Hørselstap hos barn Forelesning høstsemester 2008 Overlege Susan Yousef ØNH, St. Olavs Hospital.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Utfordringer i spesialisthelsetjenesten
Advertisements

Nevrofibromatose type 1 (NF1) Nevrofibromatose type 2 (NF2)
Nasjonalt studieveilederseminar 22. september 2015 Hvordan har studentene det, egentlig?
Side 1 Need for competence in the social- and health sector of today and the future CEO Lars Erik Flatø Lovisenberg Hospital, Oslo.
Lungekreft. 2014: 3000 tilfeller døde av lungekreft Vanligst i aldersgruppen år med en topp rundt 65 år Sigarettrøyking (80-95%) Fem års.
Små, store og rare hoder Morten Grønn BUK, AHUS.
Gallestein Ronald Mårvik. Gallestein Kolesterol og pigmentsteiner (kalsium) Ethiologi: Multifaktoriell Disponerende faktorer: Fedme,familie,vekttap, graviditet,
DOMMERMANUAL TEMA NORDEN NM 2016 Trondhjem mars.
Trygge foreldre – trygge barn Foreldremøte Søndre Egge barnehage 11. mars -10.
Bacheloroppgave Bygge videre på det som fungerer godt – forandre på det som ikke fungerer optimalt.
Down syndrom Gudmund Marhaug, Overlege/professor St. Olavs Hospital HF.
2 3 Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater.
Mennesker med nedsatt funksjonsevne En funksjonshemning oppstår når en person har nedsatt funksjonsevne i forhold til de krav som omgivelsene stiller Hva.
Nettbasert prosedyrebok – demensutredning i spesialisthelsetjenesten Renate Pettersen Kvalitetsutvalget i NGF.
Demens. Hjerneorganisk syndrom kjennetegnet ved Ervervet kognitiv svikt Svikt av emosjonell kontroll Sviktende funksjonsevne i forhold til dagliglivets.
Tor Arne Veie Fagrådgiver Sentral fagenhet for tvungen omsorg Brøset, St. Olavs hospital 360° risikovurdering og -håndtering [En ide, en plan og en modell]
+ Mestringstro Lise Andersen – Sykepleier Vårkurset i Oslo 22.April 2016.
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater
Per Medbøe Thorsby Seksjonsoverlege, PhD Hormonlaboratoriet, Oslo
Alkoholbruk blant unge i Agder
Sosialpedagogikk på Manglerud
Regionalt standardisert pasientforløp Malignt melanom
Hepatitt B-vaksine Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 2017 Margrethe Greve-Isdahl, barnelege Folkehelseinstituttet 1.
Opptre behersket og forsøke
Laboratoriebruk ved diabetes. Kan vi stole på resultatene
INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon
INFORMASJON OM BARNEVERN
Regelbrudd og usportslig opptreden; bestrafning
«Å stå utenfor» Velkommen til fagdag Inkluderende praksiser i skolen
Hepatitt B-vaksine Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 2017 Margrethe Greve-Isdahl, barnelege Folkehelseinstituttet 1.
NORMALTRYKKSHYDROCEPHALUS
Standardisert pasientforløp HODEPINE
Hjertesvikt.
Regionalt standardisert pasientforløp
Stato-Kinetisk illusjon av bevegelse i forhold til omgivelsene.
Å leve med assistanse Denne bolken holdes av noen som selv lever med assistent i parforholdet. Ca 1time brukes på dette. Veldig fint med dialog mellom.
Fagråd digital samhandling Sør-Trøndelag
Hovedstadsregionens rolle for nasjonal og regional utvikling
ADHD er egentlig tre diagnoser:
Kreativitetsøkt Presentatørens navn.
Forskningsprosjekt, tittel
Prosjektsykepleier Synkope
Generell presentasjon
SEPSIS/ ALVORLIG SEPSIS
Endringer i MTS.
Standardiserte pasientforløp i et lokalt og regionalt perspektiv
spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, ph.d
Trenerrollen i UllKisa
Eli Sagvik, Trondheim kommune Eline Storvig, St. Olavs hospital
Hva vet vi om barn og smak
overlege lungeavdelingen
Bruk av kasusformulering i kartlegging av gravide i BUP Hege Syversen Smerud, Akershus Universitetssykehus, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk,
Norwegian Stroke in the Young Study II – NOR-SYS II Metoder
KOMPETANSE FOR MANGFOLD
Skriftspråk og talespråk
Den gylne regel Prioritering av psykisk helsevern og TSB
Forslag til Muntlig eksamen LK06 i faget ”Fremmedspråk”
Barn og ungdom i pakkeforløp Linda H
«Tanangermodellen» Organisert Diabetesbehandling i primærhelstejensten
Steng ruteren før skolegangen ryker,- eller?
Forslag til Muntlig eksamen LK06 i faget ”Fremmedspråk”
Svein Arne Monsen, Anestesiavdelingen
Velkommen til foreldremøte
Forutsigbarhet av atferd i voksen alder
Kundesenter Direkte Undersøkelse av bruken av
Modul 3 – La deg inspirere til å inkludere
Validering- å lytte til følelsene
Utskrift av presentasjonen:

Hørselstap hos barn Forelesning høstsemester 2008 Overlege Susan Yousef ØNH, St. Olavs Hospital

Hørselstap hos barn Hørselstap = hørselsterskel større enn 20 dB. Gradering: dB lett dB moderat dB sterk dB alvorlig dB døvhet

Hørselstap hos barn Klassifisering: 1. Conduktiv 2. Sensorinevral 3. Processerings feil

Hørselstap hos barn Epidemiologi: ”Hearing loss is the most common sensory deficit in humans.”(Gürtler/Lalwani) Utgangspunkt: Lite data -> WHO-divisjon for døvhet og hørselstap siden > Internasjonale studier -> Nyfødtscreening

Hørselstap hos barn Hvorfor utredning ? Ingen hørsel = ingen / forskinket utvikling av: 1. Talespråk ”I begynnelse var ordet.” 2. Cognisjon ”Cogito, ergo sum” 3. Emosjon 4. Sosial adferd 5. Motorikk Utelukke syndrom

Hørselstap hos barn Mangel på hørsel = mangel på stimmulans til det auditive cortex Histopathologisk resultat: Synapsedehiscens

Hørselstap hos barn Diagnostikk- og terapimål: 1. Hørselsrehabilitering så tidlig som mulig innen de første 6 levemåneder 2. Finne og behandle de barna der hørselstapet er del av et syndrom

Hørselstap hos barn Audiologisk diagnostikk: 1. Nyfødtscreening Målet er å finne de 3 av 1000 nyfødte med signifikant permanent bilateral hørselstap

Hørselstap hos barn Audiologisk diagnostikk (fortsettelse): 1. Hørselsscreening ved primærheletjenesten (småbarns-,4-årsktr., skolestart) 2. Ved mistanke fra foreldre 3. Ved forskinket språkutvikling 4. Forskinket psykomotorisk utvikling 5. Ved ototoksisk chemot. 6. Etter meningitt, CMV-infeksjon

Hørselstap hos barn Milepæler ved hørselsutvikling AlderMilepæler < 3 mnd.Bli stille ved lyd 6 mnd.Snu seg etter lyd 9 mnd.Reagerer på eget navn; aper etter lyder 12 mnd.1. meningsfulle ord 18 mnd.Følger enkle instruks, reagerer rask på lyd 24 mnd.20 ord hos monolinguale barn

Hørselstap hos barn Audiopedagog Åshild Spjøtvoll informerer om audiologisk nyfødtscreening, Auditory processing disorder, auditorisk nevropati

Hørselstap hos barn Oppfølgende audiologisk diagnostikk: 1. Mål: Finne grunnlaget for terapivalget 2. Grad av tap: lett døv 3. Type tap: conduktiv sensorinevralt 4. uni- bilateralt 5. stabil varierende progressiv

Hørselstap hos barn Utredning av årsaken: Mål: 1. Gi en prognose for høretapet 2. Finne barn med syndrom 3. Risikovurdering for neste graviditet

Hørselstap hos barn Årsaker: 1. Prenatale 2. Perinatale 3. Postnatale

Hørselstap hos barn Årsaker Prenatal: 1. Hereditære 2. Teratogene kjemikalier, ioniserende stråling 3. Maternale systemsykdommer 4. (diabetes mellitus, hypothyreoidose)

Hørselstap hos barn Hereditært: % autosomal dominant % autosomal recessiv (Halvparten av de autosomale er syndromrelatert) 1. 6% heterosomal % mitochondrial

Hørselstap hos barn Eksempler for Syndromer: 1. Usher: progressiv sensorinevralt høretap, retinitis pigmentosa, epilepsi 2. Pendret: alvorlig sensorinevralt høretap, thyroxinsyntesefeil-> hypothyreose 3. Jervell-Lange-Nielsen: døvhet, lang QT-tid i EKG 4. Nevrofibromatose type II: tumores langs n.vestibulocochhhlearis

Hørselstap hos barn Perinatale risikofaktorer: 1. Fødselsvekt < 1500g, prematur født 2. Congenitale craniofaciale anomalier 3. In utero infeksjoner 4. Hyperbilirubinæmia med transfusjonsbehov 5. APGAR < 5 etter et minutt og < 7 etter fem minutt

|Hørselstap hos barn Postnatale: 1. Recidiverende/ chronisk serøs eller purulent otitis media 2. Meningitis 3. Cholesteatoma 4. Ototoxiske medikamenter (antibiotika, chemoterapeutica) 5. Trauma

Hørselstap hos barn Utredning: 1. ØNH-undersøkelse 2. Audiologiske tests 3. Henvisning til pediater, oftalmolog, genetiker

Hørselstap hos barn

Diagnostikk: 1. Blodprøver: Hb, TSH, fritt-T4,glucose; Virusantistoffer( CMV, Rubella, Toxoplasmose,...); DNA av hele familien 2. Urinstix 3. EKG 4. Øyeundersøkelse 5. CT-tinningben 6. Nevropsykologiske, logopediske tests

Hørselstap hos barn Terapi: 1. Audiologisk: høreapparat-, hjelpemiddeltilpassing 2. Operativ: Trommehinnedrensinnleggelse, cholesteatomfjerning, mastoidektomi, Cochleaimplantat, tympanoplastikk 3. Støtteapparat: Barne- og Familietjeneste, fylkesaudiopedagog, (Møller) kompetansesenter for hørselshemmede 4. Søke hjelpestønad fra trygdeetaten

Hørselstap hos barn Oppfølging: 1. Etter kirurgi: hver mnd. 2. Etter audiologisk behandling: hver 6.mnd i førskolealder, hver 12.mnd i skolealder

Høretap hos barn Konklusjon: tidlig Viktig er tidlig start av diagnostikk og behandling