Fremtidig samarbeid i Knutepunkt Sørlandet - mulighetsrommet Samarbeidskonferanse 31.oktober 2008 Av Geir Vinsand

Temaer Behovet for interkommunalt samarbeid Status for det interkommunale samarbeidet Erfaringer med interkommunalt samarbeid Potensialer for samarbeid Ulike typer samarbeid Gode prosesser

Behovet for interkommunalt samarbeid Kommunetenkning fra 1950-tallet Statiske kommunegrenser Geografisk integrasjon Mer kompliserte oppgaver Nasjonale reformer i kø Teknologisk revolusjon Kompetanse en minimumsfaktor Stat og fylkeskommune forutsetter regional samhandling Avgjørende forutsetning for likeverdig velferd og utviklingskraft Alternativ til andre typer endringer

Inntrykk: Omfattende strukturell og institusjonell fragmentering Av grunnstrukturen – kommuner, fylkeskommuner og regional stat Og tilleggsstrukturen – interkommunale organer, selskaper, statlige forsterkningsteam, grenseoverskridende partnerskap, programmer osv. Det regionale utviklingsarbeidet preges av mange utviklingsaktører

Kjent og ukjent Den statlige mekanisme kjenner vi Den kommunale mekanisme vet dere hva er Den interkommunale mekanisme er uklar Påstand: Den fylkeskommunale mekanisme er også uklar

Mottrekk mot fragmenteringen Kommunestrukturreform – bare prat, eller? Statlig overtakelse av oppgaver – ja, kanskje (kommunal helsetjeneste, psykiatri, deler av eldreomsogen, kanskje skolen) Kommunal oppgavedifferensiering – hvem skal differensiere, ut fra hva? Tar vi konsekvensene? Interkommunal mobilisering – framstår som den mest sannsynlige vei, påpekt og ønsket, men dog ikke realisert og ikke overskuet

Hvis fylkeskommunen ramler ned Enten må kommunene løse oppgavene eller staten Parteringsalternativet: Staten tar tannhelse, infrastruktur og samferdsel, kommunene tar vdg.skole, kultur, regional planlegging og regionalpolitikk Differensieringsalternativet: Oslomodell i de store byene, 3.delt struktur i Distrikts-Norge med enten videreføring av fylkeskommunen eller overgang til samkommuner Prosessalternativet: kommunestyrt fylkeskommune, indirekte valg som første skritt

To nasjonale inndelingsstrategier Konsolidering med utgangspunkt i dagens oppgaver og dagens kommunikasjoner og bosettingsmønster Regionkommuner med utgangspunkt i et større nasjonalt grep

Kommunenes svar Regionråd! Interkommunalt samarbeid!  Ser vi konturene av interkommunen i 2008?  Kan interkommunalt samarbeid være en langsiktig god løsning?

Definisjon av regionråd Politisk samarbeidsorgan mellom kommuner der minst ordførerne deltar med stemmerett i det politiske styringsorganet. Formalisert med egne vedtekter eller skriftlig samarbeidsavtale Mange typer saker som arbeidsfelt dvs. ikke sektororgan Må være i operativ funksjon

Regionrådsliknende organer Osloregionen Vestregionen Agderrådet Stavangerregionen Dovrefjellrådet Utviklingsprogrammet ”Blilyst” Regionsamarbeidet Frostating

Regionråd har normalt tre roller Samordning mot næringsliv og regionale utviklingsaktører Behandling av løpende saker Initiering av interkommunale ordninger

Vanligvis Overordnet politisk og administrativt samordningsorgan Basert på konsensus Ikke beslutningsmyndighet over egne oppgaver

Totalbilde 147 formelle ordninger 26 registreringer utenfor definisjonen, finnes mange flere + Namdalsting og Frostating Mange løse nettverk Svært omfattende prosjektaktivitet

Antall tiltak pr kommune

Andel som samarbeider om ulike oppgaver

Konklusjoner Lite systematisk samarbeid om viktige funksjoner som legevakt, brann, administrasjon, byggesak, planlegging, øvrige tekniske oppgaver, naturforvaltning, miljøvern, landbruk, næringsutvikling og lovpålagte breddefunksjoner Få eksempler på helhetlig samarbeid om utviklingsoppgaver, tekniske oppgaver, sosialtjenester, helsetjenester, oppvekst etc. Ingen har etablert et samordnet regionalt utviklingsapparat

Andre funn 95% enhetskommunalt Organisering etter kommuneloven dominerer, lite selskaper Sterkt fallende nyetableringstakt i siste stortingsperiode

