Tema for innlegget: Kort om grunnvilkår for erstatning og hva ansvarsforsikringen dekker Oversikt over rettstilstanden vedr. ansvar for tilbakeslagsskader fra overvannsnett/avløpsnett Praktiske råd om håndtering av denne type skade Om det skulle dukke opp spørsmål i ettertid: e-post: Tlf:

Grunnvilkår for rett til erstatning 1. Økonomisk tap Må kunne omregnes i kroner og øre, det må være et faktisk økonomisk tap. Tort og svie erstattes ikke. 2. Ansvarsgrunnlag To typer ansvarsgrunnlag i norsk rett - Culpaansvar – skyldansvar - Objektivt ansvar – ansvar uten skyld 3. Årsakssammenheng Må være faktisk årsaksammenheng mellom den påståtte skadevolders handling -eller unnlatelse og skaden for at det skal inntre erstatningsansvar.

Ansvarsgrunnlag: Objektivt ansvar To typer objektivt ansvar Ulovfestet Lovfestet Ulovfestet objektivt ansvar Utviklet gjennom rettspraksis Behov fordi enkelte bedrifter utgjorde konstant faremoment for omgivelsene ”Farlig bedrift”

Ansvarsgrunnlag: Objektivt ansvar Lovfestet objektivt ansvar: Visse virksomheter har så vidt stor skadeevne at lovgiver har pålagt objektivt ansvar Arbeidsgiveransvaret: -skadeserstatningslovens § 2-1 ”Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettelig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiver….” -Ansvar som eier av ledningsnett: -vannressurslovens § 47, 2.ledd -forurensningslovens § 24 a.

Hva er ansvarsforsikring? En forsikring som dekker det rettslige erstatningsansvaret forsikringstaker kan komme i for skade på tredjemanns person eller ting, med de i vilkårene fastsatte unntak, herunder egenandel.

Hva dekker premien? Først og fremst; selve erstatningskravet (minus egenandelen) begrenset oppad til forsikringssummen. Ikke uvesentlig; selve oppgjørstjenesten/juridisk bistand forutsatt at kravet overstiger den avtalte egenandel. Evt. telefonkontakt. Trygghet for forsikringstaker.

Parter i ansvarsforsikring Kommunen Tredjeperson KLP Skadeforsikring AS Alminnelig erstatningsrett Forsikrings-avtale Forsikrings-vilkår Alminnelig erstatningsrett Forsikringsavtale m/vilkår Forsikringsavtaleloven § 7-6

Ansvarsgrunnlag – lovfestet objektivt ansvar Særlige erstatningsregler for avløpsanlegg. Forurensningsloven § 24 a: ”Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig”.

Forts. forurensningsloven § 24 a Ledningseier er ansvarlig uten hensyn til skyld Kapasiteten strekker ikke til: dimensjonering av ledninger, rister, fremmedlegemer etc. Vedlikeholdet har vært utilstrekkelig -Nok å objektivt konstatere at vedlikeholdet har vært utilstrekkelig. Det er ikke relevant om skaden er forårsaket av for dårlige vedlikeholdsrutiner eller om det er kommuneøkonomien som er årsak til at de nødvendige skadeforebyggende tiltak ikke er blitt satt i verk.

Grensene for kommunenes erstatningsansvar. Forholdet til Forurensningsloven § 24 A og ansvarsfraskrivelser i sanitærreglementet. 1. Innledning. Forurensningsloven § 24 A. ”Anleggseier ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig.” 2. Nærmere om Høyesteretts dom av 19. mars Høyesteretts dom av 19. mars 2007 i sak mellom If og Stavanger kommune. -Kan sanitærreglementet inneholde ansvarsfraskrivelser som fraviker fra forurensningsloven § 24 A. Er loven i det hele tatt fravikelig. -Hva skal til for at sanitærregelverket med tilhørende ansvarsfraskrivelser kan anses vedtatt av abonnenten? -Er i så fall en slik ansvarsfraskrivelse urimelig og må settes til side med hjemmel i avtaleloven § 36.

Kan forurensningsloven § 24 A om ansvar for avløpsanlegg fravikes ved avtale. Premiss 35 i Høyesteretts dom: ”Jeg bemerker at forarbeidene ikke omtaler spørsmålet om § 24 a skal kunne fravikes. Vassdragsloven av 1940 § 47 nr. 2 ble forstått slik at bestemmelsen kunne fravikes, jf. Ross: Vannforsyning og vannavløp 1977 s med henvisning til praksis……. Hvis meningen hadde vært å sette til side gjeldende bestemmelser om ansvarsbegrensning i reglementer i mange kommuner, måtte etter min mening lovforarbeidene ta uttrykkelig stilling til spørsmålet om ny § 24 a skulle være ufravikelig.”

