PERSONLIGHETS- FORSTYRRELSER eller RELASJONSFORSTYRRELSER Overlege Torgeir Lindvig.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Landskonferanse LEVE Lillehammer 28. mai 2005
Advertisements

Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Hva er psykisk utviklingshemming?
Personlighets-forstyrrelser
Psykiske utfordringer ved MS
Fritidslederen min roper hjelp!
Pårørende en ressurs Mange spor og utfordrende veivalg.
Disposisjoner over tid: Stabilitet, endring og koherens
Helse og sykdomsbegrepet
Mestring og forebygging av depresjon
Alvorlige emosjonelle ustabile personlighetsforstyrrelser Den ”vanskelige” bruker/pasient/klient Morten Samsonsen.
Aldring brukergruppe – hva kan det innebære for kompetansesentrenes
Tillit Tillit er bærebjelken i gode relasjoner
Forebygging av psykiske lidelser i miljøarbeid
Å leve med alvorlig eller dyp utviklingshemming
Stress, utbrenning, mobbing
Diagnostiseringskriterier i DC-LD.
ADHD Attention Deficit Hyperactive Disorder..
Mestring og forebygging av depresjon
Psykiatri på reisen Foredrag for FIRM
En randomisert kontrollert studie av langtids kombinasjonsbehandling for pasienter med personlighetsforstyrrelser. Oppfølging etter 3 år. Hovedveileder:
Foreldregruppe på Fillan barnehage
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
Hilde Holen / Svein Liane sept -07
Tvangslidelse - OCD Hedalen,
Nevropsykiatri Andres Magnusson.
Elevforutsetninger for religionsundervisning
Aggresjon.
HÅNDTERING av BRÅK og URO
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
Emosjon, spenning, stress
Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Personlighetsforstyrrelser i DSM-5
Depresjon.
Hvordan forstå utviklingshemmede med symptomer på alvorlig sinnslidelse? -Manglende henvisningskompetanse -Manglende behandlingskompetanse -Manglende felles.
FORELDREKURS FOR FORELDRE TIL BARN OG UNGE SOM SPILLER DATASPILL Andre møte Foto og ill.: dreamstime.com istockphoto.com...et samarbeid mellom Blå Kors,
Hvordan mestre livet med myelomatose ? Seminar Scandic Hotell City Dr. Tor Jacob Moe Lege / Psykiater.
Eldre med personlighetsforstyrrelse - hva vet vi om denne pasientgruppen? Ved Carmen Janvin, psykologspesialist, PhD, SESAM.
Torgeir Lindvig1 KOGNITIV TERAPI VED DEPRESJONER HOS ELDRE: Definisjon av kognitiv terapi: Definisjon av kognitiv terapi: Triade:Tankene påvirker følelsene.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Trond Haukedal AS Norsk Forening for Rett Syndrom Fagseminar Oslo den 17 oktober 2015 «Hei.
Psykologiske følger av misnøye med utseende NOl-LEOOS
TIDLIG INNSATS OG UTFORDRENDE ATFERD Boka: Kompetanseløft i bhg Pål Roland.
Hysteriform PF Utredning med SCID 2:. Hysteriform PF  Hysteri tidligere brukt mot de nevrotiske med ”spekulasjoner” om kjønn med klar referanse til Freuds.
Sosial kompetanse og empati. Sosial kompetanse Sosial: forholdet mellom mennesker Kompetanse: dyktighet Sosial kompetanse: evnen til å fungere godt sammen.
DEPRESJON HOS ELDRE: EN UNDERSØKELSE FRA 26 SYKEHJEM MARIA LAGE BARCA DOKTORGRADSSTIPENDIAT.
1 Personlighetsforstyrrelser hos eldre PsykIT Ved: Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Enhet for affektive lidelser Alderspsykiatrisk avdeling.
Øyvind Urnes. Hva er en personlighetsforstyrrelse etter DSM-IV? Et vedvarende mønster av indre opplevelse og adferd som avviker betydelig fra forventningene.
BPSD – Belastning for personalet Mirka Kraus Spesialist i klinisk psykologi Ullevål sykehus.
Pårørendestress Stipendiat Ingvild Saltvedt Enhet for anvendt klinisk forskning NTNU, Trondheim.
Aggresjon. Aggressivitet Begrepet aggressivitet beskriver en stabil tendens til å utføre negative handlinger, noe som kan karakteriseres som et personlighetstrekk.
Medikamentell behandling av angst hos personer med UH
ABC Psykiske sykdommer i eldre år Personlighetsforstyrrelse
Kapittel 10: Relasjon mellom kunde og merket
Asperger syndrom og ADHD
FORELDREKURS FOR FORELDRE TIL BARN OG UNGE SOM SPILLER DATASPILL
Lovise Angen Krogstad, Utdanningsseminar, Hjelpekilde nov 2016
NPI Bruk i diagnostikk og behandling
FORELDREKURS FOR FORELDRE TIL BARN OG UNGE SOM SPILLER DATASPILL
ADHD er egentlig tre diagnoser:
Kapittel 1 Helse og sykdom
Måltidsvenn Kurs for frivillige.
Sjenanse Norzin W. Gyarong Oslo
Norsk institutt for kognitiv terapi Ferdighetstrening
Med autismespekter i ryggsekken
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

