Vannforvaltning i arealplanlegging

Presentasjon om: "Vannforvaltning i arealplanlegging"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vannforvaltning i arealplanlegging
Vannområdesamling i Nordland Mie Lundsfryd Rasmussen Vannområdekoordinator i vannområde Ranfjorden

2 Vannforvaltningsplanen
Legger føringer for kommunene i vannregionen og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene.

3 Arealplanlegging som styringsverktøy
Kommuneplanens arealdel; er en del av en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk for hele kommunen. skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. er kommunens overordnede strategiske areal- og byutviklingspolitiske styringsverktøy. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen.

4 Arealplanlegging som styringsverktøy
Reguleringsplan; består av et plankart med tilhørende planbestemmelser. angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser, jf. plan- og bygningsloven § 12-1. fastsetter hvordan, og til hvilke formål, arealene innenfor planen kan utnyttes og eventuelle vilkår knyttet til bruken. bør være i samsvar med arealbruken fastsatt i kommuneplanens arealdel. Når skal det utarbeides reguleringsplan? Det skal alltid foreligge reguleringsplan før det gis tillatelse til større bygge- og anleggsarbeider og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. For tiltak som kan få vesentlig virkninger for miljø og samfunn vil det normalt også være krav om utarbeidelse av konsekvensutredning om det ikke allerede foreligger, jf. plan. og bygningsloven §§ 4-1 og 4-2. Når kommunen i arealdel til kommuneplan (og kommunedelplan) har fastlagt at det skal lages reguleringsplan før byggetiltak. Der kommunen i planstrategien har fastlagt at det skal lages reguleringsplan. Når kommunen ellers finner behov for det for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern med hensyn til berørte private og offentlige interesser. To typer av reguleringsplaner: Områderegulering skal gi nødvendige områdeavklaringer der kommunen ser behov for dette Detaljregulering er en plan for gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern med hensyn til berørte private og offentlige interesser

5 Virkemidler Kommunen skal sørge for at det tas nødvendig hensyn til vannmiljø og de miljømålene som er fastsatt. I planprosesser må derfor virkningen av tiltak og inngrep veies mot virkninger på miljøtilstanden til en vannforekomst. Kan f.eks. omfatte: Arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer.

6 Virkemidler Kommuneplanens arealdel Arealformål: Bestemmelser:
Vannmiljø kan f.eks. innlemmes via Grønnstruktur, landbruks-, natur- og friluftslivsområder samt reindrift (LNFR-områder), og bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Bestemmelser: Omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk. Bruk og vern av vannflate, vannsøylen og bunn. Forbud mot bygge- og anleggstiltak inntil 100 meter langs vassdrag. Sikring av kantvegetasjon hvilke artsgrupper og arter av akvakultur som kan etableres. Plassering og omfang av anlegg i vannforekomster der det er risiko for at miljømålene ikke nås Forbud mot bekkelukking. Fysisk utforming av anlegg. Krav til plassering og krav som begrenser avrenning til vann og vassdrag Bestemmelser: Til de nevnte arealformålene kan kommunen knytte bestemmelser som sikrer og ivaretar hensynene til vannforekomstene. I arealer avsatt for utbyggingsformål, bebyggelse og anlegg eller samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, kan det også gis bestemmelser som forbyr eller påbyr tiltak eller aktivitet som har til hensikt å ivareta vannmiljøet i eller utenfor planområdet.  Hensynssoner: Spesielt viktige vannforekomster kan i kommunale arealplaner avgrenses med hensynssone som sikringssone rundt drikkevann, både grunnvann og overflatekilder, eller sone med særlig krav til infrastruktur knyttet til avløp og vannuttak. Det kan knyttes generelle bestemmelser til disse sonene for å sikre vannmiljøet.

