Høringsmøte om planprogram og hovedutfordringer i Nordland og Jan Mayen vannregion og Ranfjorden vannområde Rådgiver, Håkon Roald Nordland fylkeskommune/

Presentasjon om: "Høringsmøte om planprogram og hovedutfordringer i Nordland og Jan Mayen vannregion og Ranfjorden vannområde Rådgiver, Håkon Roald Nordland fylkeskommune/"— Utskrift av presentasjonen:

1 Høringsmøte om planprogram og hovedutfordringer i Nordland og Jan Mayen vannregion og Ranfjorden vannområde Rådgiver, Håkon Roald Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Hva betyr vannforskriften for kommunal planlegging og saksbehandling? Vannregionmyndighet – koordinerer arbeider med å følge opp vannforskriften

2 Innhold Om vannforvaltning i Nordland
Regional plan for vannforvaltning Oppdatering av regional plan Planprogram og dokument om hovedutfordringer Veien videre Fremdriftsplan Vannforvaltningen i et større perspektiv Vannmiljø i arealplanleggingen. Har kommunen tilstrekkelige virkemidler? Blir vannmiljøet ivaretatt på en god måte?

3 Vannforvaltning i Nordland
EUs vanndirektiv Helhetlig vannforvaltning krever helhetlige løsninger Vannforskriften Enkeltvedtak om ny aktivitet og nye inngrep, § 12 Se vassdrag under ett Samarbeide på tvers av de vanlige skottene Vis vann-nett og vannmiljø.no

4 Hva gjør fylkeskommunen?
Regional vannplanlegger og vannkoordinator Leder arbeidet med å oppdatere regional vannforvaltningsplan Veileder på bruk av vannforskriften Finansierer lokale vannområdekoordinatorer Samarbeidsavtaler med vertskommunene Planfaglig veileder Gir uttalelser til kommunale planer og dispensasjonssaker Høringspart i vannkraftsaker Gir tillatelser til nye oppdrettslokaliteter Bruk av § 12 i vannforskriften

5 Nordland vannregion 10 vannområder 44 kommuner
Internasjonal vannregion Bottenviken og Bottenhavet Nordkalottsamarbeid ¼ av Norges kystlinje Ca vannforekomster Ca. 84 % i svært god, god tilstand Den geografiske avgrensingen er Nordland fylke med justeringer mot Troms og Trøndelag. I tillegg er Nordland en internasjonal vannregion. Dette innebærer at deler av vannregioner på svensk side inngår i planarbeidet.

6 Vannområdekoordinatorene
5 vannområdekoordinatorer fordelt på 10 vannområder Prosjektstillinger Viktige premissleverandører for arbeidet i vannområdene Vedtak om ytterligere finansiering Godt samarbeid som vi håper fortsetter fremover

7 Planveileder Hva betyr egentlig vannforskriften for planlegging og saksbehandling i kommunen? Veileder av 2017: Beskriver verktøy kommunen har for å ivareta vannmiljøet gjennom Arealplanlegging: kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Når er det relevant: De fleste arealplaner berører et vassdrag, en grunnavnnsforekomst, eller sjøområder direkte eller indirekte.

8 Hvorfor er kommunene viktige?
Har myndighet og forvaltningsansvar avløp, landbruk, vannforsyning, miljø, forurensning, arealplanlegging Planlegger kommunens arealer Kan drive helhetlig vannmiljøplanlegging Helhetlig vannforvaltning krever helhetlig løsninger også på kommunalt nivå Ulike vanntema bør samordnes og integreres i det ordinære plansystemet i kommunen Kulepunkt 1. Kommunen har myndighet på flere områder som påvirker vannmiljøet og vannkvaliteten Avløp, Landbruk, Vannforsyning, Miljø, Forurensning , Arealplanlegging Kulepunkt 2. Si noe om erfaringen med lokale prosjektledere og at vi jobber med å videreføre denne ordningen. Kulepunkt 3. Gjennom kommuneplanens samfunnsdel, arealdelen og i de årlige handlingsprogrammene bør de ulike vanntema bli en integrert del av kommunens planlegging Vann i arealplanleggingen, Avløp, Drikkevann, Landbruk, Vannkraft, Næringsinteresser, Forurensning Kulepunkt 4. Helhetlig vannforvaltning krever helhetlig løsninger også på kommunalt nivå Ulike vanntema bør samordnes og integreres i det ordinære plansystemet i kommunen Hva med en egen hovedplan for avløp og vannmiljø? Godt virkemiddel for å ivareta ulike lokale brukerinteresser knyttet til vann

