Samisk barnehagekonferanse Karasjok, 04. oktober 2016

Presentasjon om: "Samisk barnehagekonferanse Karasjok, 04. oktober 2016"— Utskrift av presentasjonen:

1 Barn som vokser opp med vold, rus eller omsorgssvikt - hva kan barnehagen gjøre?
Samisk barnehagekonferanse Karasjok, 04. oktober 2016 Anne Lene Turi Dimpas Margrethe Bals Utsi Psykologspesialist, PhD

2 Oversikt over foredraget
Hva kjennetegner barn som lever med vold, seksuelle overgrep og rus Ulike former for vold Hvilke tegn Traumatiserte barn Tabuer og taushetskultur Hva kan og skal barnehagen gjøre ved mistanke om vold og overgrep? Traumebevisst omsorg

3 Fysisk vold En voksen eller jevnaldrende påfører et barn smerte, kroppslig skade eller sykdom Når en voksen med vilje bruker sin styrke eller maktstilling til å skade (ikke uhell) True med å utføre handlinger som kan skade, psykisk eller fysisk

4 Psykiske vold Handlinger eller forsømmelse (fravær av handlinger) fra foreldre eller omsorgspersoner som forårsaker kognitive, atferdsmessige og følelsesmessige forstyrrelser for barnet, for eks. Mobbing, trakassering Overdreven kontroll, isolere barnet fra kilder til støtte og utvikling Ydmyke, fornedre Neglisjere  trekke tilbake hengivenhet og omsorg, utestenge fra familien, vise ubehag overfor barnet, avvise barnet Terrorisere og true om skade. True om noe skremmende, bli sendt bort, etc. Vold mellom omsorgspersoner Skade person eller ting som barnet et glad i Forsømmelse: manglende tilfredsstillelse av barnets fysiske, psykiske, sosiale behov. Manglede beskyttelse mot fare, manglende hygiene Vitne til vold

5 Seksuelle overgrep Handlinger som krenker barnets seksuelle integritet
Handlinger som barnet ikke kan forstå, ikke er modent for, og ikke kan samtykke til Utnytte barnets avhengighet til den voksne eller utnytte den voksnes maktposisjon Handlinger basert på den voksnes behov Handlinger som bryter med kulturens normer for akseptabel atferd

6 Barn som vokser opp med rusmisbruk
Det er ikke selve inntaket som belaster barnet, men de atferdsmessige forandringene hos den rusmisbrukende omsorgspersonen og de andre i familien Foreldrenes evne til å være oppmerksomme og sensitive for barnets behov kan svekkes. Foreldre får uforutsigbar og uforståelig atferd, noe som skaper utrygghet Barnet kan bruke mye ressurser på å prøve å forstå hvorfor mor eller far drikker eller ruser seg, og mange får ingen forklaring. Rusen blir et skamfullt "ikke-tema". Slik blir det vanskelig for barnet og få bearbeidet sine tanker og følelser. Mange barn som lever med omsorgspersoner som har rusmisbruk, opplever psykisk vold, fysisk vold og omsorgssvikt

7 Vold og omsorgssvikt Psykisk, fysisk, seksuell vold  begrepene i seg selv spesifiserer ikke hvem som utfører volden Men i begrepene omsorgssvikt og barnemishandling omfatter at omsorgspersonene utøver vold eller vanskjøtsel av barnet enhver handling, eller serie med handlinger, eller unnlatelse av handling(er), uført av en forelder eller annen omsorgsgiver som resulterer i skade, potensial for skade, eller trussel om skade av et barn

8 Vold i nære relasjoner Selve overgrepshandlingene er skadelige for barnet Den traumatiske opplevelsen blir verre når den som skulle passe på deg, skader deg Den du elsker, skader deg Barnet frykter den de elsker og elsker den de frykter Tilliten til at verden er trygg og voksne er der for å passe barnet blir ødelagt. Barnet føler seg grunnleggende utrygg i en farlig verden Ofte kan det ta lang tid å bygge opp igjen tilliten som ble skadet

9 Hvor vanlig er vold i familien
12 % kvinner og 3 % menn har opplevd alvorlig fysisk vold av intim partner Ca 25% av norske barn har opplevd vold i familien minst en gang, cirka 5 % opplever dette ofte og 1 % opplever ekstremt grov vold