PERSONLIGHETS- FORSTYRRELSER eller RELASJONSFORSTYRRELSER Overlege Torgeir Lindvig

PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE R –ET STORT PROBLEM: For pasienten/familien For personalet High expressiv emotions Mye stress,konflikter, sykmeldinger APSD

HVOR HYPPIG ER P- FORSTYRRELSER? 13 % av 2053 intervjuete innbyggere i Oslo hadde en personlighetsforst. Så vanlig at vi alle kommer i kontakt med mennesker med personlighetsf. både privat og i jobbsammenheng. Derfor nyttig og nødvendig med kunnskaper om dette feltet

HVA ER PERSONLIGHET? Personlighet er stabile mønstre en person tenker om seg selv, andre og omverdenen (1.2.og 3.posisjon) Disse mønstrene preger personens grunnleggende væremåte og adferd Er egosyntone dvs ”Jeg er bare slik” Personlighet formes av arv/miljø

PERSONLIGHETSFAKTORER: Hvert menneske er unikt!! ”På seg selv kjenner man ingen andre”! 3 hoved faktorer kan beskrive ens personlighet: Intensitet, kontroll,sårbarhet ”Jegeren,såmannen og hyrden” Utgjøre 9 personlighetstyper

PERSONLIGHETSTYPER: Type: Intens: Kontroll:Sårbarhet: Selvforsynt tilskuer: Lav Lav Lav Usikker følgesvenn: Lav Lav Høy Jordnær skeptiker : Lav Høy Lav Sjenert grubler : Lav Høy Høy Ubesvært livsnyter: Høy Lav Lav Variabel impulsm. : Høy Lav Høy Selvbevisst ordensm.:Høy Høy Lav Komplisert følesesm: Høy Høy Høy

Personlighetstrekk og dødelighet hos eldre (65 år+)  Høy sårbarhet er assosiert med 33% høyere dødelighet enn lav sårbarhet  Høy intensitet er assosiert med 21% lavere dødelighet enn lav intensitet  Sammenhengen mellom personlighetstrekk og dødelighet er trolig delvis mediert av personlighets- relaterte variasjoner i fysisk, intellektuelt og kognitivt aktivitetsnivå

TYPE PERSONLIGHET: Alle har en individuell personlighet med trekk fra flere forskjellige personlighetstyper!!! For eksempel er det teoretisk 256 mulige måter å være ustabil/bordeline på!! Idealtype:Personer i den virkelige verden ligner mer eller mindre!

DIAGNOSE : Et varig mønster som avviker markert i forhold til ”gjennomsnittsmennesket” og som har vart siden ungdommen når det gjelder : Tankemønster Følelsesmønster/impulskontroll Mellommenneskelig fungering

DIAGNOSE : Strukturert intervju : SCID-II:”Hvordan opplever du deg selv i forhold til et gjennomsnittsmenneske?” Informanter Klinisk observasjon Obs! Ikke preget av alvorlige symptomer som angst /depresjon/mani eller psykose

DIAGNOSE: GRUPPE A: Gruppe A: Personlighetsf. med eksentrisk preg:Er for det meste i 1.posisjon Paranoid:”Folk er ikke til å stole på” Schizoid :”Jeg trenger rom omkring meg” Schizotyp:”Andre er truende”

Den eksentriske gruppe A: Paranoid: Vanskelig for å glemme krenkelser og tilgi Bærer nag i lang tid Overtolker situasjoner for å konstruere opp fornærmede hensikter Schizoid:Mangler interesse for å være sammen med mennesker Mangler opplevelser av behov,ønsker og begjær Sterk hang til fantasier

Den eksentriske gruppe A: Schizotyp:Underlig,eksentrisk og rar i oppførsel,utseende og talemåte Virker kald og følesesmessig reservert Mistenksom Underlige sanseopplevelser av kroppslig art Sosial tilbaketrekning og isolasjon

DIAGNOSE: GRUPPE B: Gruppe B:Personlighetsforstyrrelser preget av sterke følelser, impulser og dramatikk. Er mye i 1.posisjon, men kan ”innvadere” andre Antisosial: ”Andre kan utnyttes” ”Gjøkunge” Ustabil :” Jeg er defekt” Hysteriform: ”Jeg må gjøre inntrykk” Narsissistisk: ”Jeg er spesiell”

Den dramatiske gruppe B: Antisosial: Mangler samvittighet,skyld og anger Mangler ansvarlighet Er impulsiv og aggressiv Følger ikke samfunnets lover, normer og regler

Den dramatiske gruppe B: Emosjonelt ustabil: Et intenst og ustabilt følelsesliv, særlig sinne Sterk frykt for å bli forlatt Kronisk følelse av tomhet Selvødeleggende og selvbeskadigende adferd

Den dramatiserende gruppe B: Dramatiserende personlighetsforstyrrelse: Teatralsk og overdramatiserende Overfladisk og ustabilt følelsesliv Erotiserende og romantiserende forhold Lett påvirkbar Forsøker å fange og fastholde oppmerksomhet

