AKTUELLE VIRKEMIDLER FOR Å SKAPE EN HELHETLIG KIRKEORGANISASJON FOR DEN NORSKE KIRKE AUGUST 2015 FOREDRAG AV DIREKTØR I KIRKERÅDET JENS-PETTER JOHNSEN MOT KIRKELIG SELVSTYRE ANNO 2020

INNLEDNING Kirkeforlik på Stortinget 2008/grunnlovsendringer 2012: -Endring av Grunnloven, ny § 2: «Verdigrunnlaget forbliver vår kristne og humanistiske arv. Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.»

INNLEDNING Kirkeforlik på Stortinget 2008/grunnlovsendringer 2012: -Endring av Grunnloven, ny § 2 -Endring av Grunnloven, ny § 16: «Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om kirkens ordning fastsettes ved lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje».

INNLEDNING Kirkeforlik på Stortinget 2008/grunnlovsendringer 2012: -Endring av Grunnloven, ny § 2 -Endring av Grunnloven, ny § 16 -Opphevelse av det kongelige kirkestyret -Tilsetting av proster og biskoper overføres fra Kongen til Kirkerådet og bispedømmerådene

ET LITE TILBAKEBLIKK 1873 – menighetsmøtet 1920 – menighetsråd 1933 – bispedømmeråd 1969 – bispedømmerådenes fellesråd/Kirkerådet 1984 – Kirkemøtet 1987 – Lærenemnd 1997 – overføring av myndighet til kirkelige fellesråd

3 HVA ER EN HELHETLIG KIRKEORGANISASJON? Helhetlig kirkeorganisasjon; «en kirke hvor enhetene er knyttet til hverandre slik at den fremtrer som en enhetlig kirke»

4. DEN LOKALE MENIGHET OG DEN UNIVERSELLE KIRKE (1) «Men kirken er forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir lært rent og sakramentene forvaltet rett» (CA VII) «like ens lærer de at det alltid vil forbli én hellig kirke» (CA VII)

4. DEN LOKALE MENIGHET OG DEN UNIVERSELLE KIRKE (2) Bispedømmeråd, kirkeråd og Kirkemøtet har som primæroppgave å tjene menighetene. Regionale og sentrale organer har sitt mandat fra menighetene.

5. STATENS HELHETSSKAPENDE ROLLE BORTFALLER (1) Statens styring har vært en sammenbindende kraft i kirkestyret: -én lære -én ordning

5. STATENS HELHETSSKAPENDE ROLLE BORTFALLER (2) Statens har styrt gjennom: -lover, forskrifter og annet regelverk -én statlig, samordnet prestetjeneste -Økonomiske virkemidler

6. AKTUELLE REFORMER AV DEN NORSKE KIRKE (1) 2012 – forfatningsreform; opphevelse av statskirke- bestemmelser i Grunnloven 2017 – forvaltningsreform 2020 – lovreform og kirkeordningsreform

6. AKTUELLE REFORMER AV DEN NORSKE KIRKE (2) 2017 – forvaltningsreform -Den norske kirke blir eget rettssubjekt -Den norske kirke blir arbeidsgiver for biskoper, prester -Årlig statlig bevilgning overføres som rammetilskudd til Kirkemøtet

6. AKTUELLE REFORMER AV DEN NORSKE KIRKE (3) 2020 – kirkeordningsreform -Organisering av en selvstendig folkekirke; hvilke demokratiske beslutningsorganer? Hvor skal arbeidsgivermyndigheten ligge? -Statlig regulering av kirken reduseres

7. ENKELTE AKTUELLE VIRKEMIDLER 7.1 Soknet er bundet til trossamfunnet på nasjonalt nivå -Uløselig knyttet -Lojalitet mot evangelisk-luthersk lære og liturgi -Kirkebygg benyttes til formål Kirkemøtet har bestemt -Alle menigheter underlagt biskopens tilsyn

7. ENKELTE AKTUELLE VIRKEMIDLER 7.2 Alle sokn sikres ressurser til kjernevirksomhet -Hvert sokn skal ha minst én kirke og bære betjent av prest -Landsdekkende kirke -Hele landet inndelt i sokn

7. ENKELTE AKTUELLE VIRKEMIDLER 7.3 Forholdet mellom det nasjonale rettssubjektet og soknet (de «små» rettssubjektene) -Skal de små rettssubjektene inngå i det nasjonale? -Eller skal loven regulere forholdet mellom dem?

7. ENKELTE AKTUELLE VIRKEMIDLER 7.4 Regionale og nasjonale organer: Betydningen av deres relasjon til menighetene – konsekvenser for innrettingen av valgordningene -Regionale og sentrale organer henter sitt mandat fra de lokale menigheter -Målet er å knytte de ulike organisasjonsnivåene sammen -Valgordning: fortsatt delvis indirekte valg til bispedømmeråd og Kirkemøte

7. ENKELTE AKTUELLE VIRKEMIDLER 7.5 Overføring av presteskapet til kirkelig arbeidsgiver -Gir mulighet til å samle arbeidsgiveransvar for alle som arbeider i soknet -Arbeidsgiveransvaret – til et organ for soknet eller til et regionalt nivå

8. LÆREMESSIG ENHET 8.1 Kirkens formelle læregrunnlag – planlagt forankring av dette - Kirkerådet utreder hvordan læregrunnlaget skal komme til uttrykk i et nytt øverste regelverk fra 2020

8. LÆREMESSIG ENHET 8.2 Læremessig forvaltning og tilsyn -Biskopens tilsynstjeneste er enhetens tjeneste; arbeide for at menighetene hører med til det større fellesskapet -Kirkelige møter og råd utfører sitt arbeid i lojalitet med den evangelisk-lutherske lære

9. SAMMENSETNING AV RÅDSORGANENE – VIDEREFØRING AV EMBETE OG RÅD I SAMVIRKE Samvirke mellom den ordinerte tjeneste og kirkens leke medlemmer i alle kirkelige rådsorganer, lokalt, regionalt og sentralt Kirkemøtet: - Embete og råd et styrende prinsipp for kirkens organisering også fremover

10. AVSLUTNING Lange linjer og mange utredninger En helhetlig kirkeorganisasjon skal bidra til at troen på den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus formidles til stadig nye generasjoner! Takk!