10 Vold i Sápmi 49 % kvinner med samisk bakgrunn utsatt for vold, (mot 35 % norske) 22 % av samiske kvinner oppgir å ha bli utsatt for seksuell vold, uavhengig av alder (mot 16 % av norske) Samiske menn rapporterte mer emosjonell og fysisk vold enn norske menn Mange rapporterte at volden hadde oppstått allerede i barndommen (særlig emosjonell vold)! Uavhengig av etnisitet Av de som rapporterte vold bodde mange i områder der samer er i majoritet, uavhengig av etnisitet

11 Hva er tegnene? Tegn kan være tydelige eller vage og tildekkende
Mange barn kan være motivert til å skjule det pga beskjed fra utøver, trusler, egen lojalitetsfølelse, omsorg for utøver, frykt for konsekvenser avsløring kan ha for barnet selv, for utøver eller andre i familien Det som kan være tegn på at barnet utsettes for vold, kan være tegn på andre ting barnet plages med (psykiske vansker eller tilpasningsvansker som IKKE har noe å gjøre med vold) Man må se på tegn i sammenheng med annen informasjon om barnet

12 Fysiske tegn Blåmerker over bløtområder (kinn, ytre øre, hals, overarmer, rygg, innside lår, fotsåler, kjønnsorganer, rumpe) Blåmerker hos spedbarn som ikke kan forflytte seg Rifter, kutt, arr, hudavskrapinger Skader på kroppen (bittmerker, brannskaderhevelse, brist, brudd, leddskade, hodeskader, ansikt, øre, nese hals Blødning i øye (kan være tegn på shaken baby syndrom) Tannskader, problemer med brekninger, svelge Skader på klær, blodflekker Dårlig hygiene, spesielt underliv og tannhygiene

13 Verbale tegn  Barnet forteller
Direkte eller indirekte ”Onkel Trond tar på rumpa mi” og ”Jeg liker ikke å sove hos onkel Trond” ”Har voksne lov til å ta på rumpa til barn?” ”Må jeg sove hos onkel Trond hvis jeg ikke vil? Barn kommuniserer ofte ”mellom linjene”, de gir små hint som voksne kanskje overser Når et barn bruker ord som kan assosieres til vold eller seksuelle overgrep (slem, vond, tar på…) eller sier noe du stusser på, enten det er innholdet i det som blir sagt, tonefall og kroppsspråk barnet har når det sier det, eller situasjonen/sammenhengen det blir sagt i, er det ofte nødvendig å utforske mer hva barnet egentlig mener.

14 Atferdsmessige tegn Endringer i atferd (rastløshet, uro, lettskremt, få sterk reaksjon ved høye lyder eller å få skjenn, bli tatt på fysisk) Klengete og beskyttelsessøkende Aggressiv atferd Seksualisert atferd Kommunisere via tegning eller lek

15 Tegn  Psykiske reaksjoner
Følelsesmessige vansker over tid (komplekse traumer) – fra ekstrem tilbaketrekking til utagering og sinne Brå endring i følelsesmessig tilstand (enkelttraume) Stressreaksjoner etter hendelser (unngåelse, gjenopplevelse, angst, alarmberedskap, nervøs) Tap av ferdigheter Innlæring forstyrres Reguleringsvansker – vanskelig å roe ned eller vanskelig å aktivere Svak selvfølelse Vansker i forhold til andre

16 Konsekvenser av vold mot barn
Svikt i evne til å regulere følelser og kroppslige tilstander – psykiske vansker Svikt i regulering av oppmerksomhet og atferd – atferdsvansker Svikt i regulering av følelsesmessige, mellommenneskelige relasjoner – sosiale vansker Hemmet utvikling eller tap av ferdigheter – Forsinket utvikling /forstyrret utvikling Nedsatt trivsel, helse og fungering i hverdagen

17 Voldsutsatte barn er ofte traumatiserte barn
Når noe forferdelig har skjedd som ikke skulle ha skjedd. Den utsatte er ubeskyttet og overlatt til noe ukjent og farlig Man har en opplevelse av at ingenting hjelper Opplevelse av at ingen bryr seg, føle seg ensom Som å skulle gå gjennom en ukjent jungel uten guide Enkelttraumer og kompliserte/gjentatte traumer Når barnet er i kronisk alarmberedskap og kan få atferd som virker uforståelig for seg selv og andre

