Regional plan for Vefsna Planforum Magnar Bakksjø

Planprogrammet Fastsatt av fylkesrådet Målsetting Lokal og differensiert forvaltning i et balansert forhold mellom bruk og vern Det kan åpnes for å ta i bruk naturressursene når verdiene ikke forringes Planen skal gi føringer for nasjonal og regional politikk

Regional plan i hht PBL Som gir retningslinjer Som eventuelt gir bestemmelser Planen skal bli et kart som viser soner med retningslinjer og eventuelt bestemmelser Planen skal gi føringer for nasjonal og regional politikk

Planområdet - Utredningsområdet Vefsnas nedbørsfelt – planområdet er ca 3600 km2 Berører også kommunene Brønnøy,Vevelstad og Bindal I forhold til KU må noe defineres ut Områder som lett defineres ut: Store områder er LNFR uten press og vil være det i uoverskuelig framtid Noe er vernet etter særlov Noe er foreslått vernet etter særlov

6 Utredningsområdet Her må man også tenke influensområder Elva er hovedvassdraget, sidevassdragene og større bekker, men hva er større bekker ? Kriterier for avgrensning av utredningsområdet Områder som naturlig hører til elva og som står i samspill med elva økologisk, topografisk og/eller bruksmessig PBL – 100 metersbeltet RPR VV – 100 metersbeltet Funksjonell kantsone Topografi Barrierer som veg, jernbane, kraftlinje Tiltak/virksomhet som påvirker elva og vannet Innspill om tiltak/virksomhet

Utredningsområdet, forts Kunnskapsinnhentingen vil gi noen flere svar Landskapskartleggingen Friluftslivskartleggingen Biologisk mangfoldkartleggingen Naturtypekartleggingen Kulturminne- og kulturmiljøene (samiske og norske)

Innspill til planen Innspillene vil også gi noen flere svar Småkraft Reiselivssatsing Tilrettelegging for fiske Massetak i og ved elva Jernbanen en barriere Rydding – kulturlandskapspleie Landbruket må styres av særlovgivningen Nydyrking ned til elva Skogsdrift ned til elva og på øyer i elva Ferdsel over elva Forbygging

Medvirkning Innspillene vil også gi noen flere svar Seminarer Prosjektgruppa Faggruppene Regional park

Parallelle prosesser Forvaltningsplan for vannregion Nordland – vannområde Vefsnfjorden og Leirfjorden Lakseforvaltning – driftsplan for elva

Planprosessen Figur 4: Skjematisk framstilling av planprosessen

Figur 3: Organisasjonskart

Retningslinjer for vassdragsbeltet Klasser etter RPRVV Vassdragsbeltets avgrensning og forvaltning bør differensieres etter registrerte verneverdier og arealtilstand. Det anbefales at dette skjer i forbindelse med arbeidet med kommuneplanens arealdel. Et hjelpemiddel i den forbindelse er å dele vassdragsbeltet inn i klasser. Hensikten med en inndeling i forvaltningsklasser er å få fram ulike kriterier for interesseavveining i de ulike avsnitt av vassdragsbeltet. Nedenfor angis tre klasser som anbefales benyttet. Kommunene kan også definere andre klasser tilpasset lokale forhold.

Klasse 1 Beskrivelse: Vassdragsbelte i og ved byer og tettsteder, som har eller kan få stor betydning for friluftsliv. Forvaltning: Inngrep som er til skade for pedagogiske verdier, friluftslivsverdier, herunder fiske og framkommelighet i og langs vannstrengen, eller opplevelsesverdier, bør unngås.

Klasse 2 Beskrivelse: Vassdragsbelte med moderate inngrep i selve vannstrengen, og hvor nærområdene består av utmark, skogbruksområder og jordbruksområder med spredt bebyggelse. Forvaltning: Hovedtrekkene i landskapet må søkes opprettholdt. Inngrep som endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områder som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, bør unngås. Inngrep som enkeltvis eller i sum medfører endringer av en viss betydning i selve vannstrengen, bør unngås. Leveområder for truede plante- og dyrearter og mindre områder med store verneverdier bør gis særlig beskyttelse.