Er ansvarsbegrensningen i Stavanger kommunes leveringsbetingelser pkt. 8 bindende for Kvale. Premiss 43: ” Jeg ser det slik at Kvale som eier av Jærgaten 62, i likhet med Stavangers øvrige huseiere måtte være klar over at det forelå kommunale bestemmelser om tilknytning til og bruk av offentlige avløpsledninger. Det har i lang tid vært tilknytningsplikt til det kommunale vann- og avløpsnettet i Stavanger kommune. Vilkårene tilpasses ikke den enkelte eiers behov og ønsker. Dersom Kvale ønsket å gjøre seg kjent med vilkårene for tilknytning, kunne disse fås ved henvendelse til kommunen. Bestemmelsene om ansvarsbegrensning i punkt 8 må etter dette gjelde for Jærgaten 62. Jeg tilføyer at kommunale bestemmelser om tilknytning til offentlige avløpsledninger ikke kan sammenlignes med standardkontrakter og avtaler mellom private”

Er ansvarsbegrensningen urimelig og må settes til side med hjemmel i avt. § 36. Premiss 48: ”Ved spørsmål om anvendelse av § 36 er det for meg vesentlig at Stavanger kommune eier og forvalter et ledningsnett for avløp for ca tilknyttede eiendommer av ulike slag.” Premiss 49: ”Innen rammen av lov og forskrifter bestemmer kommunen vilkårene for tilknytning til anlegget og fordeler risiko og ansvar mellom kommunen og brukerne. Kommunen har, som mange andre kommuner, bestemt at skader ved oversvømmelse som følge av nedbør som overstiger dimensjoneringen av avløpsledningene, ikke skal medføre ansvar for kommunen.

Er ansvarsbegrensningen urimelig og må settes til side med hjemmel i avtl. § 36. (2)‏ Premiss 49 forts: ”Denne ansvarsbegrensning må ses i sammenheng med abonnentens mulighet til å forsikre seg mot slike skader. Den enkelte abonnent har best oversikt over hvilke skader en oversvømmelse kan medføre i kjelleren og kan sørge for forsikringsdekning og tiltak for å avverge eller begrense skaden. I denne saken har eieren nettopp sørget for slik forsikring og skal bare dekke egenandelen.”

Er ansvarsbegrensningen urimelig og må settes til side med hjemmel i avt. § 36. (3)‏ Premiss 50: ”Avslutningsvis tilføyes at forbrukervern og sensur av urimelige avtalevilkår mellom forbruker og næringsdrivende og mellom næringsdrivende, har mindre plass i de tilfeller fellesoppgaver ivaretas av en kommune eller andre og utgiftene fordeles mellom, og dekkes av, de tilknyttede eiendommer eller deltakere. Spesielt må dette gjelde når begge parter har kontraheringsplikt etter lov eller forskrift. Innen rammen av lov og forskrift må kommunen ha adgang til å bestemme dimensjoneringen og utførelsen av vann- og avløpsnettet og fordele risiko og ansvar mellom fellesskapet og den enkelte. Så lenge slike bestemmelser er basert på et saklig og forsvarlig skjønn, og fellesskapet drives på selvkostbasis, skal det mye til for at en eller noen få eiere av tilknyttede eiendommer ved hjelp av avtaleloven § 36 kan få omfordelt rettigheter og byrder i fellesskapet”

Normalreglementet for Sanitæranlegg, administrative bestemmelser. Pkt. 3.9 Ordlyden i normalreglementet pkt. 3.9 og tekn. best. pkt. 2.5.: ”Kommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder leieboere og lignende) eller på private sanitæranlegg som skyldes svikt i vanntilførselen eller i avløpssystemet, med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens side. Den samme ansvarsbegrensning gjelder for tilbakeslag fra offentlig avløpssystem dersom det private avløpssystem og – anlegg i alle deler ikke er i samsvar med sanitærreglementets administrative og tekniske bestemmelser. Abonnenten er ansvarlig for skade eller ulempe han ved forsett eller uaktsomhet påfører kommunen. Abonnenten svarer også for skade eller ulempe som personer som bruker hans sanitærinst. påfører kommunen.