18 Komplekse traumer og utviklingstraumer
Komplekse traumer er betegnelsen for sammensatte, gjentatte og vedvarende traumatiske belastninger av mellommenneskelig karakter, hvor man er hjelpeløs og prisgitt en eller flere truende andre Utviklingstraume er komplekse traumer som skjer tidlig i livet Konsekvenser for hjerneutvikling fordi barnehjernen formes av erfaring Kan forstyrre barns utvikling

19 Utviklingstraumer Nå skremmende hendelser aktiverer stressreaksjon hos barn, har barnet behov for å bli møtt av en trygg voksen som gir reguleringsstøtte (trøster, roer ned, fjerner faren, etc.) Mange barn som opplever komplekse traumer, får ikke denne reguleringsstøtten Dermed får de for mye negativ stimulering (traumatiske hendelser) samtidig med for lite positiv stimulering (regulering)

20 Konsekvenser av utviklingstraumer
Konsekvensen blir ofte at stress-responssystemet blir hypersensitivt slik at barnet lett opplever seg truet og kommer i affekt, samtidig som hjernens reguleringssystem blir underutviklet slik at affekten kan bli overveldende og uhåndterlig Gir reguleringsvansker på de fleste funksjonsområder som involverer følelser, atferd og oppmerksomhet. For å forstå hvordan hva reguleringsvansker er og forstå linken mellom traumer og reguleringsvansker, må vi se på hjernen

21 Tredelt hjerne

22 Tredelt hjerne Tenkehjernen – (kapteinen) fornuften, det som gjør at vi kan tenke, lære, planlegge, ha kontroll Følehjernen – (maskinisten) her lagres følelser fra gode hendelser og vonde hendelser. Her finner vi også et alarmsystem som aktiveres ved fare. Sansehjernen/overlevelseshjerne – (fyrbøter) alt vi sanser lagres her. Aktiveringsnivå bestemmes her, hvor mye ”fyr” det er i bålet

23 Hjerne utsatt for stress

24 Hjerne utsatt for stress
Noe farlig sanses og det går en alarm til alarmsystemet i ”maskinrommet”, noe som gir signal til fyrbøteren om å fyre på mer. Kapteinen sovner. Fight, flight, freeze. Instinktene tar over. Tenkehjernen koples ut. Barn som utsettes for psykisk, fysisk eller seksuell vold  alltid i alarmberedskap Trigger/traumepåminner, f.eks høy stemme kan utløse alarmreaksjon

25 Triggere Noe barnet sanser som ”vekker” vonde minner og setter i gang fyrbøter og maskinist – alarmen går… Eksempler på triggere: Lukten av overgriper, høy stemme, se en person som ligner på overgriper Smerteuttrykk eller atferd som virker uforståelig Eksempler: Slå læreren, løpe ut av rommet, sinneutbrudd, brå endring i humøret (tilbaketrekking etc.) Atferden er uforståelig for barnet selv også

26 Toleransevinduet

27 Toleransevinduet Traumatiserte barn er ”kronisk overstresset”
Reduserer bruk av ”tenkehjernen”, dvs evne til å lære, planlegge, resonnere Lite toleransevindu Hva hjelper Forstå triggere og forebygge triggere Hjelpe barnet til å regulere følelser slik at de kommer seg innenfor toleransevinduet Utvide toleransevinduet

28 Toleransevinduet og reguleringsstøtte
Reguleringsstøtte er viktig både for traumatiserte barn og alle andre barn! Normalt for alle barn og svinge inn og ut av toleransevinduet Omsorgsoppgave  reguleringsstøtte Traumeutsatte barn  toleransevinduet blir mindre, svingninger sterkere

29 Hjernen formes av erfaring
Det er ikke a-ha opplevelser som former barnehjernen. Først og fremst formes den av gjentatte mønstre av samspillserfaringer, enten de er gode eller vonde. La oss se til at de blir gode.  - Dag Nordanger -

30 Vanskelig å snakke om? Det er tabubelagt og vanskelig å snakke om at man mistenker vold eller omsorgssvikt hos barn, selv i det profesjonelle livet.  Ulike barrierer: Samfunnsmessige/kulturelle barrierer Organisatoriske/samhandlingsmessige barrierer Faglige/teoretiske/kunnskapsmessige barrierer Personlige barrierer- deles av mange

31 Personlige barrierer Redd for å ta feil, har ikke nok informasjon
Redd for å mangle kompetanse Taushetsplikten Denne typen vansker er fortsatt tabuisert og preget av skam Redd for å miste relasjonen til foreldre/omsorgspersoner Redd for å avdekke hjelpebehov man ikke kan følge opp Redd for egne reaksjoner

