykdom Lav terskel for sekundærundersøkelse: MR

42 Ryggsmerter cervicalt Primærundersøkelse: Røntgen Traume uten nevrologi: Røntgen/evnt CT Traume med nevrologi: Skal henvises direkte til sykehus Cervicobrachialgi: MR

43 Primærundersøkelse: Røntgen Sekundærundersøkelse: MR CT liten plass Arhritt/arthrose

44 Primærundersøkelse: Røntgen og MR Normal MR utelukker osteomyelitt Osteomyelitt

45 Primærundersøkelse: Røntgen og MR Sekundærundersøkelse: CT Patologisk fractur/tumor

46 Primærundersøkelse: Røntgen og MR Stressfractur - Insuff.fractur Normal MR utelukker fractur

47 MR svært sensitiv Noe feilslag for meniskruptur Utmerket for korsbåndskade, andre ligamentskader og seneaffeksjon Menisklesjon/ligamentskade

48 MR svært sensitiv, men er relativt uspesifikk Normal MR utelukker de fleste metastaser Myelomatose og sclerotiske metastaser kan være vanskelig å påvise Metastasejakt

49 Ulike bildediagnostiske metoder har forskjellige styrker og svakheter Intet enkelt svar på hva som er riktig Kombinasjon av flere metoder ofte nødvendig for å nå målet Klinisk problemstilling er sentral Konklusjon Hva med Helsedirektoratet……