7 Virkemidler Kommuneplanens arealdel, fortsatt… Hensynssoner:
Spesielt viktige vannforekomster kan i kommunale arealplaner avgrenses med hensynssone som sikringssone rundt drikkevann, både grunnvann og overflatekilder, eller sone med særlig krav til infrastruktur knyttet til avløp og vannuttak. Hensynssoner: Spesielt viktige vannforekomster kan i kommunale arealplaner avgrenses med hensynssone som sikringssone rundt drikkevann, både grunnvann og overflatekilder, eller sone med særlig krav til infrastruktur knyttet til avløp og vannuttak. Det kan knyttes generelle bestemmelser til disse sonene for å sikre vannmiljøet.

8 Virkemidler Reguleringsplaner
Arealformål, hensynssoner og planbestemmelser fra kommuneplanens arealdel skal legges til grunn for utarbeidelse av reguleringsplaner. Hensyn til vannmiljøet kan ivaretas gjennom bestemmelser som: Vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg for å avveie interesser og ivareta ulike hensyn. Grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet, samt tiltak og krav til ny eller pågående virksomhet. Funksjons- og kvalitetskrav til bygninger og anlegg for å sikre hensynet til bl.a. miljø. Krav om rekkefølge for gjennomføring av tiltak. Krav til nærmere undersøkelser, herunder overvåking, for å klargjøre virkning for miljø.  Overvannshåndtering.

9 Planprosess Oppstartsmøte Konsekvensutredning
Vurdere forholdet til overordnet plan, og andre aktuelle regionale eller statlige retningslinjer, inkl. forvaltningsplanen. Utredningsbehov, inkl. forhold som skal tas spesielt hensyn til i forbindelse med planarbeidet. F.eks. vannforekomster og miljøtilstand, overflatevann, avløpsforhold, forurensing mv. Konsekvensutredning «For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn.», pbl. § 4-2. Formål er å klargjøre virkningene av planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Når i planarbeidet kommer vannforvaltningshensyn i spill?

10 Planprosess Konsekvensutredning, fortsatt Vannforskriften § 12
Utredningen skal sikre at virkningene blir tatt i betraktning under planlegging av planen og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planen kan gjennomføres. Vannforskriften § 12 Vannforskriften § 12 skal vurderes når det fattes enkeltvedtak som tillater ny aktivitet eller nye inngrep som medfører forringelse i tilstanden til vannforekomsten eller at miljømålet for vannforekomsten ikke nås. Det gjelder også når det utarbeides planer etter plan- og bygningsloven. Grunnlag for innsigelse Planforslag som er i strid med regional vannforvaltningsplan (miljømål, krav i § 12 mv.) er grunnlag for vurdering av om innsigelse skal fremmes. Vannforskriften § 12 Kommunen kan gjennom arealplan vedta ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst, selv om dette medfører forringelse av tilstanden og/eller at miljømålene ikke nås. Det er ansvarlig sektormyndighet som må vurdere om vannforskriften § 12 kommer til anvendelse og om vilkårene for å gjøre unntak fra miljømålet, er oppfylt. Vedtaket hjemles i sektorregelverk eller plan, og ikke i vannforskriften § 12. Tiltakshaver eller forslagsstiller har ansvaret for å framskaffe informasjon om tiltakets miljøvirkninger i henhold til gjeldende lovverk. Vilkårene for å gjøre unntak fra miljømålet er at: samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene er større enn tapet av miljøkvalitet, det ikke fins alternative løsninger som er vesentlig bedre for miljøet, og alle avbøtende tiltak som er praktisk gjennomførbare, skal settes inn for å begrense skadeomfanget.

11 Rana kommune Kommuneplanens arealdel
Arealformål Bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Hensynssone, bl.a.: Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø, med angivelse av interesse. Her mest tilknyttet Nedslagsfelt for vannverk og grunnvannsforsyning.