9 Regional vannforvaltningsplan i Nordland og Jan Mayen vannregion
Skal bidra til å styre og samordne vannforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Ikke juridisk bindende, men skal legges til grunn for regional, statlig og kommunal planlegging og saksbehandling» Det skal som hovedregel ikke gis tillatelse til tiltak som gjør at miljømål ikke nås, eller at tilstand forringes Miljømål. Tiltaksprogram, handlingsprogram og overvåkningsprogram. Utøvende dokument. Hva vil det si at den ikke er juridisk bindene? Kommuneplanens arealdel er juridisk bindene for nye tiltak/utvidelser. Tiltak må ikke være i strid med arealformål eller bestemmelser. Tiltak i strid med formål og bestemmelser krever dispensasjon og planendring.

10 Planprogram for oppdatering av vannforvaltningsplanen
En «oppskrift for oppdatering av planen» Gjør rede for: Formålet med revisjonen Prosessen med frister og deltagere Opplegget for medvirkning Behovet for utredninger

11 Temaer som det skal arbeides med
Styrking av kunnskapsgrunnlaget Oppdatere miljømål og tiltak Bedre oversikten på kostnader og nytte Drikkevann og badevann Oversikt over beskytta områder Klimaendringer og klimatilpasning Plastforurensning i arbeidet med de regionale vannforvaltningsplanene Konsekvensvurdering: hva vil planen bety? Dette blir en overordnet vurdering på regionalt nivå

12 Konsekvensutredning Hvordan kartlegge virkningene av planen på et overordnet nivå? Scenariokonferanse del en – vår 2019 Oversikt over dagens kunnskap og forventede trender framover innen vannforvaltningen Nordlandsforskning utarbeider rapport Scenariokonferanse del to arrangeres våren 2020 Null-alternativ, maksimum alternativ og realistisk/balansert alternativ Kulepunkt 1: Vannmiljø er et av flere slike hensyn. Utgangspunktet i all planlegging må være å sikre at hensynet til vannmiljøet er tilstrekkelig vurdert og ivaretatt. I planprosesser må derfor virkningen av tiltak og inngrep veies mot virkninger på miljøtilstanden til en vannforekomst Viktig kilde til informasjon er Miljøkommune.no

13 Forslag til endret representasjon fra vannområdene i VRU
Status: Kommunene representeres i dag av de syv regionrådene i vannregionutvalget (VRU). Bakgrunn: Et vannregionutvalg med 44 kommunerepresentanter er ikke ønskelig, og fylkesrådet besluttet derfor i 2010 at regionrådene skulle inviteres til å representere kommunene i VRU, jf. FT-sak 106/10.

14 Dagens representasjon fra kommunene i VRU
Lofotrådet representerer kommunene i vannområde Lofoten Vesterålen regionråd representerer kommunene i vannområde Vesterålen Ofoten regionråd representerer kommunene i vannområde Ofoten Salten regionråd representerer kommunene i vannområdene Nord-Salten, Skjerstadfjorden og Sør-Salten. Indre Helgeland representerer kommunene i vannområdene Rødøy/Lurøy og Ranfjorden Helgeland regionråd representerer kommunene i vannområde Vefsnfjorden-Leirfjorden Sør-Helgeland regionråd representerer kommunene i vannområde Bindalsfjorden-Velfjorden Vannområder – kommuner - regionråd

15 Forslag til endring Vurdering: Forslag til endring:
Dagens modell oppleves i dag som lite hensiktsmessig, først og fremst fordi det flere steder ikke er samsvar med vannområde- og regionrådsgrensene. Resultatet blir et for svakt bindeledd mellom det regionale og lokale nivå i arbeidet med vannforskriften. Forslag til endring: Kommunene som i dag er utpekt som vertskommuner for lokale vannområdekoordinatorer peker også ut en politisk representant til VRU. Denne representanten vil representere hele vannområde i utvalget og være et naturlig bindeledd i saker som angår kommunene i planarbeidet. Et slikt grep vil også kunne bidra til bedre forankring av arbeidet i de kommunene som har arbeidsgiveransvar for lokale vannområdekoordinatorer.

