Busser og miljø Eivind Selvig AS Civitas Rådgivergruppen Foredrag 21. februar 2007.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Naturgassbusser eller dieselbusser med avgassrensing – et miljøvalg?
Advertisements

TIDE BUSS Erfaringer fra drift av gassbusser Adm. direktør Idar Sylta
Miljøverndepartementet Norsk mal: Startside Miljøverndepartementet HUSK: krediter fotograf om det brukes bilde Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver.
”LNG som alternativ til bunkersolje” Thomas Øien, Prosjektleder
Hvorfor valgte Rogaland naturgass som drivstoff til busser
Gode tider – store utfordringer ……om realiteter og mulige sammenhenger i byggemarkedet NRL – årsmøte, Gardermoen 22. mai 2012 v/ Bjørn-Erik Øye Sigrid.
Norwegian Ministry of Transport and Communications Rammebetingelser for bruk av gass i transportsektoren Anne Brendemoen.
Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård.
Klimamål i et kommuneperspektiv Status og utvikling i kommunalt klimaarbeidet Aggregering til klimamål og tiltakspotensial for et samlet kommune-Norge?
Naturgasseminar Seminar om bruk av naturgass i transportsektoren i regi av Sør-Trøndelag fylkeskommune Innlegg fra adm direktør Arne J. Nymo,
Gassbusser i Trondheim Aktuelle tall Team Trafikk AS Bakgrunnen for gassbussene i Trondheim Samarbeidspartnerne Den første gassbussen i Norge.
Biogasskonferanse Ørland Asbjørn Johnsen
Plan og miljø Energi- og klimaplan for Bærum kommune utkast januar 2009 seminar om ny plan- og bygningslov februar 2009.
Starten eller slutten på det norske industrieventyret? Bellonas energiforum.
Samferdsel Transportsektoren bidrar til at utslippene øker Veitrafikken står for 1/3 av Norges klimagassutslipp Veiutbygging ødelegger verdifull matjord.
Nordisk biogasskonferens
Nasjonalt fond for lokale klimatiltak STATLEG KJØP AV LOKALE KLIMAKUTT
Biogass - naturgass Hva er forskjell på BIOGASS og NATURGASS?
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen
Virkemidler1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 5 Virkemidler Avsnitt Foreleser: Finn R. Førsund.
Klimavennlig areal- og transportutvikling i Buskerudbyen Bård Norheim.
Alternativ finansiering av transport i by Samfunnsøkonomisk evaluering av alternative ”spleiselag” for Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.
:49 Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 – Antall respondenter Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 N Næringsalliansen643.
DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 SAFER, SMARTER, GREENER DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Martin Wold Utslipp i norske farvann og mulighetene.
STY – SL - Strategiplan - Ambisjon - hovedmål side 1 Bakgrunnen for møtet Miljømål Miljørapport 2005 MILJØ I KOLLEKTIVTRAFIKKEN.
Alternativer til nett Enova og Statnett starter FoU-prosjekt for å få fram de beste totalløsningene Nasjonal kraftsystemmøte, Gardermoen, Jan.
Hva skjer i Østfold? Tommy Fredriksen Direktør - Strategi og utvikling Østfold Energi AS Pågående satsninger Gassrørledning og gasskraftverk på Slagentangen.
For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer Publisert 7. januar 2016.
Det medisinske fakultet Økonomi ved DMF: O-Sak Økonomisjef DMF Knut Arne Kissten Controller Børre Flovik Controller Raimond Klein Hofmejier.
Resultater og mål for energiforskningen i Norge Status på Stratos, 7. September 2011 Arvid Hallén, Norges forskningsråd.
KOMPENSASJONS-ORDNING MED REFUSJON AV MERVERDIAVGIFT FRA (PÅ HØRING NÅ) DIVISJONSDIREKTØR ASKJELL UTAAKER.
Gass til Østfold -vi har flere alternativer Tommy Fredriksen Østfold Energi AS.
Nasjonal transportplan Politisk møte med Samferdselsdepartementet
Bompenger som et virkemiddel til å realisere politiske mål – erfaringer fra bergen øivind hauge støle byrådsavdeling for byutvikling 25. oktober 2016.
Benchmarking som kilde til forbedring
ROS-analyse.
Business case – vurdering av enkelttiltak
Drift og vedlikehold i støpeskjeen
Marienlyst stadion Gamle Gress Mulighetsanalyse
Store forskjeller i arbeidsledighet
Endringer i prosedyre og kontrakt - Tildelingskriterier
Grønne tiltak i blå næring – Enova hjelper deg til lønnsomhet
Busser på biogass i Trondheim
Klimamål i et kommuneperspektiv Status og utvikling i kommunalt klimaarbeidet Aggregering til klimamål og tiltakspotensial for et samlet kommune-Norge?
Budsjett- og økonomiplan
Markedsmakt: Monopol og Monopsoni
SkatteFUNN Eirik Normann,
Rammebetingelser for bruk av gass i transportsektoren
Bergeningsrente og KS sitt høringssvar
Verdiøkning.
Klimakur 2020: Faggruppen for klimatiltak 2020
Kontantstrømanalyse Viser bedriftens inn- og utbetalinger mellom to oppstillingstidspunkter for balansen Gir regnskapsbrukerne et dynamisk bilde av likviditetsendringene.
Næringslivets klimahandlingsplan – virkemidler for utslippsreduksjoner
Grønne Datasentre på Sørlandet
Kapittel 8 Bedriftens tilbud 1.
7 Økonomi og miljø Er forurensning en kostnad? Hvorfor ikke ha totalforbud mot forurensning av luft, jord og vann? Hva har økonomer å bidra med i forurensningsdebatten?
RISØRKONFERANSEN 14.mars 2013
The Rise and Fall of Industries
Trebruk i nye Tvedestrand VGS -mange bekker små…
Maritimt barometer 2018.
Barometeret Utdrag fra Pengepolitisk rapport 2/18 fra Norges Bank. Figurene kan hjelpe deg til å beskrive tilstanden i norsk økonomi. Oppgi følgende kilde.
Firmanavn Forretningsplan.
Formål, virksomhet, medlemmer og medlemsavgifter 2019
Den skandinaviske biogasskonferansen 2018
Inger Beate Hovi Trafikdagene i Aalborg 28. august 2018
Kostnadsdrivere i kollektivtransporten
Fjord Pontoon Norway AS
Eldre vil bo der andre bor og være en del av det levende liv….
Mellom barken og veden vol. 2 - Rådgivers rolle
Utredningsgruppe samferdsel
Utskrift av presentasjonen:

Busser og miljø Eivind Selvig AS Civitas Rådgivergruppen Foredrag 21. februar 2007

2 To vinklinger Egenskaper ved teknologiene – miljø- og kostnadskarakteristika (Civitas, 2003 og 2007) –Utslipp –Miljøkostnader - utslippskostnader –Andre kostnader Nytten ved alternative investeringer i kollektivtilbud – eksempel fra Bergen (Civitas, 2000) –Tilbud –Miljøgevinster

3 Utslippsegenskaper i fht. Euro IV

4 Miljøkostnader NOK 2006CO 2 –ekv.SO 2 NO x PM 10 kr/tonnkr/kg Skadekostnader – BERGEN (SFT, 2005)n.a. 84 (18 – 149) 40 (3 - 70) ( ) Najonale tiltakskostnader (SFT, 2005 og 2006) n.a. Verdien av et liv er gitt som et gjennomsnitt av tapte leveår og statistisk liv.

5 Miljø/utslippskostnader

6 Andre kostnader

7

8 Merkostnad investering i fht. Euro IV/V Naturgass: ,- til ,- (CNG og LPG) på grunn av tanksystemet Etanol: ,- til ,- Hydrogen: 3 mill på kort sikt ,- på lang sikt (samme type tanksystem som naturgass) Avgifter vil avgjøre pris på drivstoff

9 Merkostnader naturgass versus diesel Kan ikke forvente kostnadsreduksjoner for gassbusser På sikt vil naturgass og hydrogenbusser ha om lag samme kostnad Merkostnaden for en gassbuss i forhold til en dieselbuss vil øke pga. fremtidige utslippskrav også for naturgassbusser Små endringer i drifts og vedlikeholdskostnader for naturgassbusser Ikke forventet endring i gasspris i fht. diesel Kilder: Hordaland fylkeskommune, Marintek, Moderne Transport, Naturgass Vest, Statoil, mv.

10 Merkostnader i fht. Euro IV

11 Nytten ved alternative investeringer Et regneeksempel fra Bergen: Tilbud – Teknologi, Kostnader – Miljøgevinster Alternativene er:  Storstilt satsning på ny teknologi  Økt tilbud (50 % økning i ”kollektivbyen”)

12 Storstilt satsning på ny teknologi ”Samme rutetilbud”

13 Økt tilbud (50 % økning i ”kollektivbyen”) ”Samme teknologi” Biler ut –> kollektivreiser inn Kollektiv versus personbil Kollektiv inn –> Biler ut

14 Nytten ved alternative investeringer Konklusjoner fra Bergenseksempelet: Utslippskostnadene er alene for lave til å forsvare ny teknologi Naturgass og hydrogen krever økt tilskudd og gir i hovedsak lokale miljøgevinster Ny dieselteknologi det beste alternativet på kort sikt – spesielt ved innblanding av biodiesel (eller etanol) Ettermontering av renseutstyr på eldre busser kan være interessant, men bør ikke fortrenge ny-investeringer Hydrogen kan være interessant på lang sikt Uten restriksjoner på biltrafikken gir flat økning i kollektivtilbud små reduksjoner i utslipp Gitt at det ikke innføres sterkere restriksjoner på biltrafikken så vil teknologialternativer gir større utslippsreduksjoner enn økt tilbud innenfor samme kostnadsramme Økt tilbud i avgrensede deler av markedet gir større utslippsreduksjoner (der konkurranseflatene mellom bil og kollektiv er større)

15 Nytten ved alternative investeringer

16 Miljø/utslippskostnader