Normalreglementet for Sanitæranlegg. Tekniske bestemmelser pkt. 2.5 Normalreglementets tekniske bestemmelser pkt. 2.5 lyder som følger: ”Kjellergulv og/eller vannstand i laveste monterte vannlås må ligge minst 900 mm høyere enn innvendig topp hovedledning målt i stikkledningens forgreiningspunkt på hovedledning. Hvor hovedledning er forutsatt å fungere med overtrykk, regnes denne høyden fra beregnet trykklinje på hovedledning ved stikkledningens forgreining. Vannstand i kummer og tanker må ligge minst 100 med mer over innvendig topp hovedkloakkledning målt i stikkledningens forgreining på denne”

Fredrikstad tingretts bedømmelse av ovennevnte bestemmelser i dom av 5. juli Fredrikstad tingrett underkjente den generelle ansvarsfraskrivelsen i normalreglementets pkt. 3.9 første ledd Anført at ledningsnettet var et kommunalt monopol og at det var kommunen som satt med fagkunnskapen og som dimensjonerte nettet og derved hadde mulighet til å bestemme hvor ofte man ville akseptere en flomskade på tilknyttet bebyggelse. *Retten godtok ansvarsfraskrivelsen i pkt. 3.9 annet ledd, som de fant var rimelig og fornuftig overfor de anlegg som ikke oppfylte kravene på byggetiden. Byggherre og rørlegger måtte identifiseres og tiltak gjennomføres slik at tilbakeslag ikke kunne oppstå for de eiendommer som etter dette var anlagt for lavt.

Fredrikstad tingretts dom av 5. juli 2005 forts. Nedsettelse av erstatning på grunn av skadelidtes medvirkning Skadeerstatningslovens § 5-1, første ledd: ”Dersom den direkte skadelidte eller erstatningssøkeren har medvirket til skaden ved egen skyld, kan erstatningen settes ned eller falle bort for så vidt det er rimelig når en tar hensyn til atferden, og dens betydning for at skaden skjedde, omfanget av skaden og forholdene ellers.” Skadeerstatningslovens § 5-1, andre ledd: ”Som medvirkning regnes det også når den direkte skadelidte eller erstatningssøkeren har latt være i rimelig utstrekning å fjerne eller minske risikoen for skade, eller etter beste evne å begrense skaden.”

Fredrikstad tingretts dom av 5. juli 2005 forts. Skadelidte burde forstå at det var nødvendig å sikre eiendommen mot tilbakeslag gjennom installasjon av tilbakeslagsventil.

Fredrikstad tingretts dom av 5. juli 2005 forts. Hvilket erstatningsrettslig vern har ulovlig innredning av kjeller til kjellerstue? Har tidligere vært et uavklart spørsmål Retten fant en slik ominnredning fra kjeller godkjent som bod, vaskerom, lager til kjellerstue var søknadspliktig. Mertap forårsaket av bruken av kjelleren som kjellerstue hadde ikke et erstatningsrettslig vern Av stor prinsipiell betydning

Borgarting lagmannsretts dom av 13. juni 2007 Ansvarsfraskrivelsen i 3.9 første ledd godtatt. I relasjon til avt. § 36 ikke avgjørende hvorvidt pkt. 3.9 i alle tilfeller ville føre til en rimelig løsning, men hvorvidt det ville være urimelig å gjøre den gjeldende i det enkelte tilfellet. Regnhendelsen den 7. september 2002 i Fredrikstad var at usedvanlig karakter og fremsto som langt mer ekstraordinær enn den tilsvarende hendelsen i Stavanger den 29. juni For tilbakeslagsskader som skyldtes utilstrekkelig vedlikehold av ledningsnettet, fant rettens flertall det urimelig å gjøre ansvarsfraskrivelsen gjeldende.

Borgarting lagmannsretts dom 13. juni 2007 i sak mellom If, Spb. 1 og Fredrikstad kommune/KLP Skadefors. (2)‏ Ansvar for utilstrekkelig vedlikehold sto etter lagmanns-rettens flertalls oppfatning i en annen stilling enn ansvaret for utilstrekkelig kapasitet. Et ansvar for kommunene på dette punkt ville gi et godt incitament til å gjennomføre et godt vedlikehold. Dissens fra lagdommer Nyhus. En slik innskrenkning i adgangen til å fraskrive seg ansvar ikke forenlig med Høyesteretts dom.

Gjelder det fremdeles et unntak for force majeure og hva skal i så fall til for at dette er tilfelle Lagmannsretten la til grunn at det gjaldt et unntak fra ansvar ved force majeure da ansvaret for avløpsanlegg ble regulert av vassdragsloven § 47 nr. 2. Forarbeidene drøftet ikke spørsmålet ved overføring av bestemmelsen til forurensningsloven § 24 A. Unntaket fra ansvar ved force majeure måtte derfor fortsatt anses for å være gjeldende

Borgarting lagmannsretts dom av 13. juni Hvilken flom/nedbørhendelse utgjør force majeure. (2)‏ Ikke tilstrekkelig for force majeure at nedbøren/flommen har vært kraftigere enn det ledningsnettet har vært dimensjonert for. Jo større farepotensial som er knyttet til virksomheten og det enkelte anlegget, desto strengere krav til hvilke forhold som må tas i betraktning ved dimensjoneringen. Forholdet til NS-EN Utvendige stikklednings- og hovedlednings- systemer – Krav i boligstrøk. Lagmannsretten: Ledningene må tåle 10 års regn. Det kan da ikke stilles krav om at kommunene tar i betraktning flomhendelser i ledningsnettet med et gjentaksintervall på mer enn 50 år. Ikke i samsvar med NS- EN som oppstiller andre krav i boligstrøk.