16 Forslag til endring i vannområdene
Vi ønsker tilbakemeldinger på om det er naturlig å slå sammen Ranfjorden og Rødøy/Lurøy vannområder: Bakgrunnen for å slå sammen Ranfjorden og Rødøy/Lurøy er at vannområde Rødøy/lurøy er et lite vannområde med små utfordringer, og som i dag også ser seg tjent med å samarbeide med vannområde Ranfjorden. Vannområdene har i dag også felles vannområdekoordinator.

17 Hovedutfordringer Miljøtilstand Påvirkninger Miljømål og unntak
Status for gjennomføring av tiltak Utfordringer

18 Oversikt over de ti største påvirkningsgruppene i Nordland

19 Eksempler på kommunale tiltak:
Utslippstillatelser etter forurensningsloven Søknader om nydyrking, lukking av bekker, tiltak som berører kantsonen

20 Framdriftsplan Planprogram og hovedutfordringer ferdigstilles høsten 2019 Vannregionutvalget innstiller og Fylkesrådet vedtar Høring av forvaltningsplan og tiltaksprogram 1. juli 2020 – 31. desember 2020 Vedtak i fylkestinget våren 2021 Oversendes KLD for godkjenning 1. juli 2021

21 To parallelle løp

22

23

24

25 Eksempler på kommunale tiltak:
Utslippstillatelser etter forurensningsloven Søknader om nydyrking, lukking av bekker, tiltak som berører kantsonen

26 Enkeltvedtak om ny aktivitet og nye inngrep
Vannforskriftens § 12 skal vurderes når det skal fattes enkeltvedtak om ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst som kan medføre at miljømålene ikke nås eller at tilstanden forringes. Vedtak med hjemmel i forurensningsloven, vannressursloven, vassdragsreguleringsloven, akvakulturloven, havne- og farvannsloven, jordlova, lakse- og innlandsfiskloven, plan- og bygningsloven mv. Det må vurderes konkret om § 12 kommer inn ved utarbeidelse og behandling av reguleringsplaner, eller om vurderingen ivaretas gjennom senere saksbehandling. Eksempler på kommunale tiltak: Utslippstillatelser etter forurensningsloven Søknader om nydyrking, lukking av bekker, tiltak som berører kantsonen

27 Enkeltvedtak om ny aktivitet og nye inngrep
Det er den ansvarlige myndigheten for tiltaket som skal vurdere om vilkårene for å gjøre unntak fra miljømålet er til stede. Vilkårene i § 12 må være oppfylt for å kunne gjennomføre eller gi tillatelse til gjennomføring av nye inngrep eller ny aktivitet. For veiledning om vurdering av vannforskriften § 12 se:

28 § 12 i vannforskriften Kravene i vannforskriftens § 12 for å tillate ny aktivitet eller nye inngrep

29 Nye inngrep - første ledd bokstav a?
Virksomhet som medfører nye endringer i de fysiske egenskapene til en overflatevannforekomst eller endret nivå i en grunnvannsforekomst”, jf. første ledd bokstav a. Innebærer at virksomheten endrer vannforekomstens fysiske beskaffenhet og påvirker egenskaper som vannstand, vannmengde, variasjon i vannføring, strømningsforhold osv. Omfatter både direkte følger av de fysiske endringene, og indirekte følger slik som forandringer i oksygen- eller temperaturforhold. Også indirekte forurensning omfattes. Det vil si at en konsentrasjon av et stoff øker som følge av fraføring av vann eller mangel på vannsirkulasjon.

30 Ny aktivitet - første ledd bokstav b?
Ny bærekraftig aktivitet som medfører forringelse i miljøtilstanden i en vannforekomst fra svært god tilstand til god tilstand Ta stilling til hvilken tilstandsklasse vannforekomsten forventes å komme til å få som følge av virksomheten. Tiltakets forventede påvirkning på relevante kvalitetselementer som er avgjørende. Ettersom det kun er anledning til forringelse fra svært god til god tilstand, er adgangen til forringelse snevrere etter bokstav b) enn etter bokstav a) som ikke har noen nedre grense. I veilederen har vi utarbeidet sjekkliste for enkeltvedtak om ny aktivitet eller nye inngrep