Tannlegeforeningens ”Felles forum” – 07.09.2007 Statssekretær Rigmor Aasrud, Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr. 35 (2006-2007) Tilgjengelighet,

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Oppfølging av Stortingsmelding nr 35 – Hva med tannpleierne?
Advertisements

Klimajobber i nord Broen til framtiden 2015 Gaute Håkon Holand Wahl.
Nasjonalt studieveilederseminar 22. september 2015 Hvordan har studentene det, egentlig?
1 1 Kommunenes nye byggesaksbehandling – nye kontrollformer: Byggesaksarbeidet i endring Presentasjon Norges Forskningsråd 12. november 2004 Sosialpsykolog.
Ny betalingsforskrift på kommunal medfinansiering og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.
Side 1 Need for competence in the social- and health sector of today and the future CEO Lars Erik Flatø Lovisenberg Hospital, Oslo.
Trygderelevante problemstillinger i tannhelsetjenesten Næringspolitisk Forum, NTF Jostein Grytten Asker,
De Facto Framtida for AFP Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Tirsdag 23/10 – 2007 Stein Stugu.
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.
Pensjonsreformen og AFP Statssekretær Jan-Erik Støstad YS’ AFP-seminar 23. oktober 2007.
Gardermoen Klinisk forskning - Arbeidsgiverpolitikk NTF’s tariffkonferanse 2009 Quality Airport Hotell Gardermoen Richard R. Næss Tannhelsetjenesten.
Forum for tillitsvalgte Dag Erlend Reite1 Stortingsmeldingen om framtidas tannhelsetjenester Stortingsmeldingen om framtidas tannhelsetjenester.
Presentasjon – Econa Riksrevisjonens stilling i statsapparatet Riksrevisjonen er direkte knyttet til Stortinget og er uavhengig av forvaltningen.
Nødvendig og faglig forsvarlig tannbehandling NTFs Forum for tillitsvalgte 18. april 2008 Reidun Stenvik.
Tannlege Oslo senter Tannlege Oslo har tre tannleger, to spesialister i oralkirurger, en tannreguleringsspesialist og en tannpleier. I tillegg har vi et.
©TNS 2016 Velkommen til frokostmøte. ©TNS 2016 Konjunkturrapport for arkitektbransjen 1H 2016 Av Berit Solli Arkitektbedriftene 4. februar Frokostmøte.
IA-avtalens delmål 2 Økt sysselsetting for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne.
Utredning av innføring av et Opplevelseskort i Asker Hvordan samskape med innbyggerne om deltagelse og aktivitet på tvers av funksjonsevne, kulturelle.
KOMMUNEREFORMEN OG PLAN- OG BYGNINGSLOVEN (PLANDELEN) - HVORDAN GJØRE BEGGE OPPGAVENE I KOMMUNENE? Planforum Østfold februar 2015 Prosjektleder Torleif.
Statistikk og klagebehandling Nina Westby Evensen
Helse- og omsorgsdepartementet Norsk mal: Startside Alternativ 2 Helse- og omsorgsdepartementet Oppfølging av HelseOmsorg21 med fokus på kunnskaps- og.
Knut Bratland. Offentlig tjenestepensjon -> Bruttogaranti-ordning -> 30 års opptjening eller mer gir 66% av sluttlønn totalt -> 14 timer eller mer pr.
Inntakskvalitetsundersøkelsen Høsten 2008 Presentasjon LMU
