WWF-Norges syn på havbruksnæringen Karoline Andaur WWF Norge 11 Februar 2010 Sats på torsk!

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Alger, fiskefór og biodrivstoff
Advertisements

Kommunikasjonsdirektør FHL
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010 Hva vet vi ikke om klimaendringene som vi trenger å vite? Kim Holmén, Norsk Polarinstitutt.
Forslag til ny havressurslov Innledning til representantskapsmøtet i Sør-Norges Trålerlag 4. februar 2008 Seniorrådgiver Gunnar Frogner Dahl.
Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen
Økosystemforvaltning i nordområdene
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Bærekraftig havbruksnæring – er oppdrettslaksen blitt “havets superkylling” Ole Torrissen Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur.
WWFs syn på norsk fiskeriforvaltning Nina Jensen WWF-Norge Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 4. februar 2009.
Er det mulighet for mer oppdrett på Vestlandet?
Verdens beste sjømatnæring Geir Ove Ystmark direktør industri, FHL.
Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.
Presentasjon til seminar om deponering av gruveavfall
Innspill bioenergistrategi i Norge Your Name Your Office/Department/Unit Date.
Livet i havet – vårt felles ansvar Fiskebåtredernes Forbund Liv Holmefjord, fiskeridirektør Nye utfordringer for forvaltningen.
Forslag til petroleumsfrie områder i Barentshavet
Kystsoneplanlegging Kystsoneplanlegging(iKyst) Et felles forskningsprosjekt mellom NFH, UIT og NTNU/SINTEF samt 9 andre samarbeidende institusjoner.
Tromsø, den 23. oktober 2012 Reidar Nilsen Norges Fiskarlag Bør næringa selv ta ansvaret for en effektiv fiskeriforvaltning?
Miljøstatus i havbruksnæringa
Sameksistens mellom villaksen og oppdrettsnæringa Jørund Larsen Regionsjef, Midtnorsk Havbrukslag.
Oppdrettsnæringa utvikles gjennom levende lokalsamfunn Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
Rømmingsutvalget Tarald Sivertsen, nestleder i styret FHL havbruk og leder i Rømmingsutvalget.
Havbruk – en spennende næring
Utfordringer for norsk ressursforvaltning
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
Fiskeriministeren Fiskeriministeren ønsker
Bærekraftig bioteknologi
Bærekraftig utvikling Sumhuset, Trondheim 15. mai 2007
Miljøeffekter av torskeoppdrett
Miniseminar om villaks, oppdrett og miljøkrav ”Situasjonsbilde for den atlantiske villaksen i Norge” Janne Solli, direktør i Direktoratet for Naturforvaltning.
Hovedside.
Bærekraftig utvikling - miljø
Stortingsrepresentant Steinar Gullvåg, Arbeiderpartiet
Stortingsmelding om forvaltning av kongekrabbe
V/ Sigvald Persen Sjøsamisk kompetansesenter Lokal kunnskap, fjorder og økologi i endring.
Refleksjoner fra havbruksnæringen
Rømt oppdrettslaks – hvilke konsekvenser får dette i fremtiden for laksefiske i elv og sjø?
Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring
Utfordringer med åpne merder
Frisk torsk !! Et forprosjekt delfinansiert av Hordaland Fylkeskommune (RUP)
Responderer forvaltningen i tide på endringer i økosystem og samfunn? Knut Sunnanå Forsker, Havforskningsinstituttet Fiskeripolitikk i bevegelse, Nordisk.
Norwegian Ministry of Fisheries Verdier fra havet - Norges framtid Havbrukspolitisk redegjørelse Stor oppfølgingsinnsats ”Verdensmester i rammebetingelser”
” Utsikter for norsk fiskeri- og havbruksnæring ” GJENSIDIGE NORS’ FROKOSTSEMINAR TRONDHEIM 12. AUGUST 2004 Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen ”Verdier.
Petroleumsaktivitet, ringvirkninger, arbeidsplasser og synergier mellom næringer Geir Ove Ystmark, direktør næringsutvikling.
”Markedsadgang” SJØMAT FOR ALLE - BERGEN 2.SEPTEMBER 2004 Statssekretær Janne Johnsen ”Verdier fra havet – Norges fremtid”
Bellona-konferansen, 3. juni 2003 AqKva 2006 Utfordringer for havbruksnæringa Marius Dalen Bellona.
"Verdier fra havet - Norges framtid"
EU - nye markeder - Aquacity/Innovasjon Høstkonferansen i Stavanger 12. oktober 2004 Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
Marine bevaringsområder for hummer og torsk på Skagerrakkysten – hva viser 10 års forskning oss? Esben Moland Olsen Tittelside.
Norwegian Ministry of Fisheries Rent og rikt hav Statssekretær Thorhild Widvey, Fiskeridepartementet Tromsø 22. november 2002.
Nasjonal fôrproduksjon og fôrtilgang Sitkalaks | Petter Dass Museet, Alstahaug | 19 mars 2015.
Helgeland Havbruksstasjon As
Representantskapsmøte Norges Råfisklag Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen Tromsø 26. mai 2005.
BERGEN – en marin hovedstad. Norge: verdens største eksportør av sjømat etter Kina Norge har 7 ganger større havområder enn landområder Norge eksporterer.
VEFSNAKONFERANSEN 2016 Vefsna - en fantastisk viktig faktor for å berge villaksen Vefsna - en fantastisk mulighet for næringsutvikling, rekreasjon og tilbud.
Juridisk hjørne, naturmangfoldloven Skogfaglig samling 2011 Camilla Neiden Seniorrådgiver.
Nærings- og fiskeridepartementet Norsk mal: Startside Alternativ 1 Nærings- og fiskeridepartementet Avdelingsdirektør Yngve Torgersen Florø 10. februar.
Naturmangfoldloven 1Interessekonflikter i skog Naturmangfoldloven.
Bergensregionens innstilling til Hav 21, hotell Neptun 20/2.
Miljøavtrykket til norsk oppdrettsnæring Florø, 11.februar 2016 v/ Jorunn Vallestad, fagrådgjevar i Naturvernforbundet.
”Næringsklynge fra Tromsø til Oslo - hvordan er det mulig?” - Erfaringer fra ei havbruksklynge i Nordland Nordområdekonferansen 2007 Bjørn G. Nielsen –
Miljøproblemer. Miljøproblemer Miljøproblemer Miljøproblemene skyldes gjerne eksterne virkninger, dvs. virkninger av produksjon og forbruk som rammer.
Ressursutnytting i Norge
Anne-Marte Kolbjørnshus, komitéleder
Miljøperspektivet i FNs bærekraftsmål
Velkommen til Newton energi- og havbruksrom i Midt-Troms
Naturmangfold i internasjonalt farvann
Kan oppdrettsnæringa bli en framtidsnæring?
Næringspolitisk organisasjon Partipolitisk uavhengig
Utskrift av presentasjonen:

WWF-Norges syn på havbruksnæringen Karoline Andaur WWF Norge 11 Februar 2010 Sats på torsk!

WWF (World Wide Fund for Nature) Global organisasjon med 5 millioner medlemmer, i Norge siden 1971, nå ca medlemmer. WWF er vitenskaplig basert og politisk uavhengig. Miljøbistand er hoveddelen av vårt arbeid og vi jobber med kystbefolkning over hele verden for å sikre ressursgrunnlaget i havet. WWF jobber med klima, skogbruk, fiskerier og naturforvaltning i tradisjonell forstand. WWF jobber også direkte med næringsaktører, multinasjonale selskaper, sertifiseringsordninger og internasjonal handel.

WWF er ingen motstander av fiskeoppdrett Beste forvaltningspraksis Beskytte verdifulle og sårbare områder og arter Begrense næringens økologiske fotavtrykk

Hva er WWF sin jobb? Vårt syn: Oppdrettsnæringen er ikke gode nok på miljø – ikke en bærekraftig industri i dag – derfor må vi pushe dere til å bli bedre! Norge eksporterer store mengder sjømat ut i verden – WWF vil sørge for at den sjømaten har minimale effekter på miljøet. Oppdrettsnæringen må ta sitt ansvar for å minimere sine miljøpåvirkninger – kan dette gjøres i dialog med naturvernorganisasjoner eller må det skje gjennom reguleringer? Oppdrettsindustrien har mulighet til å ligge i forkant når det kommer til miljø – føre-var prinsippet er viktig. WWFs jobb er å ta vare på Norges unike naturmangfold

Naturmangfoldåret 2010 FNs naturmangfold år bør være et viktig år for oppdrettsnæringen Dette er året hvor næringen kan vise den er fremtidsrettet ved å forplikte seg til å ikke true naturmangfoldet i Norge og resten av verden Ta ansvar og ikke vær en trussel for våre sårbare villfisk bestander Forplikt dere til å ikke bruke rødlistede arter eller overfiskede bestander i fiskefôret Krev kun fiskefôr fra bærekraftige kilder Bli med på å bidra til å stoppe tapet av naturmangfoldet vårt!