Klasse 3 Beskrivelse: Vassdragsbelte som er lite berørt av moderne menneskelig aktivitet, og som derfor har stor opplevelsesverdi og vitenskapelig verdi. Forvaltning: Det er svært viktig å bevare naturens preg av å være lite berørt av moderne menneskelig aktivitet. Alle former for omdisponering av arealer i vassdragsbeltet bør unngås. Vannkvalitet og naturlig vannføring må søkes opprettholdt, og alle former for inngrep som reduserer vassdragets verdi må søkes unngått.

Den funksjonelle kantsonen Planarbeidet må derfor ta utgangspunkt i den sonen som står i direkte samspill med Vefsna og dens sideelver både økologisk, topografisk og/eller bruksmessig. Denne sonen kan være smalere eller breiere enn de 100-meterene som plan- og bygningsloven (pbl) setter krav til, jfr § 1-8. Kartlegging av denne ”funksjonelle kantsonen” innebærer en detaljert analyse av landskap og landskapselement, og krever blant annet kunnskapsinnhenting og befaringer. Gjennom ei slik kartlegging kan en differensiere kantsoneverdiene og finne fram til hvilke områder som bør sikres mot inngrep. Det vil også gi mulighet for å finne fram til områder hvor tiltak kan etableres eller utvikles.

Konsekvensutredning (KU) verktøy for å belyse hvilke verdier som er i et område og hvordan disse vil kunne bli påvirket av eventuelle tiltak. Dermed belyses eventuelle effekter, både positive og negative av de planlagte tiltakene. De berørte gis en mulighet til å sette seg inn i og ta stilling til de forhold som tas opp i planen. I en KU kan det også tas opp hvilke betingelser som må legges grunn for å gi tillatelse til et spesifikt tiltak. Dette vil ofte være tiltak/begrensninger som vil være avbøtende for de negative miljøkonsekvensene av tiltaket. Utredningstema og nivå på utredning skal være beslutningsrelevant

Konsekvensutredning(KU) Dette planprogrammet tar opp hva som skal utredes og etter hvilken metode utredningen av det enkelte temaet skal foregå. I dette er det viktig å avgrense det geografiske området for det enkelte temaet.

Utredningstema Tema – SamfunnsutviklingVurdering av kunnskapen A. NæringsutviklingBra[1][1] B. LandbrukBra C. ReiselivSvak[2][2] D. Reindrift Middels E. Samisk næringMiddels / svak F. Energipotensialet Bra (kartlegging av potensialet for småkraftverk) G. SkogBra H. Geologiske ressurserMiddels I. FiskeGod J. JaktGod[3][3] K. Andre naturressurserSvak

Utredningstema Tema – Areal- og miljøinteresserVurdering av kunnskapen L. Biologisk mangfold Middels M. Fisk Bra N. FriluftslivSvak O. LandskapSvak P. NaturtyperMiddels Q. Kulturminner og kulturmiljø (Norske og Samiske) Svak[4][4] R. Miljøtilstand i vann iht. vannforskriften (kjemisk og Middels økologisk tilstand i grunn-, fersk- og kystvann). S. BosettingsstrukturBra T. Fritidsbebyggelse (Struktur og potensial) Bra U. Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON)Bra Det er meget sannsynlig at Helgeland Museum sitter på mye kompetanse om temaet. 5 Det har blitt gjennomført hydrologiske undersøkelser i forbindelse med rotenonbehandlingen av Vefsnavassdraget.

Utredningstema V. Andre verneområderBra W. Hydrologiske forholdBra X. Inngrepstatus langs vassdraget (grovkartlegging) Middels? Y. Infrastruktur (eksisterende og planlagt), herunder veier Bra (E6, riks-, fylkes- og kommunale veier, skogsbilveier, jernbane og kraftforsyning/kraftlinjer)

Kontakt Hjemmeside: Kontaktpersoner: Plan og miljøleder, Dag Bastholm Rådgiver: Ellen Kristine Schjølberg Rådgiver: Magnar Bakksjø

Takk for oppmerksomheten!