Sjukmelding av kvinner – lite treffsikker hjelp? Liv Johanne Solheim NFR, Oslo

Vårt prosjekt: Sosiale faktorers innvirkning på sykefraværet Sosiale faktorer som virker direkte: kjønn, klasse, etnisitet Sosiale faktorer som virker indirekte: sosial samhandling i familien, på arbeidsplassen, hos legen og hjelpeapparatet, i lokalsamfunnet

Mi delundersøking Kvaliatativ studie av langtidssjukmeldte i alderen år To diagnosegrupper: Muskel/skjelett og lettare mentale lidingar 20 kvinner og 10 menn I dag: hovudfokus på kvinnene

Metode Kvalitative intervju Mål: Fange opp informantane si forståing av årsaker til sitt sjukefråver, samt erfaringar med å vere sjukmeldt

Funn: Årsaker - menn Arbeidsrelatert: Omstillingsprosessar, arbeidskonfliktar, hardt arbeidspress over tid, arbeidsulykke Hendingar i familien: plutselig dødsfall og lignende (medvirkende)

Funn: Årsaker - kvinner Forhold i privatsfæren: arbeids/omsorgsbyrde, tungt ansvar, manglande emosjonell og praktisk støtte Forhold i arbeidslivet: arbeidspress, liten kontroll- høge krav, grenselause jobbar, arbeidskonflikt Vanskelege livshendingar: seksuelt misbruk, lite anerkjenning og lignende Kombinasjon av påkjenningar på jobben/heime

Eksempel 1: Dagny (35 år) Einsleg mor, 2 barn 9 og 11 år Sjukmeldt i periodar over fleire år Strever med å meistre kvardagen – går utover oppfølging av barna Knapp økonomi gjer at ho presser seg i jobben meir enn ho har krefter til Lite sosialt nettverk

Balansegang..”Jeg jobba i 80% og holdt på frem til sommeren og beit tenna sammen. Jeg jobba og lagde mat til ungene – det var det livet jeg levde…utpå høsten spurte jeg om å få oppjustert stillinga til 100% fordi jeg trengte det veldig økonomisk…jeg klarte det frem til februar…..

Krevjande kvardagsliv ”Alt står på meg og slik har det vært siden vi flyttet hit..alle de praktiske tingene, dugnadsarbeidet osv…det å være eneforsørger i dag er ingen unnskyldning for noe som helst…Det er bare å bite tenna sammen og gjøre det du skal…”

Draumen ”Jeg drømmer om en kone – det kan være det samme med de mennene – som kunne lage middag en gang i uka, tatt oppvasken, vaska en gang i blant..”

Har vore einsleg mor for tre; no sambuar. Son narkoman i ung alder; sambuarens son psykiske problem Jobb på sjukeheim i mange år; jobben er livgivende – deprimert av ikkje å kunne jobbe Eksempel 2: Astrid (49 år)

Påkjenningar over tid ”Det har blitt sånn detta livet mitt at jeg har ikke kunnet ta hensyn til meg selv – selv om noen har sagt at nå må jeg ta meg en pause. Jeg har bare kjørt på”

Astrid: jobben som rekreasjon ”Alt begynte i 2007 – jeg hadde ikke vært sjukmeldt før det. Jobben er der jeg er kjent, respektert og akseptert og ja – føler at jeg er helt øverst.” ”Jobben har alltid vært viktig for meg.. Når den faller bort: misser energi, sjøltillit og føler seg mindre verdt..”

Kva viser desse eksempla? Belastningar i privatsfæren og jobben, men blir sjukmeldt frå jobben Forventningar til kvinner om å ha hovudansvar heime – handlingsrommet er begrensa – kan ikkje velje jobben

Konklusjonar Nødvendig å fokusere på totalsituasjonen: tiltak i arbeidslivet er viktig, men utilstrekkeleg Kvinner i ulike livsfaser og livssituasjonar har ulike behov Einslege forsørgjarar spesielt utsette

Tiltak for å redusere sjukefråveret Brukerstyrt familieassistent? Mobilisering av frivillige/nettverk? Meir fleksibel arbeidstid/situasjon? Legens rolle Forebygging

Interesserte kan lese meir ”The understanding of Norwegian women’s sickness absence: towards a holistic approach?”