Når elever vurderer undervisning anonymt:  læreres opplevde nytte av vurderingen  læreres opplevd nytte av oppfølgingssamtale  stress relatert til undervisningsvurdering Bodø, januar 2016 Eli Lejonberg Eyvind Elstad Knut-Andreas Christophersen Funn fra én studie, presentert i to artikler. 268 lærere fra ett fylke i materialet. Fra 4 skoler. Funn fra én studie, presentert i to artikler. 268 lærere fra ett fylke i materialet. Fra 4 skoler. Undervisningsvurdering

Kontekst Undervisningsvurderingen vi har undersøkt foregår som følger: 1.Lærerene kan uttale seg om hvilke klasser som skal vurdere deres undervisning. 2.Elevene fyller ut et spørreskjema. 3.Lærerene får resultatene. 4.Lærerene presenterer resultatene for elevene. 5.Elevene inviteres til å utdype/forklare resultatene. 6.Alle lærere har en samtale med nærmeste leder om resultatene og om egen profesjonell utvikling. Intensjon: bidra til læreres profesjonelle utvikling Dette er i hovedsak i tråd med internasjonal forskning om hensiktsmessig undervisningsvurdering.

Forskningsspørsmål: hvilke variabler har sammenheng med læreres opplevde nytte av undervisningsvurdering? Læreres opplevde nytte av undervisnings- vurdering Opplevd intensjon Undervisningsvurdering har utviklingsformål Undervisningsvurdering har kontrollformål Klar kommunikasjon med ledelsen Anerkjennelse av elevenes vurderingsevner

Lærerne vurderte påstander på en skala fra 1-7 Modell mangler. Resultatene er sendt til forskningstidsskrift, men enda ikke publisert.

Opplevd nytte Jeg lærer mye av undervisningsvurdering. Opplevd nytte Jeg lærer mye av undervisningsvurdering. Opplevd utviklingsintensjon: Formålet med undervisningsvurdering er å bidra til læreres profesjonelle utvikling Tiltro til vurderere De elevene som bidrar til vurderingen av min undervisning er kompetente til å vurdere min undervisning. Tiltro til vurderere De elevene som bidrar til vurderingen av min undervisning er kompetente til å vurdere min undervisning. Klar kommunikasjon med ledelsen: Kommunikasjonen fra ledelsen ved denne skolen er generelt tydelig og forståelig. Opplevd kontrollintensjon: Formålet med undervisningsvurdering er å få oversikt over hvilke lærere som er gode og dårlige. Modell mangler. Resultatene er sendt til forskningstidsskrift, men enda ikke publisert.

Konklusjoner Opplevde utviklingsformål  opplevd nytte av undervisningsevaluering  anerkjennelse av elevers vurderingsevne. Læreres anerkjennelse av elevers vurderingsevne  opplevd nytte av undervisningsevaluering. Lærere opplever kommunikasjonen med ledelsen som klar  opplevd nytte av undervisningsevaluering. Tilbakemeldinger fra elever på videregående skole har potensiale til å være nyttig for læreres profesjonelle utvikling.

Artikkel 2 Opplevd nytte av oppfølgingssamtale Stress relatert til undervisningsvurdering Hvorfor disse avhengige variablene? Undervisningsvurdering  oppfølging  profesjonell utvikling Unødvendig stress = argument mot undervisningsvurdering Hvorfor disse avhengige variablene? Undervisningsvurdering  oppfølging  profesjonell utvikling Unødvendig stress = argument mot undervisningsvurdering

Opplevd nytte av oppfølgings- samtaler Opplevd stress relatert til undervinsings- vurdering Opplevde utviklingsformål Opplevde kontrollformål Anerkjennelse av den som har oppfølgingssamtale Klar kommunikasjon med ledelsen Forskningsspørsmål: hvilke variabler har sammenheng med læreres opplevde nytte av oppfølgingssamtalen samt til stress relatert til undervisningsvurdering?

Opplevd utviklingsintensjon: Formålet med undervisningsvurdering er å bidra til læreres profesjonelle utvikling Opplevd kontrollintensjon: Formålet med undervisningsvurdering er å få oversikt over hvilke lærere som er gode og dårlige. Anerkjennelse av den som har oppfølgingssamtale: Jeg har stor respekt for den personen som gjennomfører ettersamtaler med meg i forbindelse med vurdering av min undervisning. Opplevd nytte av ettersamtale: Samtalen med ledelsen om resultater av vurdering av min undervisning bidrar til å sikre min profesjonelle utvikling. Klar kommunikasjon med ledelsen: Kommunikasjonen fra ledelsen ved denne skolen er generelt tydelig og forståelig. Opplevd stress ifm undervisningsvurd: Tanken på at min undervisning stadig skal vurderes, stresser meg veldig. Modell mangler. Resultatene er sendt til forskningstidsskrift, men enda ikke publisert.

Konklusjoner Opplevd utviklingsformål  opplevd nytte av oppfølgingssamtale. Opplevd kontrollformål  stress. Anerkjennelse av den som har oppfølgingssamtalen  opplevd nytte av oppfølgingssamtale. Klar kommunikasjon  opplevd nytte av oppfølgingssamtale. kommunikasjon av formål er en nøkkel bruk av vurderingene er en nøkkel Indikerer at sammensetning og rekruttering er en nøkkel Indikerer at skolering er en nøkkel

Potensial for bedre oppfølgingssamtaler Lærerene har relativt høy grad av anerkjennelse av sine ledere Opplevd nytte av oppfølgingssamtalene er relativt lav Skolene bør arbeide med å profesjonalisere oppfølgingen.

Anbefalinger for impelmentering av undervisningsvurdering Skal undervisningsvurdering innføres, er dette en mulig modell. Utviklingsformål bør kommuniseres. Vurderingen må brukes i tråd med formålene. Veiledningskompetanse blant de som skal følge opp bør i særlig grad prioriteres. Innvolvering/demokratisk prosess er antakelig også en nøkkel. ”For at lærervurdering skal ha positiv innvirkning på skolens kvalitet, er det nødvendig å sikre delaktighet og medvirkning på alle nivå.” (Lillejord, S., Børte, K., Ruud, E., Hauge, T. E., Hopfenbeck, T. N., Tolo, A., Fischer-Griffiths, P. & Smeby, J.-C. (2014) Former for lærervurdering som kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet: En systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning)