SIO-prosjektet (Statlig initierte omsorgstjenester) Forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester. Kirsten Petersen August.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
Advertisements

Samhandlingsreformen – status og utfordringer Grenlandstinget 20. januar 2012.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
TILDELING AV TJENESTER
Hva kan KS bidra med for at kommunene skal sikre bruker- representantene relevant opplæring? Spesialrådgiver Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland.
Samhandling for et friskere Norge
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel
Omsorgsplan 2015 nettverk Ingrid Mydland
Demensteam Lier Kommune
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Høstseminar avd Buskerud FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Dagseminar tillitsvalgte i Aust-Agder FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
Husbankens boligsosiale utviklingsprogram
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Evaluering av Barne- og familieenheten(BFE ) Direktør for oppvekst og utdanning Planlagt startdato: Fase 1: 15. juni 2013 Planlagt sluttdato : Fase 1 +
Fram til nå har vi eid spillet EXTRA. Norsk Tipping har vært operatør for oss og det er overskuddet fra dette spillet vi har fordelt Fra 2016 er eierskapet.
PRESENTASJON strategiseminar
Guri Moen Lajord, Rehabiliteringskonferansen i Nord 2015 Hvordan kan samhandlingsreformen gi et bedre og mer brukerstyrt rehabiliteringstilbud i kommunene?
Forslag til statsbudsjett Budsjettmøter - med formannskapet og komiteer, strategisk ledelse, enhetsledere og økonomienheten Strategisk ledelse.
SAMHANDLINGSREFORMEN 25. august 2009 Tromsø Randi Røvik Samfunnspolitisk enhet.
Lørenskog kommune PUBLISERT: OMRÅDE: TEMA: HELSE OG OMSORG Folkevalgtopplæring INTRO HELSE OG OMSORG
Legeplan Eldrerådet Meera Grepp kommuneoverlege. Overordnet mål Kommunen skal sikre at innbyggere har tilgjengelige legetjenester av god kvalitet og som.
Koordinerende enhet Farsund kommune. Fra kommunens helse og omsorgsplan (vedtatt 2012) Kommunen manglet en tydelig, åpen og tilgjengelig koordinerende.
Temaplan Legetjenester Komité Helse og omsorg.
| Tilpasning av IPLOS til ny helse- og omsorgstjenestelov Helsedirektoratet v/Mette Grimeland.
SiS – Førde Samhandlingsreformen fra ord til handling Politisk rådgjevar Tord Dale.
LANDSOMFATTENDE TILSYN 2015 TILSYN MED KOMMUNENS HELSE- OG OMSORGSTJENESTER TIL MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING.
1 Samhandlingsseminar Innledning om kostnadsflyt.
Rehabiliteringskonferansen 2015 Variasjon i organisering av tjenestene.
Det medisinske fakultet Økonomi ved DMF: O-Sak Økonomisjef DMF Knut Arne Kissten Controller Børre Flovik Controller Raimond Klein Hofmejier.
Inntekter i 2017 Nominell vekst i frie inntekter: 2 % (gjennomsnittet for Nord-Trøndelag 1,8 %) Reell vekst i frie inntekter: -0,5 % (deflator 2,5 %)
Slik vil samhandlingsreformen gjøre helse og omsorg bedre Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Det nasjonale dekanmøtet i medisin Oslo, 6. juni 2011.
Hverdagsrehabilitering Porsgrunn kommune
Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Andøy kommune Pleie og omsorg
Fritid med Bistand V/ Seniorrådgiver Anders Midtsundstad
Nye lover fra 1. juli 2016 og Forskrift fra 1. januar 2017
Helse- og omsorgstjenester
Handlingsplan for habilitering av barn og unge
Et prosjekt finansiert av KS for Bergen bystyre
Det fremtidige Helsetilbudet til akutt syke eldre med et sammensatt sykdomsbilde i storbyen bergen SMART OMSORG: BEDRE PASIENTFORLØP, kunnskapsbasering,
Samhandlingsreformen – St. meld nr 47 ( )
HVA OPPNÅR VI MED HVR? Helse og omsorg
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune 2015
Hovedmomenter i forslagene til tiltak:
Samhandlingsreformen
SAMHANDLINGSREFORMEN Rett behandling - til rett tid - på rett sted
HVA OPPNÅR VI MED HVR? Helse og omsorg
HVA ER BPA? Brukerstyrt personlig assistanse
Konsekvensjustert budsjett 2018 Status/utfordring
ICDP i det ordinære helsestasjonsprogrammet
Ny forskrift om ledelse og kvalitet, … og litt til Sigrid J
ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN
Tilbud til pasienter med hjerneslag i Horten kommune Hjemmebasert og institusjonsbasert «Hva er viktig for deg»
Tema 8 Strategier for hvordan kommunene bør gå fram når plan- og byggesaksprosessen skal digitaliseres (sjekkliste på noe av det som må vurderes nærmere.
Om fordeling av ansvar og oppgaver mellom UNN og kommunene
Bosetting av flyktninger og kjennskap til Husbankens virkemidler
NAV-veiledere i vid. skole
Data om kommunal innsats innen PSYKISK HELSEARBEID og RUS
Hverdagsrehabilitering Orientering til Eldrerådet 10.mars 2016
Prosjekt NAV Værnes Etablering av NAV Værnes KS-samling Gardermoen 25. april 2016 Kjell Fosse (Rådmann, Stjørdal kommune) Roar Vikvang (Leder, NAV.
Anne Gamme, fagleder myndighetskontakt KS
Bærekraftig byfornyelse
Per – Erik Torp Seniorrådgiver, Husbanken
REGIONALT PROSJEKT OM AMBULANTE TENESTER OG TIDLEG STØTTA UTSKRIVING
Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester Likepersonsamling, Nasjonalforeningen for folkehelsen Gardermoen, 17. november 2018.
Hva er Housing first i Norge
«én innbygger - én journal» 7. mars 2019 Christine Bergland
BPA- brukerstyrt personlig assistanse
Seniorrådet Helse og Velferd Helse og velferd 2019.
Utskrift av presentasjonen:

SIO-prosjektet (Statlig initierte omsorgstjenester) Forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester. Kirsten Petersen August 2015

Oppdrag Oppdragsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet av Utredningsprosjekt Etablere og forberede forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene Utredningsprosjekt Etablere og forberede forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene Gjennomføre prosjekt Helsedirektoratet vil også få ansvar for å gjennomføre forsøket fra Gjennomføre prosjekt Helsedirektoratet vil også få ansvar for å gjennomføre forsøket fra

Rammebetingelser Omsorgsplan 2020 – Brukermedvirkning – Fokus på forebygging – Tidlig innsats og mestring – Helhetlige og koordinerte tjenester Samhandlingsreformen – Forebygging fremfor å reparere – Tidlig innsats – Kommunenes rolle skal styrkes Primærhelsemeldingen Kompetanse – Ledelse – Helhet og team Omsorg 2020

Formål med forsøksordningen ØKT LIKEBEHANDLING RIKTIG BEHOVSDEKNING

Operasjonaliserte mål: Tildeling av tjenester skal preges av: Brukers behov i sentrum Brukerne tilbys tjenester som er individuelt tilpasset den enkeltes behov Brukermedvirkning er satt i system Lik tildelingsprosess Riktig kompetanse og kunnskapsgrunnlag er benyttet i behovsvurdering og tjenestetildelingen Gode arbeidsverktøy er tilgjengelig i arbeidsprosessen

Kunngjøring - kommuner -Invitasjonsbrev til kommuner av 30.juni Søke om deltagelse i forsøksordningen -Søknadsfrist Oppstart forsøk To modeller i forsøket (a og b)

Innhold i forsøksordningen Kommuner søker om å delta i forsøket Helsedirektoratet avgjør hvilken modell kommunen deltar i (modell a eller b) Avtale med Helsdirektoratet Begrenset antall kommuner Anslagsvis 10 kommuner i hver modell Inntektspåslag Det gis et inntektspåslag til kommuner både i modell A og B Evaluering Følgeevaluering kunngjøres høsten Valg av evaluator i januar 2016 Varighet over tid (3 år) Forsøk fra – års nedtrapping

To modeller Uttrekk av ramme for alle omsorgstjenester – Baseres på forrige års regnskap Midler overføres fra Helsedirektoratet til kommunen – Pris pr vedtak – Øremerket tilskudd – Inntektspåslag 4% Statlige kriterier for tjenestetildeling skal tas i bruk – Prosesskriterier for all tildeling av tjenester – Tjenestekriterier på utvalgte områder Helsedirektoratet samhandler tett med – Tildelingskontor – Kommunens ledelse Kommunen rapporterer regelmessig til Helsedirektoratet Uttrekk av ramme for alle omsorgstjenester – Baseres på forrige års regnskap Midler overføres fra Helsedirektoratet til kommunen – Øremerket tilskudd til omsorgstjenester, forskuddsvis per kvartal – Inntektspåslag 4% Tildeling av tjenester ivaretas av kommunen Kommunen rapporterer regelmessig til Helsedirektoratet Modell A Modell B

Økonomien i Pleie- og omsorg 90 milliarder i brutto driftsutgifter 83 milliarder i netto driftsutgifter – Netto driftsutgifter finansieres gjennom frie inntekter (skatt og rammetilskudd til kommunene) Eksempel Lørenskog kommune : 450 millioner kroner årlig til pleie og omsorg Uttrekk fra rammen I forsøksperioden trekkes midlene ut av kommunens ramme og overføres til Helsedir

Hva er omsorgstjenester? Medieoppslag fokuserer på eldre og sykehjem

Hva inngår ikke i omsorgstjenestene? Gråsoneområder og tradisjonelt omtalt som helsetjenester: – Inngår i omsorgstjenester Ergoterapi i hjemmet Fysioterapi i hjemmet – Inngår ikke i omsorgstjenester Fastlege, privatpraktiserende fysioterapeuter, helsestasjon, skolehelsetjeneste Kommunale akutte døgnplasser (ofte lagt til sykehjem) Frisklivssentraler

ForvaltningTjenesteproduksjon Tjenestetildeling Strategi og planer Styring Utføring av tjeneste System Individ Kriterier Prismodell Samarbeid Styringsmodell for kommunal tjenestetildeling

Kriterier Tjenestekriterier Arbeidsprosesskriterier HjemmetjenesterInstitusjonstjenester Helsetjenester i hjemmet, herunder  sykepleie  ergoterapi  fysioterapi Tidsbegrenset opphold, herunder  avlastning,  behandling,  rehabilitering  annet, herunder omsorg ved livets slutt Rehabilitering og habilitering utenfor institusjon Langtidsopphold i institusjon, herunder  ordinær sykehjemsplass  forsterket sykehjemsplass  skjermet sykehjemsplass Praktisk bistand, herunder  daglige gjøremål  opplæring  støttekontakt  BPA Omsorgslønn Avlastning

Styringsgruppe Svein Lie Helsedir Prosjekteier Prosjektleder og medarbeidere Oppdragsgiver HOD Kriterier Liv Tveito Finansiering Trond Ødegård Christensen Kommuner Anne Grethe Slåtten IKT-system Intern referansegruppe Ekstern referansegruppe Kristin Mehre Operasjonalisering av mål Kirsten Petersen Prosjekt- organisering SIO