Sentralisering? Kan forekomme for ansatte, men avhenger av organisering, ledelse og personalpolitikk Lokal tilstedeværelse og samhandling mot kommunene kan være en utfordring for regionale tjenester Få eksempler på dårligere tilbud til innbyggerne Kompetanse- og kvalitetsgevinster er som regel betydelige for alle kommuner som samarbeider Tilgjengelighet og lokal tilstedeværelse er en løsbar utfordring, kompetanse og utviklingskraft er minimumsfaktor

Omfattende bruk av desentraliserte organisasjonsformer Ambulerende tjeneste fra sentral kompetansebase Nettverksorganisasjoner: stillinger i alle kommuner Hovedkontor + avdelingskontor Arbeidsdelingsmodell: spredning av samlokaliserte regionfunksjoner

Andre læringspunkter Manglende samspill mellom politikere, rådmenn og fagpersonale i det interkommunale rom framstår som en hovedutfordring Vippekommuner og subregionale strategier har påvirket regional mobilisering og handlekraft i delregionene

Samlet inntrykk av erfaringer Mange sliter med å få etablert forpliktende ordninger som følge av lokal konkurranse og uenighet om fordeling –Noen mislykkes –Noen bruker flere år på etablering De som har etablert samarbeid oppnår som regel store gevinster – politisk, faglig og økonomisk De som etablerer mange interkommunale tiltak opplever styringsproblemer

Kommunestyrene har valgt ulike samarbeidsstrategier Praktisk pragmatisk samarbeid (YN, IN, INVEST, VR) –På de fleste områder skal vi klare oppgavene alene –Vi samarbeider om det vi tjener på –Flytting av eget personell er lite aktuelt –Vi prioriterer samarbeid om upolitiske oppgaver –Kommunestyrene skal være ansvarlig for politikkutforming og myndighetsutøvelse –Det er fleksibelt hvem vi samarbeider med Forpliktende strategisk samarbeid (MNR, ISK, LekMos) –Samarbeid betraktes som en selvstendig strategi for oppgaveløsning –Avlastning og felles mobilisering for å vinne påvirkningskraft –Samarbeid også om strategiske og politisk viktige oppgaver –Flytting av personell kan være nødvendig for å bygge sterke fagmiljøer –Interkommunale organer kan være ansvarlig for politikkutforming og myndighetsutøvelse –Faste samarbeidspartnere er nødvendig for kjerneoppgaver

To identifiserte styringsmodeller 1.Den tradisjonelle modellen: Regionrådet opptrer som initierende organ for frittstående interkommunale ordninger (YN, IN, INVEST, VR, Fosen) 2.Regionråd med utvidede oppgaver: Regionrådet opptrer som styringsorgan for frittstående ordninger (MNR) 3.Samkommune: Det interkommunale samarbeidet er organisert etter samkommuneprinsipper (ISK)

K.Styre Namsos Andre avtalebaserte samarbeidsordninger - IT MNR - PPT MNR - Jordmortjeneste MNR - Oppvekst MNR - Helse MNR - Felles prosjekt - Felles innkjøp - Felles fagnettverk - Bilateralt kjøp/ salg K.Styre O.halla K.Styre N.eid K.Styre Fl.anger K.Styre Fosnes Regionråd Utvikling av nye samarb.ordninger Felles tiltak for samfunnsutvikling Politisk påvirkning i regionens interesse Felles arena for kontakt mot eksterne Rm Gruppe Styre 1 Legevakt RM Namsos Styre 2 K.ovelege RM Namsos Styre 3 Skatteoppk. RM Namsos Styre 4 Utv.ktr.* RM Namsos RM Namsos Styre 5 Barnevern RM Overhalla Styre 6 Miljø/landbruk* RM 1 RM 2 RM 3 RM 4 RM 5 Den tradisjonelle modellen *4 kommuner – ikke FlatangerPolitiske organerAdm.organerFagressurs

