Problemløysing høyrer med til den matematiske kompetansen. Det er å analysere og omforme eit problem til matematisk form, løyse det og vurdere kor gyldig det er. Problemløysingstankegang skal gjennomsyre all undervisning.
Kva legg du i omgrepet problemløysing? - Eit reiskap som skal få i gang tankene, for å skape refleksjon rundt eit problem. - Fleire måtar å finne svaret på. - Anvende ulike rekneartar. - Ulike strategiar for å finne løysingar. - Eit problem for meg, treng ikkje vera det for deg. - Du får ikkje oppgjeve algoritmen. - Du må vurdere svaret i etterkant. - Du treng noko forkunnskap.
Ein definisjon: Problemløysingsoppgåver er matematikkoppgåver der det blir kravd både arbeid, tankevirksomheit og anstrengelser frå ein person for å finne ei løysing (Hedrén m. fl. 2005).
Kva betyr dette? Vil eller må finne ei eller fleire løysingar. Diskusjon. Framgangsmåten er ikkje gjeve på førehand. Ta i bruk ulike kompetansar. Egeninnsats og tid.
Problemløysing Åpne oppgåver Rike oppgåver Lav inngangsterskel Fleire måter å kome fram til svaret Mange løysinger
Berre bruke kvar grisunge ein gong (addisjon, multiplikasjon, kombinasjon. T.d. 2 x 7 = 14, = 14). Parantesrekning/kombinatorikk 32=(6x7)-10 32=(6x5)+2 Tiarvener. Gris nr. 40 er mor til 1+9, 2+8, 3+7 og 4+6. Tverrsum. Gris nr. 32 er mor til grisunge nr. 5. Gris nr. 54 er mor til grisunge nr. 9.
- Ulike løysingar (ulike rekneartar, tverrsum, tiarvener, så få som mogleg, så mange som mogleg). - Forenklingar (lavare tal, tiarvener, addisjon). - Utvidingar (høgare tal på mor og barn, rekneartar). - PRODUKTIVE SPØRSMÅL – kopiorginal deles ut
Når elevane jobbar, må læraren stille spørsmål som hjelper dei vidare, og heile tida ha målet klart for seg. Kva er hensikten med denne oppgåva? Korleis ville du vise resultatet? Ulike måtar? Kor mange løysingar finns det?
Åpne opp rutineoppgåver: 20 perler, 5 esker, like mange i kvar 20 perler, 5 esker 20 perler i esker
Eksempel frå Erik: Ferskenpai – Du har 10 ferskenar og brukar 2/3 fersken pr. pai. Kor mange paiar får du? Her er løysingsforslaga poenget. Svaret blir likt, men måten du kjem fram til det på kan variere veldig.
Eksempel frå Dagne: Kortoppgåve
Kvifor problemløysing? læring med forståing motiverande verke positivt inn på haldningar til, og oppfatningar av matematikkfaget meir sjølvstendige elevar Dannelsesaspektet – setja i gang reflkeksjon. Variasjon av undervisninga. Differensiering. Gje alle elevar utfordringar.