12 Rana kommune Kommuneplanens arealdel
Bestemmelser tilknyttet «Bruk av vern av sjø og vassdrag» Generelt Inngrep og/ eller aktiviteter i sjø, vann og/ eller vassdrag som kan skade eller være til ulempe for naturmangfoldet er ikke tillatt. Forurensning og/ eller skadelig avrenning til sjø, vann og/ eller vassdrag skal begrenses til det minimale, og skal følge en hver tids gjeldende lover og forskrifter for det aktuelle tiltaket. Vannområde Ranfjorden Tiltak som kan hindre at miljømålene som er satt for vann og vassdrag i Forvaltningsplan for vannområde Ranfjorden ikke nås er ikke tillatt. Dersom nye inngrep kan endre miljøtilstanden eller vanskeliggjøre miljøoppnåelsen, må kravene i vannforskriften § 12 være oppfylt. I områder med mye avrenning fra landbruk eller spredt bebyggelse, må tiltak gjennomføres for å redusere påvirkning. Generelle bestemmelser og retningslinjer: Rekkefølgekrav: Bygge- og anleggstiltak samt fradeling av boligtomt kan ikke finne sted før følgende forhold er dokumentert og vurdert; - nærmiljø, grønnstruktur og friluftsliv - evt påvirkning på vannkvalitet i sjø, vann og vassdrag Infrastruktur – tekniske krav: Åpen overvannshåndtering (fordrøyningsbasseng o.lign.) skal alltid vurderes, og skal nyttes i så stor grad som mulig. Infrastruktur – tekniske krav: Bekkelukking tillates ikke. Eksisterende bekker skal bevares så nært opptil sin naturlige form som mulig. Elver og bekker bør sees i sammenheng med grønnstrukturen i området. Grønnstruktur: Retningslinjer: Langs vassdrag skal naturverdier, landskap, kulturminner og friluftsinteresser ivaretas. Langs alle vassdrag med årssikker vannføring, inklusive elver, bekker, vann og tjern, skal det opprettholdes og om mulig utvikles et naturlig vegetasjonsbelte som ivaretar viktige økologiske funksjoner, motvirker erosjon og tjener flomsikring og friluftslivet. LNFR: Vassdrag: Bebyggelse skal ikke hindre fri ferdsel langs vassdrag. De generelle bestemmelser for tiltak langs vann og vassdrag under pkt. 6.2 gjelder også ved spredt bolig- og fritidsbebyggelse.

13 Rana kommune Kommuneplanens arealdel
Bestemmelser tilknyttet «Bruk av vern av sjø og vassdrag» Byggegrenser langs sjø og vassdrag Oppføring av ny bolig-, fritids- og ervervbebyggelse, utvidelse eller fradeling til disse formål tillates ikke innenfor 100 m-beltet langs sjøen eller langs verna vassdrag. Oppføring av ny bolig-, fritids- og ervervbebyggelse, utvidelse eller fradeling til disse formål tillates ikke innenfor 50 m-beltet langs vann og vassdrag. Vegetasjonsbelte langs vassdrag Langs alle vassdrag med årssikker vannføring, inklusive elver, bekker, vann og tjern, skal det opprettholdes og om mulig utvikles et naturlig vegetasjonsbelte som ivaretar viktige økologiske funksjoner, motvirker erosjon og tjener flomsikring og friluftslivet. Bredden på vegetasjonsbeltet skal være 30 m på hver side av vassdraget. Tillatt bruk i 100 meterbeltet, vilkår og bruk: Kai og flytebrygger ved sjøen: Brygge og/ eller flytebrygge i sjø kan tillates. Plasseringen må være gunstig blant annet med tanke på adkomst (avkjørsel fra hovedvei), landskapsmessige hensyn og antallet hus/ hytter som kan nytte brygga/ flytebrygga. Allmennhetens ferdsel skal opprettholdes/ sikres. Strandlinjen ved ferskvann og vassdrag: Strandlinjen ved ferskvann og vassdrag skal i hovedsak bevares uten inngrep. Kaianlegg og flytebrygger tillates ikke. Tiltak helt ned til strandlinja begrenses til felles utsettingsplasser. Nydyrkning: Nydyrking i landbruksområder kan tillates inntil 25 meter fra strandlinjen og elvekant. Vanningsanlegg: Vanningsanlegg til jordbruksarealer omfattes ikke av byggeforbudet i og langs sjø og vassdrag.