DIAGNOSE : GRUPPE C Gruppe C:Personlighetsforstyrrelse preget av engstelse og avhengighet. Er mye i 2.posisjon og lar seg ”innvadere” Unnvikende:”Jeg tåler ikke kritikk” Avhengig:” Jeg greier meg ikke alene” Tvangspreget:”Jeg må være perfekt”

Den engstelige gruppe C: Engstelig, unnvikende personlighet: Lav selvfølelse Usikker og nærtagende Frykt for kritikk, for avvisning og for ikke å bli likt Angst for å bli latterliggjort,føle skam

Den enstelige gruppen C: Avhengig personlighet: ”jeg er ute av stand til å ta vare på meg selv” Frykt for å bli forlatt Uselvstendige Selvutslettende – egne behov underordnes andres behov Har vanskelig for å ta dagligdagse avgjørelser

Den engstelige gruppe C: Tvangspreget personlighet: Følelse av overdreven tvil og forsiktighet Fokusering på detaljer Overdreven ordenssans/samvittighetsfullhet Perfeksjonisme Rigid og sta

DIAGNOSE : ICD 10 ELLER DSM-4:USTABIL: Minst 5 av følgende kriterier: Desperat adferd for å unngå å bli forlatt Ustabil svart / hvitt forhold til mennesker Ustabilt selvbilde Impulsiv i forhold til sex,penger,alkohol Gjentatte selvmordsforsøk/trusler Kronisk følelse av tomhet /kjedsomhet Upassende sinne

PERSONLIGHETSFORSTYRREL SER HOS ELDRE: ”Den vanskelig pasient” som viser seg å ha vært ” vanskelig” hele livet ”Den engstelige,deprimerte og klamrende pasient” gjerne i forhold til et tap Forsterking av et spesielt personlighetstrekk i løpet av en demensutvikling/hjerneorganiske personlighetsforandringer

1.Pasienter som blir eldre med sine personlighetsforstyrrelser  Gruppe A: I hovedsak uendret; økt rigiditet og mistenksomhet forekommer  Gruppe B: Mindre impulsivitet og aggressivitet, mer helseangst og depressive symptomer  Gruppe C: I hovedsak uendret; økt rigiditet ved tvangspreget pers.forstyrrelse forekommer

Personlighetstyper og helse Personlighets -typer Positive affekter Stress- nivå Mestrin g Sosial støtte Helse- plager Samlet tilpasning Tilskuerne De usikre Skeptikerne Grublerne Livsnyterne De impulsive De velordnede De kompliserte

BEHANDLING AV ”SENT DEBUTERENDE PERS.FORS.” PGA TAP: Post-traumatisk stresslidelse PTST utløser en forandring av personligheten for eksempel pga tap av barn,venner,ektefelle Behandlingsresistente angst og depresjonstilstander Trenger mye støtte og forståelse.Institusjon?

3. Personlighetsmessig sårbarhet og sent debuterende personlighetsforstyrrelser Pasient som reagerer og handler som ved en personlighetsforstyrrelse, uten at det er holdepunkter for personlighetsproblematikk i livs- og sykehistorien. Kan forstås som uttrykk for tidligere kompensert personlighetsmessig sårbarhet som kommer frem i forbindelse med aldersrelaterte tap og reduserte mestringsmuligheter.

Behandling av den ”vanskelige pasient”: Psykologisk forståelse:Drivkraft bak deres ”utidighet” er savn av tilhørighet/nærhet Stabile forhold:Primærkontakt,dagsrytme,etc Sette grenser overfor krav på en ok måte ”Containe” følelser,-dvs omforme de!”verbalt selvforsvar” (se senere).

BEHANDLING AV DEN” VANSKELIG PASIENTEN” Praktisk tilrettelegging av den ytre situasjonen Godt samarbeid og kommunikasjon mellom fastlege,sykehus,familie ”individuell plan” Medikasjon:Antipsykotika i små doser?

2. Personlighetsforandringer ved hjerneorganiske lidelser  Frontallappsdemens  Alzheimers sykdom

Beh. Hjerneorganiske personlighetsforandringer: Alzheimer:Depressivt preg med tap av initiativ og interesse for omverdenen Frontallappsdemens:Svekket selvkritikk og impulskontroll og manglende evne til å ta hensyn til andre ”pseudopsykopati” Faste rammer,- primærkontakt, ytre forhold God kommunikasjon med pårørende/hjelpeapparatet ”Verbalt selvforsvar” i forhold til ”Gjeterhunder”

Sammendrag Personlighetsutformingen etableres tidlig og er i hovedsak stabil gjennom resten av livet  Sammenhenger mellom personlighetsutforming og fysisk helse er (i alle fall) delvis mediert av helseatferd  Personlighetsendringer hos eldre gir mistanke om underliggende hjerneorganisk sykdom  Personlighetsutformingen følger oss inn i vår siste time  ICD-10 og DSM-IV kriterier for personlighetsforstyrrelser inneholder aldersbias som kan føre både til overdiagnostikk og underdiagnostikk