DIALEKTOLOGI Petter Bjellås, HiT, GLU 5-10, NOR 503

Geolekt 2  ”I dialektologien studerer vi likheter og forskjeller mellom geografiske varieteter.” (Hanssen 2010:16)

Læringsmål 3 Studenten skal ha  kunnskap om sentrale kjenneteikn ved norske dialektar

Faghistorie 4  Vitskapen utvikla  nasjonalromantikk  Særleg i Tyskland: Georg Wenker i 1870-åra  1664: Christen Jensøn ”Den norsk Dictionarium eller Glosebog”

Språkhistorie 5  Alltid forskjellige dialektar  Tydeleg utvikling i mellomnorsk periode  Variablar knytt til geografien  Prosodi  Fonologi  Morfologi  Syntaks

Tonefall (prosodi) 6  Det viktigaste trekket  Lågtone i aust  Høgtone i vest  Setning og enkeltord  setningar spørsmål: Om du skal på kampen i dag?  enkeltord sola, boka, Danmark

Trykk 7  Norsk: trykk på fyrste stavinga  Framandord  aust: trykk på fyrste  vest: trykk på seinare stavingar  Gjeld òg verb med partikkel  gå inn, ta opp

Tjukk l 8  Retrofleks flapp  Utvikla frå  norrøn l ola/oLa  norrøn r ð gar/gaL

Retrofleksar 9  r eller ł foran dental lyd  fort  bjørn, gæern  Guşet, haşen  Grense for skarring?

R 10  Rulle og skarre  «Amerikansk»  Alternativ  Retroflektering

Infinitivsending 11  a, e, e/a, eller apokope  a, og e eller apokope, altså kløyvd  jamvekt eller overvekt  norrønt: alltid –a  trykk på fyrste staving > reduksjon å kasta – å kaste/å kast  jamt trykk > a å vera – å værra/å vårrå  (Også i substantiv)

Personleg pronomen i fyrste person 12  Fyrsteperson  J? je, jæ, jæi eller eg, e, ei, æg, æ, æi, i  vi, me, mi og oss  Andreperson  du og du  dere, de og dykk, dykkan, dekkan, dokker,  Tredjeperson  Eintal: hun, hu, hon, ho – a  Fleirtal: de og dem

Hokjønnsendinga 13  Svake  Knytt til infinitiv  a eller o/å  Sterke  Stor variasjon  a, e, æ, i, ei, o, å

R-endingar 14  Bilær og båtær tutær og bråkær  Pett_r

Andre 15  sj  Palatalisering  Dativ  Nektingsadverbet

Isoglossar  Isogloss  av gresk isos: «lik»  og glossa: «språk»)  er linje på kart for å vise områda for ulike språklege fenomen  Grenser mellom område for bruk av eit målmerke  Fleire isoglossar kan samanfalle ill.: 16

Inndeling av landet 17  Todeling  vestnorsk og austnorsk  jamvekt og l  Firedeling  vestlandsk og nordnorsk, trøndersk og austlandsk

Austnorsk  Austlandsk  Nordaustlandsk  Midtaustlandsk  Søraustlandsk/vikværsk  Midlandsk  Gudbrandsdalen  Valdres og Hallingdal  Numedal og Aust-Telemark  Vest-Telemark 18

Trøndersk 19  Inntrøndersk  Uttrøndersk  Trondhjemsk (bymål)

Nordnorsk 20  Troms- og finnmarksmål  Nordleg nordlandsk  Sørleg nordlandsk  Bymål  Innflyttarmål

Vestnorsk 21  Nordvestlandsk  Sørvestlandsk  Sørlandsk  Bymål

Kva skal me med dialektane? 22  Uunngåeleg  Kulturelt mangfald  Språkleg-geografisk tilhøyre  § 2-5 I den munnlege opplæringa avgjer elevane og undervisningspersonalet sjølve kva for talemål dei vil bruke. Undervisningspersonalet og skoleleiinga skal likevel i størst mogleg grad ta omsyn til talemålet til elevane i ordval og uttrykksmåtar. (1878)

Kartleggjing av eigen dialekt 23  Kva ved talemålet ditt plasserer deg?  Kva for særtrekk har talemålet ditt?  Prosodi  Fonologi  Morfologi  Syntaks

Korleis undervise? 24  med kart  teikne på papir  øve på digitale  med rollespel  meir eller mindre seriøst  korleis fargar det karakteren?  med lingvistikken  ord og uttrykk, til kvardags og fagleg  systematisk i grammatikken

Litteratur 25  Hanssen, Eskil Dialekter i Norge. Bergen  Johnsen, Egil Børre (red.) Vårt eget språk. Oslo  Skjekkeland, Martin Dialektlandet. Kristiansand  Uri, Helene Hva er språk? Oslo