Fra streik til tillitsbygging

Forhandlinger og brudd Arbeidstidsavtalen er en særavtale (SFS 2213). Varighet var fram til Forhandlingene med KS om ny avtale startet i november 2013 og brøt sammen i slutten av januar Avtaleforhandlingene ble dermed en del av hovedtariffoppgjøret pr. 1. mai 2014.

Stor avstand mellom partene Utdanningsforbundets overordnede mål var en sentral avtale som sikret felles rammebetingelser for skoler i hele landet og nok tid til kjerneoppgaver som undervisning og pedagogisk ledelse. En avtale som gir lærerne mulighet til å konsentrere seg om lærerprofesjonens kjerneoppgaver. En avtale som gir dem et profesjonelt handlingsrom til å prioritere de oppgavene som de mener er viktigst for utvikling av elevenes faglige og sosiale kompetanser. Avsetting av tid til faglig og pedagogisk veiledning som bringer nyutdannede inn i lærerrollen og reduserer risikoen for tidlig frafall fra yrket.

KS ønsket større lokal frihet og ville i sine krav fjerne sentrale bestemmelser som sikrer lærerne tid til for- og etterarbeid og gi skolens ledelse større styringsrett over lærernes arbeidstid. KS ønsket også å spre skoleåret over flere uker.

Mekling, anbefalt forslag og uravstemning Meklerens forslag til ny tariffavtale (inkl. lønnsendringer m.m., datert 26.5) og forslag til ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet ble anbefalt av sentralstyret. Uravstemning (juni 2015)– Utdanningsforbundets medlemmer i KS-området ( barnehage, skole, voksenopplæring, ledere….) skulle ta stilling til hele tariffavtalen.

Uravstemning Stor aktivitet og debatt under uravstemningsperioden. - Ikke minst på sosiale medier. Svært høy deltakelse – 67 prosent – høyest deltakelse i Utdanningsforbundets historie. 73 prosent nei.

25. Juni varslet ledelsen streik Og uttalte blant annet : Avstemningsresultatet er et kraftig signal fra landets lærere om manglende tillit til sin arbeidsgiver både sentralt og lokalt. Lærerne har sagt nei til en avtale som krever et tillitsfullt lokalt samarbeid for å fungere godt. De vil ha en avtale som tydeligere sikrer den fleksibiliteten de trenger for å kunne gjøre en god jobb.

Streik Strategiske valg ved uttak og opptrapping av streiken. Kun 33 lærere i streik gjennom sommerferien. Opptrapping ved oppstart skoler (planleggingsdager). De yngste barna ble skånet – ikke uttak 1. klasse. Startet med ungdomsskole og videregående opplæring. Beholde støtte i opinionen.

Enhetlig budskap Kamp for en arbeidstidsavtale gir oss muligheten til å gjøre en best mulig jobb for elevene. La lærerne være lærere - Mer tid til hver elev. - En fleksibel arbeidstid tilpasset elevenes behov. - Mer tillit og mindre detaljstyring av arbeidshverdagen.

Støtte i opinion – press på KS « At ein ved inngangen til streiken hadde opinionen på lærarane si side og at mange medier og kommentatorar i avisene med tyngde uttrykte støtte til lærarane var svært viktig – både for indremedisinen for dei som var i streik og for å legge press på KS» (klubb, videregående skole).

For Utdanningsforbundet sentralt var mandatet gitt: Streiken måtte pågå til man var sikre på at en ny avtale ivaretok lærernes viktigste krav og at dette ble godtatt ved uravstemning. Politiske kommentatorer, politiske partier og KS sine egne medlemmer pekte i økende grad på at KS måtte fravike kravet om økt tilstedeværelse. Våre budskap bidro til at sentrale aktører mente nøkkelen til en løsning først og fremst lå hos KS.

Løsning og ny uravstemning Etter sonderinger mellom KS og lærerorganisasjonene ble det lagt fram et nytt forslag til avtale 1. september. Forslaget fikk tilslutning fra alle lærerorganisasjonene. Om lag halvparten av medlemmene stemte og 79 prosent sa ja til den nye avtalen. Ny avtale gjelder fra skoleåret 2015/2016 og fram til

KOMMUNENES HUS (VG) Etter nesten 80 dager med streik har KS gått med på at lærerne selv får bestemme om de ønsker å være mer på skolen.

Utviklet, brukte og var troverdige i vår profesjonsargumentasjon. «La lærerne være lærere» - et slagord som uttrykker et klart profesjonsbudskap. Et enkelt profesjonsbudskap versus utdatert styringslogikk. Medie- og opinionsmakt. Respekt og støtte i opinionen, hos viktige kommentatorer og fagfolk i utdanningsfeltet. Hvorfor vant vi opinionen?

Vi klarte å uttrykke hva vi er for – ikke bare gjenta hva vi er i mot. Vi må klare å uttrykke klart og presist, og uten stammespråk, hva vi vil og hvorfor dette er viktig. Det handler om kvaliteten på retorikken vår.

Lytt til medlemmene Rapport 1/ Utdanningsforbundet

To veivalg: Vi må tåle og dyrke intern meningsbrytning for å utvikle vår politikk. Eller vi kan velge å legge lokk på debatten slik at vår politikk ikke blir utfordret.

Fellesskolering i SFS 2213 – Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

HOVEDAVTALEN Hovedavtalen skal være et virkemiddel for å sikre og legge til rette for: gode prosesser mellom partene utvikling av kvalitativt gode tjenester samarbeidet må baseres på tillit og gjensidig forståelse for partenes ulike roller

HOVEDAVTALEN FORTS. Hva kjennetegner godt samarbeid? At man  respekterer den andre part  har en felles forståelse av at samarbeid handler om å finne løsninger  prøver å skape vinn/vinn-situasjoner  holder ord  forstår hverandres roller  kan stole på hverandre  tåler å bli motsagt