32 Hva er kultur? Hvordan vi bruker å gjøre det.. Hva er vanlig her..
Hvordan lever vi? I endring hele tiden Hvilke normer og uskrevne regler finnes? I lokalsamfunnet På arbeidsplassen I storfamilien I Sápmi I storsamfunnet, det norske samfunnet

33 Å snakke om vold og overgrep i din kultur
Pleier dere å snakke om psykisk eller fysisk vold, seksuelle overgrep, omsorgssvikt og rus Hvordan snakker dere om det? Har det vært endringer siste 10 år? Hvilke normer eller uskrevne regler finnes når det gjelder å snakke om vold og å aktivt gjøre noe for å stanse vold I lokalsamfunnet På arbeidsplassen I storfamilien I Sápmi

34 Kulturer i kollisjon? I utdanninger og på kurs blir vi lært opp til å se etter kjennetegn på vansker hos barn, vi lærer om meldeplikt og om bekymringssamtaler med barn og foreldre – den profesjonelle kulturen Men så jobber vi i en kulturell kontekst hvor mange opplever sterke tabuer om å i det hele tatt snakke om temaet – kulturen i lokalsamfunnet/storfamilien/på arbeidsplassen Hvordan forholde seg til kulturer i kollisjon?

35 Taushetskultur Det er sterke tabuer knyttet til psykiske vansker, rusmisbruk, sykdom/helse, overgrep, familieproblemer i samiske samfunn Man snakker ikke om noe som kan oppfattes at du selv eller noen i familien er sårbar eller svak på noe vis

36 Taushetskultur Konsekvenser av taushetskulturen
Vanskene blir ikke identifisert/definert Man søker ikke hjelp, ingenting blir gjort Skammen knyttet til vold og overgrep får vokse og blomstre De som utøver vold får lov til å fortsette med det, volden stoppes ikke Det er viktig å ha kunnskap om de komplekse årsakene til at vi har en taushetskultur

37 Normer og verdier i kulturen
Klare seg selv, være selvstendig, selvhjulpen. Birget. Lærer barnet at man ikke skal ”si ifra”, men løse ting selv? Ikke invadere andre. Å involvere seg i andres liv eller gripe inn ”uten invitasjon” er ikke vanlig Indirekte kommuniksjonsform Løse konflikter eller problemer på en stillferdig måte, ikke konfrontasjoner og høyt konfliktnivå Læstadianisme og kristendom  saker håndteres innen menigheten Harmoni og fred er viktige verdier  man skal ikke lage unødige konflikter. Soabadit.

38 Normer og verdier  Slekta
Privatisering  slike saker hører til den private og familiære sfæren. Det forventes at slekta skal ordne opp internt Når vold eller omsorgssvikt i en familie avdekkes, er dette en skam for hele slekta/storfamilien – de utsatte barna ”ofres” for å unngå ”skandale”, konflikter og smertefulle konfrontasjoner (jfr. Ristin Kemis studie av barn av rusmisbrukere) I bygdesamfunn kan det være sånn at ”folk vet”, man lever for en åpen scene. Men ingen sier noe likevel. Brudd i slektsstrukturer (f.eks skilsmisse eller konfliktnivå mellom familiemedlemmer) oppfattes som særdeles traumatisk og uønsket

39 Fornorskning, historiske traumer
Vi tør ikke snakke om vold og rusmisbruk som samisk samfunnsproblem fordi det bekrefter stereotypier om den ”usiviliserte samen” eller den ”drikkfeldige samen” Redd for diskriminering på ulike nivåer Redd for stigmatisering Myndighetspersoner (fra storsamfunnet) har voldt mye skader for samiske enkeltpersoner og samfunn gjennom historien En grunnleggende skepsis (som kanskje ikke alltid er bevisst) til majoritetskulturens myndighetspersoner, inkl. helsepersonell, barnevern Mange samiske foreldre og foresatte blir ofte i starten veldig redd når f.eks barnehagen foreslår at barnet skal få støtte av hjelpeinstanser. Barnehagepersonell opplever ofte at de ”må gå mange runder” for å ufarliggjøre hjelpere

40 Hva kan barnehagen gjøre?
Oppdage barn som har det vanskelig Samtaler med barn Melding til barnevernet Bidra med et godt miljø - traumebasert omsorg