Hva driver egentlig det offentlige med? Det offentlige utfører: Viktige fellesoppgaver (som politi og brannvesen) Omfattende regulering av økonomisk virksomhet.
Forum for tillitsvalgte NTF 19. april 2007 Medlemsundersøkelsene Jostein Grytten, Irene Skau.
Slik vil samhandlingsreformen gjøre helse og omsorg bedre Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Det nasjonale dekanmøtet i medisin Oslo, 6. juni 2011.
KS Folkevalgtprogram Holmestrand. KS – kommunesektorens organisasjon.
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Konjunkturrapport for arkitektbransjen 2H 2016
Kommunereformen – status
Andøy kommune Pleie og omsorg
Regional planstrategi
Det kommunale og fylkeskommunale risikobildet
Rammefinansiering av barnehager
”Hvem bygger ut nye barnehageplasser – kommunalt eller privat
Forum for Fagskoler studenter ved private fagskoler i 50 fagskoler over hele landet Skoler med yrkesrettet utdanning innen IKT, teknologi, design,
Brukerutvalget i NAV Telemark
Nord-Odal kommune - Kommunesammenslåing.
Samhandlingsreformen – St. meld nr 47 ( )
Inntakskvalitetsundersøkelsen 2010
Nye eierskaps- og driftsformer i tannhelsetjenesten Forprosjekt
Store forskjeller i arbeidsledighet
Integrerte tjenester – analyse og diskusjon av spørsmålene i KOSTRA skjema 4 og 5 Siden 2004 har en hatt spørsmål om integrerte tjenester, av noe ulikt.
Evaluering av ”Fritt Fram”
Struktur i høyere utdanning – SamarbeidArbeidsdelingKonsentrasjonSammenslåing Allmøte SVT 5 desember.
Statsbudsjettet mangler klarspråk. Eksempler fra delen «Hovedtrekk».
Hovedstadsregionens rolle for nasjonal og regional utvikling
Sametingsvalget mellom Karasjok og Tønsberg
Kommunens arbeid med internkontroll innenfor ROP-området
Tvungent psykisk helsevern – orienteringssak til styret i HMN RHF febr 2017 Presentasjon for RBU 6.februar 2017 Lov om psykisk helsevern: § 2.1 Frivillig.
Norsk e-helsebarometer 2017
Rammefinansiering av barnehager
En forskningsstudie utført av SINTEF og advokatfirma Schjødt
Samhandlingsreformens betydning for St. Olavs Hospital;
Den lovgivende makten i Norge
Medarbeiderundersøkelsen UiT 2011
Målbildet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig. Vi kaller det Leve HELE LIVET! Leve HELE LVET startet.
LOs pensjonsseire Sikring av ytelser til sliterne Tette hullene i AFP
Felles prosjekt for alle velferdstjenestene
Anne Gamme, fagleder myndighetskontakt KS
Barn som kommer alene til Norge – under 15 år
Ymse om regelverksutvikling
Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel
Workshop interessepolitikk Bergen 31 januar 2019 Valg 2019
Deltakeravgift på distriktsarrangementer
Folkehelsemelding 2019 Den åttende levekårsundersøkelsen
Troms-regionens potensial
KILDER TIL LIVSKVALITET, Regional folkehelseplan Nordland
Enkel brukerveiledning
Avd. dir. Kjell Røynesdal
Utskrift av presentasjonen:

Tannlegeforeningens ”Felles forum” – Statssekretær Rigmor Aasrud, Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning Framtidas tannhelsetjenester i Norge

2 Dato Presentasjonens innhold 1.Regjeringens forutsetninger for meldingsarbeidet 2.Undersøkelser som departementet har fått gjennomført 3.Temaer som meldingen omfatter 4.Faktagrunnlag som analysene, vurderingene og tilrådningene bygger på 5.Hovedutfordringer og tilrådninger – forventninger til tannlegene og til Tannlegeforeningen 6.Hva så etter meldingen?

3 Dato 1. Regjeringens forutsetninger Soria Moria – erklæringen: Regjeringen vil påbegynne arbeidet med en tannhelsereform Regjeringens vedtak i mai 2006: –Det arbeides ikke videre i denne omgang med å innføre en generell offentlig finansiering av tannhelsetjenester for hele befolkningen – bygge på NOU 2005:11 –Det offentlige engasjement bør fortsatt rettes mot dem som har et særlig behov for tannhelsetjenester enten gjennom offentlige organiserte tjenester eller gjennom trygderefusjon.

4 Dato 1. Regjeringens forutsetninger – forts. Konsekvensene av r-vedtak i 2006: Generell trygderefusjon for voksne: uaktuelt Generell driftstilskuddsordning for tannleger, regulert av staten: uaktuelt Men: Utelukker ikke kombinasjonsstillinger (offentlig – privat) i regi av fylkeskommune/forvaltningsnivå

5 Dato 2. Undersøkelser departementet har fått gjennomført SSB-statistikk om næringsoppgaver til tannhelsepersonell (mai 2006) – selvangivelser for 2004 Arbeids- og velferdsdirektoratet – bred gjennomgang av trygdefeltet UiO og TNS Gallup: den voksne befolkningens etterspørsel og utgifter til tannbehandling 2006 UiO og NTF: Praksisundersøkelse i allmennpraksis UiO og NTF: Praksisundersøkelse – 5 spesialistgrupper Div. opplysninger fra UiB, UiO og NTF I tillegg: Studert forslagene i SOU 2007:19

6 Dato 3. Temaer som meldingen omfatter Helse- og sykdomstilstand – sosial ulikhet i tannhelse Fylkeskommunenes sørge for ansvar Helsefremmende og forebyggende arbeid – folkehelsearbeid på tannhelsefeltet Rettigheter til offentlig finansierte tannhelsetjenester Markedet for tannhelsepersonell – tilbud og etterspørsel – geografisk fordeling Spesialistvirksomhet og odontologiske kompetansesentre

7 Dato 3. Temaer som meldingen omfatter – forts. Egenandeler og egenbetaling Finansiering av tannhelsetjenester – stat, fylkeskommuner, sosialkontor, privat mv Priser på tannbehandling Forbrukerspørsmål – rettigheter, prisopplysning, klageordninger Forskning og fagutvikling Odontologiske biomaterialer – bl.a. bivirkningsspørsmål Tannhelsetjenester på sykehus – samarbeid med spesialisthelsetjenesten

8 Dato 3. Temaer meldingen omfatter – forts. Forslagene i NOU 2005:11 – de mest politisk krevende: - Grupper som bør få offentlig finansierte tannhelsetjenester – ulikt syn mellom partiene - Etableringskontroll for tannleger uten driftstilskuddsordning? -Spørsmålet om nasjonale maksimaltakster -Offentlige egenandeler – nivå på egenandelene, varierende mellomlegg i pris

9 Dato 4. Faktagrunnlag – tannhelse- og sykdomstilstand Betydelig bedring de siste 30 – 40 år - fluortannkremens betydning + opplæring i munnstell Ca 10 – 15 pst barn/unge har problemer Det store flertallet av voksne går regelmessig til tannlege Mange oppsøker ikke tannlege pga livssituasjon, økonomi, angst, andre grunner Sosial ulikhet i tannhelse – som i helse

10 Dato 4. Faktagrunnlag – økonomien i tannbransjen Offentlig finansiering (2005) Fyllkeskommunene 1,36 mrd Trygderefusjoner 0,75 mrd Sosial stønad 0,1(?) mrd Spesialisttannleger - sykehus 0,05 mrd Sum offentlig ca 2,2 – 2,3 mrd Privat finansiering (2005) Innbyggernes egenbetaling ca 6,0 – 6,2 mrd Samlet off + privat: ca 8,2 – 8,5 mrd

11 Dato 4. Faktagrunnlag - tannlegemarkedet

12 Dato 4. Tannlegemarkedet - tannlegebesøk Andel av telefonintervjuede som har vært hos tannlege siste 12/24 mndr 2004 (n= 2 471) 2006-tall i parentes (n = 945) siste 12 mndr siste 24 mndr Østlandet 79 (74) 87 (88) Sørlandet 86 (72) 93 (89) Vestlandet 78 (75) 88 (89) Trøndelag 75 (66) 85 (76) Nord-Norge 67 (60) 78 (77)

13 Dato 4. Tannlegemarkedet – tannlegenes arbeidssituasjon 40 prosent av tannlegene i Oslo og Bergen ønsker flere pasienter – ikke opplyst hvor mange 30 prosent av tannlegene i kommuner <5 000 innbyggere ønsker flere pasienter Få tannleger mener at pasientmengden er for stor – 1 av 4 tannleger i kommuner – innbyggere ønsker færre pasienter Små forskjeller i bruk av tid til kosmetisk tannbehandling avhengig av tannlegens praksiskommune

