MM A estre mbisiøs atematikkundervisning MAM Novemberkonferansen 2015.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kvantitativ undersøkelse • Har skolen utviklet seg det siste året? • Hva forklarer en eventuell utvikling? • Forskjeller mellom skoler og kompetansemiljø.
Advertisements

Hvordan utvikle og gjøre kandidater og parti kjent? - å drive kampanje.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Ue.no Enterprise without Borders Videregående opplæring FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
Teori og Praksis Hvordan kobler vi pedagogikk, fagdidaktikk og fag med erfaringer fra og virkeligheten i skolen?
Veiledet lesing Mørkved skole
Praksislærermøte GLSM-praksis
Men hva mener de som har klart det? Børge Haugset (NTNU&SINTEF)
Et lite dypdykk i matematikk i TIMSS og PISA
Målene for regning og bruk av regnestrategier
Prosjektsamling 5. mars Fra julebrevet: – det hjelper ikke å redusere klassestørrelsen dersom lærerne fortsetter med den samme undervisningen. Nordlandsforskning.
Prosjektsamling 4. mars 2013.
Den videre satsingen på vurdering Samling i kvalitetssikringsnettverk - etterutdanning 2009/
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
Inger Langseth Program for Lærerutdanning Knyttet til Ny bok om vurdering i alle fag, red. Dobson, Engh.
Tidlig innsats i matematikk
Velkommen til et nytt skoleår!
Johan From Professor Handelshøyskolen BI
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
Elevaktivitet M4 onsdag 1. april 2009.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Matematikk/literacy LUB Elise Klaveness
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
1 Intro kartlegging Matematikk LUB Fredag Elise Klaveness.
19-Sep-16 ALLE TELLER Jakten på elevenes tenkning (når ”svaret” er feil) Gerd Nilsen Bergen 9.mars.
24-Sep-16 ALLE TELLER Jakten på elevenes tenkning (når ”svaret” er feil) Gerd Nilsen Høsten 2011.
Digital læring for publikum og bibliotekansatte
Digital bestillingsprosess for Armering, direkte fra modell
Lesing i matematikkfaget
CAMPAIGNING From vision to action.
Ingerid S. Straume Akademisk Skrivesenter, UiO
Overgang ungdomstrinn – videregående skole
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Hvordan forberede meg til tentamen?
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT
Misoppfatninger knyttet til tall B – Samarbeid
Modul 1 Modeller B – Samarbeid.
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Elevintervju B – Samarbeid
Elevintervju B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Oppgaver som fremmer kommunikasjon B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Når virker 1:1 kommunikasjon? Miriam Gade Nicolaisen
Modul 1 Modeller B – Samarbeid.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Miljø for kommunikasjon i klasserommet B – Samarbeid
Matematisk kompetanse B – Samarbeid
Misoppfatninger knyttet til brøk B – Samarbeid
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Kjennetegn på dybdelæring B-Samarbeid
Modul 1 Modeller B – Samarbeid.
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Responsibility The purpose of the tutor reflections are to
MEDLEMSKAP OG KLUBBUTVIKLING
Kvikkbilde 2 Distributiv egenskap A – Forarbeid
Kvikkbilde 1 Kommutativ egenskap A – Forarbeid
Miljø for kommunikasjon i klasserommet B – Samarbeid
Fra valg til læring.
Telle i kor Telle med 5 fra 4 A – Forarbeid
Telle i kor Telle med 4 fra 4 A – Forarbeid
Engebråtenmodellen.
Oppgavestreng 4 · 256 A – Forarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Modul 4 – Synliggjøre elevenes tenkning
Utskrift av presentasjonen:

MM A estre mbisiøs atematikkundervisning MAM Novemberkonferansen 2015

Ambisiøs matematikkundervisning En undervisningspraksis hvor lærerne engasjerer seg i elevens tenkning, stiller spørsmål, observerer og vurderer elevenes resonnement, språk og argumentasjon og fremmer forståelse, læring og økt motivasjon hos elevene.

Ambisiøst!

De viktigste prinsippene for ambisiøs matematikkundervisning Elever er opptatt av å skape mening. Undervisning innebærer at man lærer av sine elever. Alle elever bør få like muligheter til å lære viktige matematiske ideer og tenkemåter samtidig som det tas hensyn til forskjeller mellom elevene. Undervisning tar utgangspunkt i tydelige undervisningsmål. Refleksjon over skolens rolle i samfunnet og arbeid for dens videreutvikling er viktige deler av lærerens virke.

