Erfaringslæring i det norske Forsvaret i Afghanistan Oslo militære samfund, 7. mars 2016 Dr Torunn Laugen Haaland Forskningsleder Institutt for forsvarsstudier

Oversikt over foredrag Hva er erfaringslæring? Erfaringslæring i det norske PRTet i Meymahne Konklusjon: Hvordan kan militære styrker lære av sine erfaringer i en løpende operasjon?

Hvordan lærer man av sine erfaringer? 1.Forsvarets formelle erfaringslærings- prosedyre: Samle inn informasjon, analysere, identifisere lærdommer og distribuere disse ut i organisasjonen 2.Alternativt syn: Praksisfellesskap

Det norske PRTet i Meymahne Faryab: ca 1 mill innbyggere, km 2 PRTet: ca 150 mann utenfor leir Eksempel på mission statement: –«maintain a safe and secure enviroment and facilitate good governance and development, thus extending GIRoA authority and infuence in Faryab (PRT 14)

De norske operasjonene 4 faser: : Lett bevæpnede MOTer : Gradvis involvering i planlagte kampoperasjoner: relativt store operasjoner inn i Ghorwmach (Haretake Yolo II, Karez og Tufan) : Partnering og Comprehensive Appraoch kommer sterkere på agendaen, men fortsatt fokus på mindre, men like intense kampoperasoner : Ny tilnærming til ‘clear-hold-build’, sterk vekt på partnering, lokale sikkerhetsløsninger, og til slutt ‘hand-over’

Min undersøkelse Alle erfaringsrapportene som ligger i FERDABALL. Intervju med seks PRT- sjefer og mange andre som tjenestegjorde i perioden (da de største endringene skjedde). Tilstedeværelse på mange erfaringsbriefer, erfaringsseminarer og på øvelse Faryab.

Cracking on (in Helmand) “Crack on. From Basra to Sangin, I’ve heard that phrase as regularly as Amen in church. Cracking on: the army’s greatest quality, and perhaps its greatest weakness.”

- Det er klart i overkant å rase inn med 110 soldater og politi i ørsmå landsbyer uten å ha sikker informasjon om hva vi er på jakt etter. Vi kan ikke sløse med ressurser på denne måten. Dessuten vil en slik aksjon nødvendigvis føles som et overgrep fra landsbyens side. Major Truls Kongssund, August 2008

Groundhogday-syndrom? 2007: «Vi vet at nøkkelpersonene bak oppbyggingen i Qaysar – Gormach området holdt seg på god avstand fra kampene, og vi vet at de vil komme ned igjen i landsbyene og gjenoppta arbeidet med å danne nye grupper av krigere.» 2012: «De fleste store […] operasjoner har derfor begrenset effekt, faktisk ved flere anledninger sett en negativ effekt av slike store clear-operasjoner fordi opprørerne er tilbake i området bare timer etter ANSF/ISAAF har forlatt området.»

Noen viktige lærdommer i det norske PRTet Fase 1: Harekateyolo II (2007): Den norske QRFen i MeS var ikke utstyrt og trent for intensive kamper langt borte fra leir i lengre perioder. 2.Karez (2008): Store kinetiske operasjoner har liten effekt 3.Tufan (2009): Hadde ikke tro på at det ville ha noen effekt, men gjennomførte likevel pga andre hensyn

Fase 2: Nye retningslinjer fra McCrystal: vekt på partnering og unngå sivile tap 2.Tre viktige elementer Lære opp og operere sammen med ANA Opprørsbekjempelse gjennom intense kamper, særlig i Ghorwmach Comprehensive Approach? 3.Stadig dårligere sikkerhetssituasjon: angrep direkte på norske styrker i leir

Lærdommer? Partnering: trene og operere med ANA –Være tyngste manøverstyrke i en ANA- ledet operasjon? (skapte avhengighet/ikke sustainable) –La være å operere hvis ANA ikke kunne/ville (brakkesyke blant de norske) –«Suksess betydde at vi ANA ble bedre til å operere, men vi så ikke sideeffektene.»

Lærdommer? Comprehensive approach? –Hvordan implementere den norske modellen? –Få sivile virkemidler tilgjengelig –Politikk i førersete, men hva slags politikk? «PRT har vært prisgitt den sterke styring av sikkerhetsoperasjoner som provinsguvernøren utøver i Security Council, noe som medfører at man hopper fra område til område på ukentlig basis.»

Lærdommer? Bekjempelse av opprørerne –«Vi for for hardt fram. Vi skapte bare mer motstand.» –«Her i Afghanistan vinner man hearts and minds med å drepe Taliban.»

Fase 3 ( ) Situasjonen stabiliserer seg, opprøret styrker seg ikke ytterligere, men svekkes heller ikke Mer vekt på lokale afghanske sikkerhetsløsninger. Mer vekt på å unngå afghansk avhengighet av ISAF

«Mission accomplished» «Det blir ikke noe nytt Taliban» 10. sept 2012

Konklusjon Overlevelse vil alltid være det aller viktigste i erfaringslæringen Det er lett å fokusere på det man kan gjøre noe med: utstyr, samband, organisering, HR, ned til en ødelagt oppvaskmaskin… Mange «lærdommer» blir avvist pga andre hensyn

Konklusjon: Erfaringslæringens grenser Det er få objektive lærdommer. –Usikre årsakssammenhenger Motstridende hensyn tilsier forskjellige handlinger Begrenset grad av autonomi når man er en liten styrke i en stor operasjon som skal støtte lokale myndigheter

Når det er sagt…. Lærte de det de ville lære Til tider ensidig fokus på kampoperasjoner Svært lite selvkritikk/refleksjon over egne operasjoner i erfaringsrapportene PRT 18: «ANA er den enheten som har hatt høyest prioritert i det norske PRTet – og samtidig de som bidrar minst til sikkerheten i Faryab. Vi har hatt langt større fokus på støtte og tilstedeværelse for politiet i viktige distrikter – på bekostning av å gjennomføre store operasjoner med ANA. »

Hvordan lærer man av sine erfaringer? 1.Forsvarets formelle erfaringslæringsprosedyre har i liten grad blitt brukt til refleksjon over lærdommer, men det har skjedd en positiv utvikling. 2.Praksisfellesskapet har vært den viktigste formen for erfaringslæring, men læringen har skjedd innenfor en lukket og ensidig tenkemåte.

Hva kan man gjøre annerledes? «Evaluate and publish» «Don’t be complacent»

COIN principles (US Army 3-24) 1. Legitimacy is the Main Objective 2. You Must Understand the Environment 3. Unity of Effort is Essential 4. Intelligence Drives Operations 5. Prepare for a Long-Term Commitment 6. Political Factors are Primary 7. Security Under the Rule of Law is Essential 8. Insurgents Must be Separated from Their Cause and Support