Miljøeffekter av oppdrett Rømming - genetisk påvirkning på de ville fiskebestander Torskeoppdrett – forbud mot gyting i mærdene Spredning av sykdommer og parasitter til villfisk Utslipp av næringsstoffer – hva er påvirkningene på det lokale økosystemet Nasjonale fjorder for villaks og vill torsk – beskytter sårbare villfiskbestander Forbruket av marint råstoff til fôret – hvilken fisk går inn og andre råstoffer

Endringer i praksis og regelverk

Torskeoppdrettsfrie områder Gjennomføringen av torskeoppdrettsfri områder der de viktigste torskebestandene gyter må skje umiddelbart – det må gjennomføres en ordentlig kartlegging av hvor disse områdene her - I disse områdene bør det ikke tillates nyetableringer eller utvidelser til oppdrett av torsk. - Ved ny kunnskap bør det vurderes om andre områder bør få tilsvarende begrensninger. - Eksisterende oppdrett i de utsatte områdene bør få strenge restriksjoner eller fjernes helt. Det er viktig å få kunnskap om normalsituasjonen i havet og i oppdrettsanlegg før torskeoppdrett brer seg, slik at det blir mulig å måle eventuelle effekter av torskeoppdrett.

Miljøhensyn må fremdeles få økt prioritert i forvaltningen av oppdrettsnæringen. Behov for strengere regelverk – føre var prinsippet må gjelde oftere Regjeringens uttrykte mål i havbrukspolitikken er: ”Ei bærekraftig havbruksnæring er ei næring som drives miljømessig forsvarlig, og tilpasset hensynet til havmiljø og biologisk mangfold”. Regjeringen må snarest mulig etablere operative indikatorer i henhold til regjeringens bærekraftstrategi og ikke tillate vekst før disse indikatorene er på plass Forbudet mot utslipp av egg og yngel fra torskeoppdrettsanlegg må innføres nå.

Kompensasjon for utflytting av torskeoppdrettsanlegg fra områder der det er faglig enighet om at torskeoppdrett ikke bør finne sted. Påby fôrprodusentene å dokumentere at alle ingredienser til fôr til norsk oppdrettsfisk må være høstet fra bærekraftig kilder – Havforskningsinstituttet ber om at dette må vurderes og det er krav fra WWF. Fortsatt innsats mot rømming av oppdrettsfisk. Det gode arbeidet med å redusere rømmingen i oppdrettsnæringen må sikres gjennom bevilgninger til Fiskeridirektoratet til forebyggende rømmingsarbeid.

Økt forskning Alternative fôrråstoffer Bedre utnyttelse av bifangst og annet avfall Hva mener markedet om andre typer fôr? Evaluere bærekraftigheten i dagens fôrråvarer Kysttorsk!!! Mer forskning på den! Forskning på hvilke tiltak som kan bidra til å bygge opp igjen bestanden Forskning på alternative oppdrettsmetoder særlig tilpasset torsk – tette merder? Doble merder? Forskning på miljøeffekter av torskeoppdrett Sykdom på torsk Oppdrettsanlegg på land – kan dette bli bærekraftig økonomisk, er teknologien bra nok og hva er miljøgevinstene? Hvordan redusere klimaeffektene til havbruk – energieffektivisering i industrien?

Hva forventes av en næringen? Fortidens feil skal ikke gjentas - ta lærdommer fra lakseindustrien. Føre -var prinsippet brukes aktivt i forvaltningen. Respekt for naturen og ydmykhet overfor egen miljøpåvirkning. Større oppdrettsfrie områder basert på faglige tilrådninger. Torsk og oppdrett av andre arter underlagt strenge miljøkrav. Lavere forbruk av ville fiskeressurser i fôret og strenge miljøkrav på alle råvarer. Null visjonen oppfylt – og konkret nedgang i %vis oppdrettfisk i gytebestandene. Krav om bruk av best mulig tilgjengelig teknologi. Vent og vær tålmodig - Ikke vekst i torskeoppdrett før regjeringens bærekraftsindikatorer er på plass.