På hvilke måter representerer Kvalitetsreformen en ledelsesutfordring? Bjørn Stensaker

Kvalitetsreformen – hva skjedde? Mange nye studieprogrammer (tverrfaglighet, modulisering, eksamensfokus) Nytt finansieringssystem – ”tellekantfokus” Stort mangfold i intern organisering (ansatt ledelse, færre beslutningsorgan) Universiteter og høgskoler som strategiske aktører – profilering og spesialisering Nye former for kontroll av sektoren: NOKUT, Riksrevisjon, arbeidsmiljø

Ledelse av utdanning Modulering skapte større koordineringsbehov enn tidligere Tverrfaglighet skapte uklarheter i ”hvem som egentlig bestemte/skulle koordinere” Nye lederoppgaver oppsto: - Kvalitetssystem - formalisering av studiesituasjonen (”kontrakter”, veiledning, K-rammeverk)

Ledelse av forskning ”Ny ledelsesrolle” for mange – siden ledelse tradisjonelt var forbundet med utdanningsansvaret En lederrolle hvor ansvar og myndighet ikke var (og er) avklart ”Tellekantsystemet” – et redskap for synliggjøring, men også for maktkamp og maktutøvelse - både hos ledere og ansatte

Ledelse og administrasjon (1) Endret kompetanseprofil ved universitetene: Nedbygging av ”førstelinjetjenester” (tradisjonelle kontorstillinger – minus 72 prosent på 2000-tallet) Oppbygging av spesialkompetanse på ulike nivåer i organisasjonen (spesielt saksbehandlere innenfor definerte administrative felt - pluss 88 prosent på 2000-tallet)

Ledelse og administrasjon (2) Ledelsen må forholde seg til/kan trekke på en mer profesjonell og spesialisert organisasjon Friheten til å organisere seg har ført til mer komplekse organisasjonsstrukturer (blanding av ansatt/valgt ledelse, kollegiale organ, matriseorganisering, prosjektorganisering, etc.) - kanskje er styringen blitt tydeligere vertikalt, og mer kompleks horisontalt?

De samlede ledelsesutfordringene Økt antall ledelsesoppgaver i utdanning og forskning Økt kompleksitet innen utdanning og forskning Økt kompleksitet i organisasjonen Økte krav om ekstern synlighet Økte forventninger til hva ”ledelse” kan utrette

Noen refleksjoner Fokuserer vi for mye på ledelse og for lite på organisering og styringsstrukturer? - ”ledelse” – limet i en dys-funksjonell organisasjon? Har vi for stort fokus på spørsmålet om valgt eller ansatt ledelse, og for lite på å gjøre lederjobben attraktiv?

Noen refleksjoner forts. Vektlegger vi i for stor grad ”lederkurs” og ”lederutvikling”, og jobber for lite opp mot lederne i det daglige? Hvis ”ledelsen” skal ta ansvar, har det som konsekvens at ”ikke-ledere” i mindre grad føler ansvar?