DU SER DET IKKE PÅ MEG å leve med overgrepserfaring

Livet etterpå ”Det er ingen som gjør meg vondt lenger, men likevel lever jeg som om jeg ennå er i et voldelig forhold. Jeg klarer ikke kontrollere mat, søvn eller tristheten jeg kjenner hver gang jeg er alene i huset. Jeg kjenner meg ikke trygg lenger og er deprimert. Har lyst å skade meg selv.” dinutvei.no nasjonal veiviser ved vold og overgrep

En hemmelig erfaring Barn som er utsatt for seksuelle overgrep holder på hemmeligheten i gjennomsnitt i over 17 år. Redd barna, 2015

Konsekvenser for Trond  Følelse av å ikke passe inn  Ensom med erfaringen  Fanget i egne grublerier  Kroppslige reaksjoner i kirken  Ensomhet og tomhetsfølelse i relasjon til Gud  Følelse av å være stigmatisert  Opplevelse av å være til bry  Frykt for å bli en overgriper  Usikkerhet i foreldrerollen

Ensomhet Mennesker utsatt for overgrep i nære relasjoner, vil formidle en opplevelse av TOTAL ENSOMHET. Knyttet spesielt til følelsen av: -egen skyld og skam for det som skjedde -opplevelsen av taushet fra viktige andre i omgivelsene -det å måtte være alene om egne erfaringer «INGEN VET HVEM JEG EGENTLIG ER»

«Jeg er mest meg selv når jeg er ingen» Utsatt Utnyttet Utvalgt Erfaringene med å være utsatt for overgrep i nære relasjoner blir ofte en forvirrende rolleposisjon. (misbrukt tillitsmakt)

Livet i trosfellesskapet  Variasjon – noen ting er mer utfordrende i noen miljøer enn i andre  Karismatisk lederskap og inderlighet kan oppleves invaderende  Regulering og kontroll kan oppleves vanskelig  Sterk kontroll av kjønn og seksualitet kan gjøre det vanskelig å identifisere og avdekke overgrep

Hva er et traume?  Traume er reaksjonen på en overveldende hendelse  Å være overgrepsutsatt er ikke det samme som å være traumatisert  En traumatiserende hendelse er "en hendelse av en usedvanlig truende eller katastrofal art, som sannsynligvis ville fremkalle sterke ubehag hos nesten alle" (ICD-10)

Traumeerfaring med senvirkninger  Kroppen fokuserer på overlevelse: fight – flight – freeze - overgivelse  Dette på bekostning av å integrere erfaringen i hjernen  Hendelsen kan bli lagret på mer fragmenterte måter  Det gir mer eller mindre uforståelige (ofte kroppslige) reaksjoner ved trigging

Toleransevinduet

Traumeerfaring med senvirkninger  Symptomet var engang personens måte å mestre påkjenningen når ikke andre løsninger var like tilgjengelige og hensiktsmessige  Når ikke lenger denne løsningen er mest hensiktsmessig men personen fortsetter å benytte denne kan dette bli et symptom, det vi her kaller senvirkning  Løsningen blir problemet

Senvirkningen er tidligere mestring  Eksempel: Arvid 5 år hørte skritt i trappa, han mobiliserte da responsen å ”gå ut av kroppen”, observere seg selv fra taket. Hensiktsmessig reaksjon da fordi skrittene ved mange anledninger var bestefar som skulle få ham til å tilfredstille seg. Når Arvid 42 år hører hører skritt den samme trappa kan han også erfare at han har ”gått ut av kroppen”, observere seg selv fra taket. Upraktisk reaksjon fordi bestefar er død og ingen er ute etter å misbruke ham lengre.

Kroppen husker Overgrep som er påført kroppen gir ofte kroppslige reaksjoner  Slitasje fører ofte til fysiske plager  Kroppslig uvel og fysiske traumereaksjoner kan oppleves mer eller mindre forståelige  Aksept for de kroppslige reaksjonene hjelper

Helende relasjoner  It takes people to make people sick and it takes people to make people well again. Harry Starck Sullivan  Vold og overgrep er et relasjonelt påført traume. Heling må derfor foregå i en relasjonell kontekst.

Spørsmål til samtale 1 -Hva la du merke til i Tronds fortelling? -Hva synes du er mest krevende i møte med mennesker med overgreps- og traumeerfaringer?