14 Rana kommune Kommuneplanens arealdel
Generelle bestemmelser og retningslinjer: Rekkefølgekrav: Bygge- og anleggstiltak samt fradeling av boligtomt kan ikke finne sted før følgende forhold er dokumentert og vurdert; - nærmiljø, grønnstruktur og friluftsliv – ev. påvirkning på vannkvalitet i sjø, vann og vassdrag Infrastruktur – tekniske krav: Åpen overvannshåndtering (fordrøyningsbasseng o.lign.) skal alltid vurderes, og skal nyttes i så stor grad som mulig. Infrastruktur – tekniske krav: Bekkelukking tillates ikke. Eksisterende bekker skal bevares så nært opptil sin naturlige form som mulig. Elver og bekker bør sees i sammenheng med grønnstrukturen i området. Bestemmelser tilknyttet grønnstruktur: Retningslinjer: Langs vassdrag skal naturverdier, landskap, kulturminner og friluftsinteresser ivaretas. Langs alle vassdrag med årssikker vannføring, inklusive elver, bekker, vann og tjern, skal det opprettholdes og om mulig utvikles et naturlig vegetasjonsbelte som ivaretar viktige økologiske funksjoner, motvirker erosjon og tjener flomsikring og friluftslivet. Bestemmelser tilknyttet LNFR: Vassdrag: Bebyggelse skal ikke hindre fri ferdsel langs vassdrag. De generelle bestemmelser for tiltak langs vann og vassdrag under pkt. 6.2 gjelder også ved spredt bolig- og fritidsbebyggelse.

15 Rana kommune Plan 6030: E6 Illhøllia - Tjærskaret
Bakgrunn Detaljregulering for E6 Illhøllia – Tjæraskaret inngår som en delstrekning i E6 Helgeland Nord. Planen er en videreutvikling av den gjeldende reguleringsplanen for E6-parsellen vedtatt i 2012. Den nye planen vil muliggjøre 90 km/t-vei på store deler av parsellen samt sikre en mer effektiv anleggsgjennomføring. Vedtatt Rassikring = skred ovenfra. Innsigelsen gikk på vurderinger av skredsikring av selve veifyllingen og flomfare andre plasser pga. endrete hydrologiske forhold i elva som følge av fyllingen.

16 Rana kommune Plan 6030: E6 Illhøllia - Tjærskaret
Høring og offentlig ettersyn (1. gang) I planforslaget var det foreslått ny veifylling i Ranelva som del av rassikring. NVE fremmet innsigelse grunnet konsekvenser av planforslaget vedrørende skred, allmenne interesser i vassdraget, geoteknikk og flomfare. Fylkesmannen påpekte at Ranelva er et nasjonalt laksevassdrag samt at vegfylling ut i Ranelva i stor grad berører et potensielt gyteområde for laks og sjøørret. Denne gytelokaliteten utgjør et av relativt få egnede gyte- og rognutplantingsområder oppstrøms Reinforsen. Rana kommune anbefalte dessuten bestemmelse(r) som sikrer at den planlagte fyllingen i Ranelva ikke får negativ virkning for laksen eller vannkvaliteten i Ranelva. Medførte utarbeidelse av nytt planforslag og miljøfaglig utredning mtp. å avklare konsekvensen for potensielt gode gyte- og oppvekstområder for laks og sjøørret. Rassikring = skred ovenfra. Innsigelsen gikk på vurderinger av skredsikring av selve veifyllingen og flomfare andre plasser pga. endrete hydrologiske forhold i elva som følge av fyllingen.

17 Rana kommune Plan 6030: E6 Illhøllia - Tjærskaret
Vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak: «Det er ikke tvil om at planlagt fylling vil føre til at et større areal egent gyteområde vil bli beslaglagt. (..) Det er foreslått kompenserende tiltak som vil sørge for at situasjonen blir like bra eller bedre når den nye fyllingen er etablert. (…) Tiltakene går i hovedsak på å reetablere dagens situasjon utenfor den nye fyllingen.» Fyllingen blir spesielt utformet for å kunne ivareta og muligens forbedre gyteforholdene for laks på utsiden av fyllingen: Topplag med større stein og gytegrus flyttes utenfor fyllingsfoten for reetablering av gyteområdet. Det tilføres flere store steiner som lager enda bedre skjul for ung fisken. Fyllingsfoten rettes ikke, men skal være varierende. «Utstikkeren» fra land som i dag leder hovedstrømmen mot motsatt bredde må gjenskapes. Fyllingsfoten bør være uryddig for å skape skjul for ungfisk. Miljøfaglig utredning: Sweco utarbeidete et notat vedr. fylling i Ranaelva. Utredningen omhandlete en vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak. Fyllingen blir spesielt utformet for å kunne ivareta og muligens forbedre gyteforholdene for laks på utsiden av fyllingen: Topplag med større stein og gytegrus flyttes utenfor fyllingsfoten for reetablering av gyteområdet. Det tilføres flere store steiner som lager enda bedre skjul for ung fisken. Fyllingsfoten rettes ikke, men skal være varierende. «Utstikkeren» fra land som i dag leder hovedstrømmen mot motsatt bredde må gjenskapes. Fyllingsfoten bør være uryddig for å skape skjul for ungfisk.

18 Rana kommune Plan 6030: E6 Illhøllia - Tjærskaret
Planbeskrivelsen kap. 5, Virkninger av planforslaget: Utarbeidelse av Ytre Miljøplan skal også ivareta vannmiljøet iht. vannforskriftens § 12. Negativ påvirkning av vannmiljøet skal elimineres så langt som mulig bl.a. ved at vegetasjonsbeltet mellom anleggsområdet og vann/vannstrenger skal være så bredt som mulig med formål å samle opp partikler/næringsstoffer. Statens vegvesen konkluderte at avbøtende tiltak medfører at tiltaket ikke strider mot vannforskriftens miljømål. For prosjekt E6 Helgeland Nord er det utarbeidet en egen Ytre Miljøplan (YM-plan) som beskriver prosjektets utfordringer knyttet til ytre miljø og hvordan disse skal håndteres. Aktuelle tema som inngår her er f.eks. fare for vannbåren smitte og jordbåren smitte, spredning av uønskede plantearter, fare for utslipp, utfordringer knyttet til vinterdrift.

19 Rana kommune Plan 6030: E6 Illhøllia - Tjærskaret
Planbestemmelser som ivaretar miljøfaglige hensyn: Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, § 6.1: «Arealet reguleres til bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (o_V1). «Gytefylling» skal være opparbeidet i tråd med Sweco rapport : «Fylling i Ranelva ved Rognlia – vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak.» før ny E6 tas i bruk.» Fellesbestemmelser, §2.6: «Det er igangsatt ytterligere vurderinger av forholdet til erosjon som følge av utfylling i Ranaelva nærmere. Eventuelle avbøtende tiltak (sikringstiltak) gjennomføres senest før trafikk settes på vegen. Erosjonssikringen skal utformes på en slik måte at denne ikke vil komme i konklikt med gyteområder for anadrom fisk. Dette skal særlig ivaretas i forhold til fyllingen i o_V1, jf. reguleringsbestemmelsenes § 6.1.» Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, § 6.1: «Arealet reguleres til bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (o_V1). «Gytefylling» skal være opparbeidet i tråd med Sweco rapport : «Fylling i Ranelva ved Rognlia – vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak.» før ny E6 tas i bruk.» Fellesbestemmelser, §2.6: «Det er igangsatt ytterligere vurderinger av forholdet til erosjon som følge av utfylling i Ranaelva nærmere. Eventuelle avbøtende tiltak (sikringstiltak) gjennomføres senest før trafikk settes på vegen. Erosjonssikringen skal utformes på en slik måte at denne ikke vil komme i konklikt med gyteområder for anadrom fisk. Dette skal særlig ivaretas i forhold til fyllingen i o_V1, jf. reguleringsbestemmelsenes § 6.1.» *Erosjonssikring i tilknytning til utfylling i Ranaelva – motsatte side av Ranelva.