Mål Utvikle en modell for skolebasert etterutdanning Utvikle opplegg, filmer og tekster til bruk i etterutdanningen – Så omfattende ressurser at UH kan bruke dem i etter- og videreutdanning Spre ressursene via Matematikksenterets nettsider Kvalitetssikre ressursene gjennom utprøving og pilotering Fritt tilgjengelig for alle interesserte!

Målgruppe Primært Lærere på mellomtrinnet via lærerutdannere! Ideene kan også brukes på småtrinnet ungdomsskolen videregående skole?

Hva skal vi gjøre? - 1 Dette skoleåret Prepilot, 13 lærere fra tre skoler – 7 samlinger Neste skoleår Teste ut i samarbeid med UH og IMTEC. Deretter la UH teste ut med skoler i sitt distrikt. Ei gruppe lærere – eller hele kollegiet – ved en skole samlinger – f eks fra

Hva er tallforståelse? Case (1998): Number sense is difficult to define but easy to recognize. Students with good number sense can move seamlessly between the real world of quantities and the mathematical world of numbers and numerical expressions. They can invent their own procedures for conducting numerical operations. They can represent the same number in multiple ways depending on the context and purpose of this representation. They can recognize benchmark numbers and number patterns: especially ones that derive from the deep structure of the number system. They have a good sense of numerical magnitude and can recognize gross numerical errors that is, errors that are off by an order of magnitude. Finally, they can think or talk in a sensible way about the general properties of a numerical problem or expression- without doing any precise computation.

Hva er tallforståelse? McIntosh, Reys and Reys (1992): Number sense refers to a person’s general understanding of number and operations along with the ability and inclination to use this understanding in flexible ways to make mathematical judgments and to develop useful strategies for handling numbers and operations.

Meste Ambisiøs Matematikkundervisning - prosjektet Behov for en beskrivelse av hva tallforståelse på mellomtrinnet kan innebære  felles forståelse for kompetansen vi ønsker at elevene skal utvikle  felles språk for å planlegge og analysere faglig innhold i de ulike aktivitetene  felles språk for å analysere matematiske diskusjoner Ser på en film.film Hva er det matematiske innholdet i aktiviteten og diskusjonen?

Ulike måter å representere tall på og overganger mellom representasjoner Tallet 18 representeres som:

Ulike egenskaper ved tall Tallet 18 er produkt av 3 og 6 Tallet 6 er produkt av 2 og 3 Det er også produkt av 2 og 9 Tallet 9 er produkt av 3 og 3

Ulike måter å representere regneoperasjoner på og overganger mellom representasjonene Addisjon som del-del-hel "3 ganger 3 pluss 3 ganger 3" (3  3)+(3  3) Multiplikasjon som like grupper "9 i den ruta og 9 i den andre ruta" 9  2 Multiplikasjon som antall ruter i et rutenett "3 opp og 6 bortover” 6  3

Grunnleggende egenskaper ved regneoperasjoner Kommutativ egenskap ved multiplikasjon: L:Ja, 9 ganger 2 og da er det den andre som er 2 ganger 9 (skriver tallene til hver av figurene på tavla). To bortover der og 9 nedover. Er det noen forskjell på de to her? Adrian? E:Snudd 90 grader. L:Ja. E:At liksom 2 ganger er opp nå (peker oppover). L:Ja, hvis vi snur den sånn, da blir de helt like? E:Mmm. L:Ja, så her kan vi egentlig se da at 2 ganger 9 og 9 ganger 2, at det er det samme. Det var en god måte å vise fram det på, Fredrik. E:Man kan også bare bytte om på 2 og 9.

Begrunnelser av strategi/sammenheng på enkelteksempler Kommutativ egenskap ved multiplikasjon: L: Mmm, og da kaller vi at det bilde her er et slags sånn bevis for det. Et bevis for at 2 ganger 9 og 9 ganger 2 er det samme. Egentlig så tror jeg at vi ikke hadde trengt begge heller. At det har holdt med en. For vi kan jo se på den på forskjellig vei. Slik som Adrian sa at det egentlig bare er å snu den 90 grader. Hvordan kan resonnementet generaliseres slik at det viser at a · b = b · a for alle positive hele tall?

Se det som nyttig å bruke ulike representasjoner i arbeidet med tall Se verdien av å utvikle flere fremgangsmåter for samme problem - De ulike representasjonene og fremgangsmåtene sammenlignes og ses i relasjon til hverandre, brukes for å fremme ulike ideer og sammenhenger

Aspekter ved tallforståelse Beskrivelse av ulike aspekter ved tallforståelse på mellomtrinnet med utgangspunkt i: Beskrivelsen av de ulike komponentene av matematisk kompetanse Matematikkdidaktisk forskning og utvikling knyttet til arbeid med tall på mellomtrinnet