K.styret Flatanger Andre avtalebaserte samarbeidsordninger - IT MNR - PPT MNR - Jordmortjeneste MNR - Oppvekst MNR - Helse MNR - Felles prosjekt - Felles innkjøp - Felles fagnettverk - Bilateralt kjøp/ salg Regionråd Strategi Styre Utvikling av nye samarb.ordninger Felles tiltak for samfunnsutvikling Politisk påvirkning i regionens interesse Felles arena for kontakt mot eksterne Rm Gruppe RM Namsos Styre 2 Barnevern RM Overhalla Styre 3 Miljø/landbruk* RM 1 RM 2 RM 3 RM 4 RM 5 Regionråd med utvidede oppgaver *4 kommuner – ikke FlatangerPolitiske organerAdm.ledelse Legevakt K.ovelege Skatteoppk. Utv.ktr.* RM Namsos Fagressurs K.styret Namdalseid K.styret Namsos K.styret Overhalla K.styret Fosnes

Organisering etter samkommuneprinsipper Felles politisk styringsorgan Evt. med politiske underutvalg/styrer Politisk leder Administrativ leder Næring og Innovasjon -Utviklingskontoret -Næringsfond -Partnerskap -Felles prosjekt Miljø og landbruk -Miljø- og landbruks- forvaltningen - Partnerskap -Felles prosjekt MNR Utdanning og oppvekst -PPT -Fagnettverk -Felles prosjekt MNR Helse og sosial -Barnevern -Kommuneoverlegen -Legevakt -Jordmortjenesten -Fagnettverk -Felles prosjekt Adm støtte -IKT -Skatteoppkreveren -Innkjøp -Felles prosjekt Politiske organerAdm.ledelseFagenhet K.styret Flatanger K.styret Namdalseid K.styret Namsos K.styret Overhalla K.styret Fosnes RM 1 RM 2 RM 3 RM 4 RM 5 Bilateralt samarbeid Rm Gruppe

Bruk av ulike tilknytningsformer for enkeltoppgaver kan forekomme i alle modellene Løse fellesskap Avtalebasert kjøp og salg KL §27-styre, vanlig vertskommune KL §28 b administrativ vertskommune KL §28 c vertskommune med folkevalgt nemnd Interkommunale selskaper Aksjeselskaper Stiftelser, foreninger etc.

Store potensialer for utvidet samarbeid Politisk samordning og mobilisering –Innenfor næring og innovasjon, plan og miljø, samferdsel, påvirkning av rammebetingelser, regionalpolitikk, nasjonsbygging –Bygging av politiske arenaer for intern styring og mer forutsigbar ekstern samhandling Horisontal samordning av kommunale funksjoner –Videreutvikling av IKT-funksjon: teknologi, organisasjon og tjenester –Administrasjon: skatt, lønn, regnskap, faktura, budsjett/analyse, personal, informasjon, arkiv –Smale kompetansekrevende tjenester: Barnevern, kommuneoverlege, jordmor, lege, helsesøster –Utviklingsoppgaver og støttefunksjoner til skoler, barnehager og eldreinstitusjoner –De glemte funksjoner: tradisjonelle tekniske oppgaver, kulturminnevern, samfunssikkerhet, informasjon, personalpolitikk Vertikal samordning mot fylkeskommunen og staten –Utdanning, samferdsel, regionalpolitikk, helse, NAV, kriminalitet….

Forutsetninger for gode prosesser Ytre press, veiledning og støtte Indre motivasjon, positiv holdning til samarbeid Forankring i kommunestyrene Balanserte faglige utredninger Administrativ samordning Involvering og bidrag fra de ansatte Samhandling med eksterne

Konklusjoner 1.Alle kommuner kan oppnå betydelige gevinster ved utvidet samarbeid 2.Mulighetene for læring og erfaringsoverføring er betydelige 3.Flere kommuner er svært sårbare og i en vanskelig forvaltningspolitisk situasjon som enten krever et sterkere samarbeid eller andre løsninger for å sikre likeverdig velferd og utvikling 4.Tradisjonelt interkommunalt samarbeid i dagens tempo er neppe tilstrekkelig for å møte sentrale utfordringer 5.Av foreliggende alternativer framstår samkommunen som den beste styringsmodellen for omfattende interkommunal oppgaveløsning 6.Interkommunalt samarbeid framstår i dag ikke som en nasjonal hovedløsning for ivaretakelse av offentlig velferdsproduksjon og utviklingsoppgaver 7.Nasjonale og regionale aktører kan gjøre betydelig mer for å motivere og støtte kommunene

Kritiske suksessfaktorer ved omstilling Mer penger? Endret finansieringssystem? Endret funksjonsfordeling? Nye samarbeidspartnere? Ny organisasjonsform? Ny infrastruktur? Viktigst av alt: Menneskelig motivasjon!

Kritiske motivasjonsfaktorer Klar langsiktig kurs Glødende plattform Ledere og ansatte med indre motor