41 Oppdage tegn Barnehageansatte har plikt til å være oppmerksomme på hvordan barn har det (barnehageloven paragraf 22) Barnehager må ha rutiner og systemer for avdekking og melding av vold og seksuelle overgrep Melding kan utløse hjelpetiltak fra barnevernet som er nødvendige for å sikre at barn har det bra Samtaler med barn Spontane bekymringssamtaler – når barnet sier eller gjør noe som vekker bekymring og du følger opp der og da Planlagte bekymringssamtaler – å fremskaffe informasjon som enten avkrefter eller styrker en gryende mistanke om forhold som eventuelt skal meldes fra

42 Alles ansvar Alle i barnehagen skal ha kompetanse til å være oppmerksom, og til å stanse opp når et barn gir signaler om at noe er galt Alle i barnehagen må melde videre til kollega/nærmeste leder dersom man er/blir bekymret for at barnet ikke har det bra Noen i barnehagen skal ha kompetanse til å gjennomføre planlagte bekymringssamtale med barn

43 Spontane bekymringssamtaler
Kommentere og være spørrende og undrende overfor barnet når vi ser atferd som vekker bekymring Hva har du tegnet her, fortell Du ser så trist/sint/lei deg ut, hva har skjedd? Fortell meg slik at jeg forstår! Barnet gjør noe som bekymrer oss, spør om atferden. Har du sett andre gjøre det sånn? Fortell om det? Unngå valg spørsmål – vil du fortelle meg, barn velger ofte bort det vanskelige Har du mistanker om vold eller overgrep, noter ned hva mistanken besto i og når fikk du den Før notater etter hvert som du observerer eller snakker med barnet

44 Bekymring oppstår som følge av noe barnet forteller eller gjør
Noe barnet har sagt – «Mamma og pappa kranglet i morges og pappa kastet en kopp» Tegner en tegning som vekker bekymring Slike situasjoner kan oppstå med flere barn til stede og det kan være vanskelig der og da å følge opp samtalen. Vær rolig. Vi må ta imot det barnet sier uten å vise at vi blir skremt Si at det var bra barnet sa i fra om dette, og at dette må snakkes om senere Snakk med nærmeste leder for å avklare hvem som skal snakke med barnet Ved å vente til senere og ved å la en annen, enn den barnet fortalte til, overta samtalen risikerer man å avbryte en gylden mulighet til å lytte til det barnet har å fortelle

45 Planlagte bekymringssamtaler
Når det foreligger bekymring for barnet av alvorlig eller mindre alvorlig karakter – at det ligger en antakelse bak om at barnet opplever noe eller vet om noe som er nødvendig å kjenne til for å kunne beskytte og hjelpe barnet. Noe barnet har sagt eller vist (utagering, tilbaketrekning seksualisert atferd, vold/makt mot andre, uforklarlig redsel) Barnehagen må ha rutiner for å gjennomføre en planlagt bekymringssamtale med barn Målet med samtalen er å oppnå tilstrekkelig detaljert informasjon gjennom barnets frie fortelling til å gå fra vag bekymring til grunn til å tro Dersom man har grunn til å tro så skal ikke bekymringssamtale gjennomføres, da melder man sin bekymring til barnevernet

46 Planlagte bekymringssamtaler forts.
Man må sette av tid og rom Samtalen må gjennomføres på en slik måte at barnet ikke blir ledet til å innfri våre forventninger eller forutforståelser Samtalen skal åpne opp for at barnet får fortelle fritt uten at innholdet i det barnet forteller blir påvirket av den ansatte Avdekkende samtaler krever særskilt kompetanse, og det er tilstrekkelig at noen i barnehagen har kompetanse til å gjennomføre avdekkende samtaler – alle trenger ikke den kompetansen

47 Melding til barnevernet
Ansatte skal melde fra til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn er utsatt for mishandling eller alvorlig omsorgssvikt. Avvergelsesplikt (plikt til å søke å hindre familievold og overgrep) og meldeplikt til barnevernet Grunn til å tro at det foregår vold eller overgrep (konkret informasjon)  ring til barnevern (eller politi) med en gang, ikke vent til dagen etter og ikke informer foreldre. Tenk barnets sikkerhet. Grunn til å tro annen type omsorgssvikt  Man kan ta seg tid til å drøfte med kollegaer, drøfte anonymt med bv., snakke med foreldre for å informere at melding blir sendt Noen ganger er det vanskelig å vite om det er grunnlag for melding. Ikke vær redd for å drøfte med noen! Dette er ofte vanskelige dilemmaer.