14 Dato 4. Faktagrunnlag - tannpleiermarkedet

15 Dato 4. Personellmarkedet - fremtidsperspektiver 2005: tannlegeårsverk – 640 tannpl.årsverk Forholdstall tannlege:tannpleiere = 6 : 1(Sverige: 3 : 1) Tannpleiere kan/bør overta tannlegeoppgaver > 3 : 1 Tromsø-utdanningen i full drift fra tannlegeårsverk vil øke 200–300 til 2025 Tannpleierårsverk vil øke til 2025 Tannlegemarkedet – mest kritisk fram til 2010/2012? Endringer i personellmarkedet forutsetter endringer i klinik-/praksisstruktur – særlig privat sektor?

16 Dato 4. Faktagrunnlag - tannlegenes priser ”Prisstigningen i sentrale strøk med stor tannlegetetthet har vært større enn landsgjennomsnittet. Dermed vedvarer overetablering i sentrale strøk av landet, på bekostning av distrikts-Norge” (NOU 2005:11) ”Prisregulering med maksimaltakster for tannbehandling gjør det mindre attraktivt å leve av små pasientporteføljer i store byer” Priser og inntekter i privat praksis høsten 2006 (UiO): Honorarene i Oslo: 5-15 % høyere enn i områder med lavest tannlegedekning Praksiskostnadene er høyere i Oslo Forskjellene i honorarer er mindre enn det forskjellene i praksiskostnader skulle tilsi Næringsinntekten er lavest i Oslo – 25 pst lavere i Oslo enn i områder med lavest dekning)

17 Dato 4. Faktagrunnlag - Honorartakster og priser SSB-statistikk (basert på næringsoppgaver): Allmennpraktikere i storbyer har netto næringsinntekt som i gjennomsnitt er ca 15 % lavere enn kollegaer i resten av landet Allmennpraktikernes priser: Undersøkelse og 2 rtg: gj.snitt 40 prosent over offentlig takst – varierer fra 350 – 750 kroner Tannfarget fylling: gj.snitt 25 prosent over offentlig takst – varierer fra 500 – kroner Operasjon visdomstann: gj.snitt ca. 20 prosent over offentlig takst – varierer fra 500 – over kroner Krone metall/porselen: gj.snitt 35 prosent over offentlig takst – varierer fra – kroner Periodontittbehandling: - gj.snitt 5 prosent lavere enn offentlig takst

18 Dato 4. Spesialisttannleger

19 Dato 4. Faktagrunnlag - spesialistenes priser Kjeveortopedene (n = 122 av 165): 26 pst følger offentlig takst De øvrige: gj.snitt 14 pst over off.takst – de fleste innenfor 10 – 20 pst 95 pst av pasientene er med trygderefusjon Trygderefusjon utgjør ca. 55 prosent av omsetningen Oralkirurger (19 private av 33 svar – i alt 43 i landet) Operasjoner – 60 – 105 pst høyere enn off. takst – stor variasjon Implantatbehandling – 20 – 30 pst over off. takst 12 spesialister oppgir at trygderefusjon utgjør 30 pst av omsetningen Periodontister (n = 42 av 58) Timehonorar: gj.snitt 80 – 120 pst over off. takst Behandling/stykkpris – uten kirurgi: gj.snitt 20 – 30 pst over off. takst Behandling/stykkpris – med kirurgi: gj.snitt 65 – 130 pst over off. Takst Trygderefusjon utgjør ca. 25 pst av omsetningen

20 Dato 4. Faktagrunnlag – innbyggernes tannhelsebesøksvaner 78 prosent (72 i 2006) hos tannlege siste 12 mndr 87 prosent (86 i 2006) hos tannlege siste 24 mndr De som oppsøker tannlege minst hyppig: - 21 – 39 år - med lav inntekt, med lav utdanning - de uten egne tenner - skoleelever/studenter - 6 prosent har ikke oppsøkt tannlege pga økonomi (6 – 8 prosent i Sverige) - innbyggere i de minste kommunene går mest sjelden til tannlege 60 år eller eldre: ca 90 prosent til tannlege siste 12 mndr. – ca 90 prosent siste 24 mndr

