Prosjekt hverdagsrehabilitering høst 2015 – vår 2017 Verdighet og deltakelse

Endring tar tid

Prosjektets hensikt og mål  Overordnet mål - å gi brukerne et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud  Effektmål - å utvikle helse- og omsorgstjenestene slik at tjenestene i større grad støtter brukere i å leve lengst mulig i egen regi samt sikre bærekraftige tjenester  Stikkord: Kompetanseutvikling endret bruker- og pårørenderolle

Fra: Hva trenger du hjelp til? Til: Hva er viktig for deg? Spesialist- helse- tjenesten Døgn- rehabilitering Rehabteamet Hverdagsrehabilitering Forebyggende og rehabiliterende tankesett Jeg har fokus på brukers ressurser Jeg motiverer bruker til å se muligheter Jeg spør hva som er viktig for bruker Jeg bistår bruker i å mestre de daglige gjøremålene Jeg gjør aktiviteter sammen med bruker Jeg unngår hjelpefellen

Aktivitetshjulet

Hva er Hverdagsrehabilitering?  Tverrfaglig tilnærming – fokus på hverdagsaktiviteter – styrke funksjonsnivå og mestring.  Hverdagsaktivitetene er selve intervensjonen, enten det handler om veiledning, trening, læring, motivering, velferdsteknologi eller tilrettelegging  Skjer i brukers hjem og nærmiljøet  Tidsavgrenset - intensiv i starten – starter med testing av funksjonsnivå og rehabiliteringspotensiale  Brukerstyrt – utgangspunkt i brukers mål

Teamenes oppgaver  3 team: sone Nord, sone Sør, sone Øst + fordeling av omsorgsboligene  Hvert team har en koordinator  Hver bruker har en primærkontakt  Kartlegging  Testing / re-testing  Tiltaksplan  Gjennomføring av tiltak  Team-møter  Oppfølging  Veiledning  Opplæring

Sentrale elementer i prosjektet  Forprosjekt september 2015 – februar 2016:  Evaluere erfaringene fra pilotprosjektet i Asker  Utarbeide prosjektplan og modell for hverdagsrehabilitering  Utarbeide kompetansehevingsprogram  Parallelt: Forberede implementering  Hovedprosjekt mars 2016 – mars 2017:  Kurs - personalet  Rehabiliteringsteamene i arbeid hos brukerne  Informasjon til politikere, ansatte, brukere/ pårørende og innbyggerne  Gradvis implementere ny praksis  Evaluere prosjektet

KS-beregningsmodell  Ressursinnsats og kartleggingsresultater før, under og etter rehabiliteringen  Hvor mange som har fått hverdagsrehabilitering  Hvor mange timer de har fått  Hvor mange uker det har vart  Hvilken effekt det har hatt i behov for timer  Hvilken effekt det har hatt i funksjonsnivå og tilfredshet

Inklusjons- og eksklusjonskriterier  Inklusjonskriterier:  Brukere over 18 år  Motiverte for rehabilitering/motivert for egenaktivitet  Funksjonsnedsettelse i hverdagsaktiviteter  Vurdere brukere med vedtak om hjemmesykepleie som er i fare for ytterligere funksjonsfall  Kunne nyttiggjøre seg trening, også når hjelperne ikke er tilstede  Forstå norsk – forstå instruksjon  Eksklusjonskriterier:  Kognitiv svikt som vanskeliggjør deltakelse  Palliative/døende  Alvorlige degenerative sykdommer med rask progresjon  Rus/psykiatri (som hoveddiagnose)  Ingen motivasjon  Behov for rehabilitering i institusjon eller i hjemmet med rehabiliteringsteamet  Sykehjemskandidater/søkere