48 Hvordan følge opp barn som har vært utsatt for vold og omsorgssvikt
Barnehagens rolle er å normalisere hverdagen til barn som har opplevd vold/overgrep og vise omsorg Traumebevisst omsorg – være klar over at det barnet sier, gjør eller på annen måte uttrykker, kan være knyttet til traumet det har vært utsatt for Mulig å søke veiledning av andre faginstanser hvis man står i utfordrende situasjoner med et traumatisert barn

49 Traumebevisst omsorg

50 Traumebevisst omsorg Alle som er sammen med traumatiserte barn og unge hjemme, i barnehagen og ellers i samfunnet kan på viktige måter bidra i deres tilfrisknings- og utviklingsprosesser. Barna har sin egen historie, egenart og verdighet, og omsorgspersoner må være interessert i dette og prøve å forstå fremfor å bli irritert. Det er stor enighet i hvilke elementer må være tilstede for å igangsette helbredelsesprosesser  Traumebevisst omsorg baserer seg på gre grunnpilarer: Trygghet Relasjon Følelsesregulering

51 Trygghet Traumatiserte barn er utrygge. Hovedfokus i å skape trygge miljøer for dem Fysisk og emosjonell trygghet (forutsigbarhet, tilgjengelighet, ærlighet og åpenhet, samt medbestemmelse over seg selv). Stå i utfordrende situasjoner, når barn reagerer med utagering/smerteuttrykk så må de voksne klare å ta imot smerten uten straffende og kontrollerende reaksjoner (som ofte er vanlig måte å reagere på når barn utfordrer de voksne). Barn er ofte hypersensitive og går raskt ut av sitt toleransevindu, utfordringen for å skape trygghet er å møte barnet uten straff og sanksjoner.

52 Relasjon Gode og trygge relasjoner med voksne i barnehagen
Positive og nye samspillserfaringer Traumatiserte barn har lært å forbinde voksne med vonde følelser De voksne i barnehagen må jobbe for å endre negative assosiasjoner slik at voksenkontakt kan gi positive følelser – møte barna med tydelig vennlighet, omsorg og glede Omsorgspersoner må hjelpe dem i å skille mellom mennesker som truer med  å skade dem og mennesker som er tryggere. De voksnes atferd må derfor være trygg. Omsorgspersoner må opptre respektfullt, være anerkjennende og sensitive ifht barnet og være oppmerksomme og reflekterende i forhold til egne reaksjoner.

53 Følelsesregulering Følge med (være sensitiv) til når barnet er ute av toleransevinduet og hva var eventuelle triggere Hjelpe barnet å komme inn i toleransevinduet Aktivere, piffe opp, oppmuntre… Dempe, roe, trøste, time-in, ta på fanget Gradvis vil dette hjelpe dem til å regulere deres egen aktivering Hjelpe barn til å gjenkjenne egne følelser, sette ord på følelser Møt barnet på følelsen som ligger under atferdsuttrykket/smerteuttrykket f.eks når barnet er impulsivt aggressiv mot et annet barn og du ser at det henger sammen med høye stemmer og mye kaos i miljøet akkurat da. Barnet trenger å roes ned (time-in) i stedet for å få kjeft. ”Jeg tror det ble litt mye lyder og springing for deg, kanskje du ble litt engstelig. Jeg tror vi skal ta en pause sammen?”

54 Følelsesregulering Barnet lærer at emosjonelle reaksjoner er naturlige og ikke farlige i seg selv, at de har et navn og kan kjennes igjen. Primæroppgaven blir å hjelpe barnet til å regulere sine følelser fordi traumatiserte barn i liten grad har hatt mulighet å regulere egne følelser. Regulering av følelser betyr å møte barnet på følelsen som ligger under atferdsuttrykket.

55 Vi håper dere har.. Lært noe om ulike typer vold og hvordan man kan se tegn hos barn Lært noe om traumer og konsekvenser av traumer Fått økt bevissthet om hvordan kulturen vår påvirker vår tenkning om vold, rus og overgrep Fått økt bevissthet om at det hører til deres profesjonelle rolle å gjøre noe aktivt når dere mistenker at barn ikke har det bra Lært om traumebevisst omsorg