21 Dato 4. Faktagrunnlag – innbyggernes utgifter til tannhelsetjenester Median-Ola Nordmann: Ca 1000 kroner til tannbehandling siste 12 mndr. (2004 – 2006) Median-Medel-Svendsson: Ca SEK til tandvård siste 12 mndr.– hvorav drøye 200 SEK som refusjon fra Försäkringskassan

22 Dato 4. Faktagrunnlag innbyggernes utgifter Utgifter siste 12 mndr : kr - (2 679 kr i 2006) 21 – 39 år: kr (1 879 kr i 2006) >= 60 år: kr (3 301 kr i 2006) 5 – 6 prosent får trygderefusjon 15 prosent har høyere utgifter enn kroner 0,4 prosent høyere enn kroner

23 Dato 5. Hovedutfordringer Utjevning av sosial ulikhet i tannhelse – offentlig tilbud til dem som trenger det mest Likeverdig tilgjengelighet – geografisk Effektiv ressursutnyttelse - personell Bedre forbrukerrettigheter Behov for kunnskapsutvikling Et styrket forvaltningsnivå

24 Dato 5. St.meldingens tilrådninger A. En styrket regional tannhelsetjeneste Regionens sørge-for ansvar og følge-med ansvar Folkehelseinnsats Oppsøkende tilbud Avtaler med privatpraktiserende tannleger Fagutvikling og forskning

25 Dato 5. St.meldingens tilrådninger B. Bedre tilgjengelighet Reginalpolitiske virkemidler Tannlegeutdanning i Tromsø Økt utdanning av tanpleiere – Trøndelag prioriteres Refusjonsrett tannpleiere Desentralisert spesialistutdanning Regionale odontologiske kompetansesentre Ikke regulering av tannlegemarkedet

26 Dato 5. St.meld. tilrådninger Hvorfor ikke regulering av tannlegemarkedet? Offentlige finansiering – allmennpraksis – under 5 prosent Risiko for at tannleger posisjonerer seg Prisstigning på tannlegepraksiser Tannleger velger å dra til utlandet Sperrer tannleger ute fra gitte områder – styrer ikke dit de trengs Etableringskontroll uten prisregulering = prisstigning Vil først ha effekt om noen år Stort administrativt apparat – hva skal være kriteriene?

27 Dato 5. St.meldingens tilrådninger C. Tilbud til dem som trenger det mest Personer med alvorlige psykiske lidelser Personer med rusproblemer Personer med funksjonstap Personer med svært lav inntekt 19- og 20-åringer – gratis Friskhetskontroll for eldre Tannhelsetjenester til sykehuspasienter Skjerming mot høye utgifter - tannregulering - rehabilitering etter periodontitt - kirurgisk behandling

28 Dato 5. St.meldingens tilrådninger D. Forbrukerrettigheter og prispolitikk Oppgradere prisforskriften Elektronisk prisportal for tannbehandling Fritt valg av tannlege/tannpleier – over 18 år Pasientombudsordningen – også for tannhelse? Ikke prisregulering – men maksimalpriser for visse behandlingsformer?

29 Dato 5. Oppfølgingen – hva forventer vi av tannlegene og av NTF? *

30 Dato 6. Hva så etter meldingen? Behandling i Stortinget – vinteren 2008 Deretter: §§ - Ny lov om tannhelsetjenesten: offentlig høring før ot.prp. fremmes for Stortinget §§ - Annet regelverk: fortløpende Gjennomføring av tiltak basert på St.meld. og Stortingets behandling: årlig budsjettspørsmål Forenkling av regelverk – trygd – gjennomføres uavhengig av meldingsarbeidet – starter – følges opp i 2008 – bidragsordningen og takstsystemet Gjennomgå egenandeler og takster – kjeveortopedi og rehabilitering/periodontitt – spørsmål om maksimaltakster