Borgarting lagmannsretts dom av 13. juni 2007 Hvordan dokumentere force majeure Diverse fagkyndige rapporter og modellberegninger. Aqua Rosim v/Geir Lindholm, Einar Marhus (flomfrekvensanalyse), Cowi v/Hesselberg og Børstad. Forregnets betydning og forholdet til nedbørfeltets konsentrasjonstid. Hvilken regnvarighet skal legges til grunn ved beregning av regnets/flommens gjentaksintervall? Viktig å ha tilstrekkelig med måledata, og for en tilstrekkelig lang periode. Kompenserende tiltak for mangelfulle måledata.

Oppsummering Det er i følge Høyesteretts dom av 19. mars 2007 adgang til å fraskrive seg det objektive ansvaret kommunene ellers har i medhold av forurensningsloven § 24 A gjennom kommunens sanitærbestemmelser (standardvilkår for rett til tilknytning og bruk av vann- og avløpsnettet i kommunen)‏ Det stilles ikke store krav til kunngjøringen av slike bestemmelser, da abonnenten selv må ta initiativ til å sette seg inn i bestemmelsene Denne type ansvarsfraskrivelser vil kun i unntakstilfelle slik Høyesterett ser det kunne anses for å være urimelige og dermed i strid med avtaleloven § 36. Det foreligger fremdeles et unntak for ansvar ved nedbør/flom av force majeure karakter. Et gjentaksintervall på 50 år er tilstrekkelig til at det foreligger force majeure i boligområder, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 13. juni 2007.

Oppsummering Det er i følge Høyesteretts dom av 19. mars 2007 adgang til å fraskrive seg det objektive ansvaret kommunene ellers har i medhold av forurensningsloven § 24 A gjennom kommunens sanitærbestemmelser (standardvilkår for rett til tilknytning og bruk av vann- og avløpsnettet i kommunen)‏ Det stilles ikke store krav til kunngjøringen av slike bestemmelser, da abonnenten selv må ta initiativ til å sette seg inn i bestemmelsene Denne type ansvarsfraskrivelser vil kun i unntakstilfelle slik Høyesterett ser det kunne anses for å være urimelige og dermed i strid med avtaleloven § 36. Det foreligger fremdeles et unntak for ansvar ved nedbør/flom av force majeure karakter. Et gjentaksintervall på 50 år er tilstrekkelig til at det foreligger force majeure i boligområder, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 13. juni 2007.

Oppsummering fortsetter... De nye Standard abonnementsvilkår for vann og avløp avgrenser enda tydeligere anleggseiers ansvar: Pkt «Ansvarsforshold» 3 ledd.: «Kommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder leietaker, fester o.l.) eller på privat vann- og avløpsanlegg eller sanitærinstallasjoner, som skyldes svikt i vanntilførselen eller i avløpssystemet, herunder tilbakelag fra offentlig avløpsnett, med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens side.» Fjerner tvil som det gamle reglm. Pkt 3.9 annet ledd skapte.

Frist for å melde fra om skade Forsikringsavtaleloven § 8-5 ”Sikrede mister retten til erstatning dersom kravet ikke er meldt til selskapet innen ett år etter at sikrede fikk kunnskap om de forhold som begrunner det”. Hva dette innebærer: - Kreves kunnskap om de faktiske forhold. - Melding om forsikringstilfellet tilstrekkelig, ikke nødvendig at sikrede fremsetter et bestemt erstatningskrav før fristens utløp. Dersom meldefristen oversittes: - Sikrede mister retten til erstatning. - Skadelidte kan fortsatt kreve erstatning fra sikrede. - Skadelidte kan fortsatt kreve erstatning fra selskapet, jf fal § 7-6. Meld fra uten ugrunnet opphold! Da går saksbehandlingen lettere og raskere.

Erstatningskrav Sikrede må ikke innrømme erstatningsplikt eller forhandle om erstatningskrav uten samtykke fra selskapet Sikrede skal overlate til selskapet å behandle saken dersom ansvaret etter kravstillerens begrunnelse omfattes av forsikringen Selskapet har rett til å betale enhver erstatning direkte til skadelidte

Spørsmål?