Innledning til klimadebatt Statoil Seniorklubb, 6. januar 2016 Kilde:

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
CO2 -fangst og –lagring: Vet vi nok?
Advertisements

Klimabegrep I markedsføringen Klimabegrep I markedsføringen Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Forbrukerombudet Oslo,
Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
Adm. direktør Stein Lier-Hansen Norsk Industri
Å være eller å drite i været
Klima Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang
Ole Jakob Johansen Ph.D VAV
Klimaforhandlingene på rett spor? Innledning for Natur og Ungdom Bård Lahn,
Vi leverer framtidens energiløsninger
Initiativtaker til prosjektet: Gründer Svein Lilleengen
Bondens gull •Et historisk CO2 nivå på 240ppm er økt til 390ppm. •Det brukes 84,7 millioner fat olje om dagen i verden, og 1 million fat bioetanol/diesel.
Dannelse og anvendelse
Norges olje- og gassvirksomhet
Bærekraftig utvikling
Fremtidens matproduksjon
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Energisektorens bidrag og muligheter til å nå klimamålene Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Eneregirådet, EBL – drivkraft i utviklingen av Norge.
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
UDs Topplederkonferanse 2007 Fornybar energi: Verdensbildet og Norges plass i dette Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik.
Hvordan utfordrer NoBio regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet 2010? Årsmøte i Norsk Fjernvarme, Fredrikstad 28. mai 2009 Kari Asheim, NoBio.
Utnyttelse av et gassrør til Grenland
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Hva er fossile brensler?
EUs miljø- og klimapolitikk - aktuelle saker Knut F. Kroepelien, Miljøråd Difi 18 oktober 2010.
Landbruket – fremdeles en del av løsningen?
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
Samfunnsøkonomisk analyse av vindmøller
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
Fredrikstad 7. september 2005
1.Øving – Miljø og Design
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Biogassproduksjon i Landbruket Oslo, 23. okt
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Vann, vind, sol og bio: Alt for Norge
Fossilt brensel. Anvendelse
Aktuell heading Kostnader ved produksjon av elektrisk kraft
Ny klima og energistrategi i Troms
National Gründercamp Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.
Siste nytt fra FNs klimapanel Aerosols in Europe samling 5/3-15 Marianne T. Lund, CICERO.
Regnskog og klima.
Velkommen til klimatoppmøte!
Enova-quiz Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden.
Valgets kval?. Hva er fokuset? Er det dette? Eller dette?
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
1 Fylkesplan for Østfold med fokus på klima og energi Fylkesplan  Tre grunntemaer  10 satsingsområder  6 mål og indikatorer for miljø Levekår.
Norsk olje- og gassvirksomhet i et globalt energiperspektiv - historisk og i fremtiden Jakob Bleie.
Natur og samfunn på kollisjonskurs. Frisk natur?
Høringsmøte fylkesdelplan for vindkraft i Nordland Mosjøen 4. september 2009.
Energi- og klimautfordringer – politiske råd og rammer - hvordan er dette tilpasset industrien v/Stein Lier-Hansen.
Olje og gass i den globale klimapolitikken Stig Schjølset Head of carbon analysis.
Fattige og rike på samme klode FNs tusenårsmål, HDI, Vann, Udanning BNP, Verdenshandel,
Norsk gass – en klimaløsning?
Kinas klimakvotesystem og norsk assistanse
GNP per Capita in 1971 Index USA = 100
Kina den nye klimakjempen?
Johan C. Løken Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017 Etter oppdrag av Daria Kovalevskaya.
Presentasjon ATM-konferanse 24. mai 2016
Skog og klima Johan C. Løken
Klima i endring Helge Drange
Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017
Tall og fakta om reiselivsnæringen
Fastlandsindustriens bidrag og muligheter til å nå klimamålene
Kristin Færøvik, styreleder Norsk olje og gass
Miljøperspektivet i FNs bærekraftsmål
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Kjernekraftens rolle… …i kampen mot klimaendringene
Wenche Teigland,
KLIMA.
23. oktober 2018 Kari Anne Sand, Ordfører
Klimapraten 2019 Presentere deg selv og klimapraten2019.
Utskrift av presentasjonen:

Innledning til klimadebatt Statoil Seniorklubb, 6. januar 2016 Kilde:

BBC-programmet «Climate Change by Numbers» fokuserer på tre tall: 0.85 degrees (the amount of warming the planet has undergone since 1880) 95 per cent (the degree of certainty climate scientists have that at least half the recent warming is man-made) 1 trillion tonnes (1000 GtC): the total amount of carbon we can afford to burn - ever - in order to stay below 'dangerous levels' of climate change)  2 graders målet* *Klimapanelets togradersmål er satt etter faglige anbefalinger. Men det er ikke en eksakt eller magisk grense, bare et slags anslag for hvor man tenker seg at farlige konsekvenser som surere hav, økt frigivelse av metan, redusert CO2-opptak i økosystemer og liknende kan slå inn

1_28_2015&utm_medium= &utm_term=0_b3ca13278a-168f4e2f5b #.Voo4G5jluUl

Kilde: Global Carbon project 1000 GtC=3670 GtCO2 (246 GtC)

EUs energisystem (Mtoe) Naturgass Kull Fornybar Råolje Industri Kjernekraft Hushold Andre Transport Egenforbruk & tap Ikke-energi bruk Eksport, Bunkers o.a. Konverteringstap

EU Gas Demand: the lost decade Kraftproduksjon Boliger og kommersiell bygningsmasse Råstoff for kjemikalier Fjernvarme Industri Annet Kilde: Cedigaz:

Den største suksessen i Paris kom i forkant. Nesten alle verdens land har nå satt seg (frivillige og varierende) klimamål og disse er meldt inn til FN Formålet med avtalen er å få på plass hvilke ambisjoner landene skal ha i framtiden. Avtalen skal: Begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til 2C over før-industrielt nivå og etterstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5C. Øke evne til å tilpasse seg til de negative konsekvensene av klimaendringer Sikre økonomiske overføringer i tråd med en slik utvikling Hvordan skal man passe på at land gjør som de sier? Partene skal regelmessig oppsummere gjennomføringen av avtalen og vurdere framdriften mot å nå målene Dette skal skje for første gang i 2023, og deretter hvert femte år Hvem skal passe på at man gjør som man sier? Det opprettes en ekspertkomite for å hjelpe til med gjennomføringen og for å fremme etterlevelse av avtalen Komiteen skal være ikke-fiendtlig og ikke-straffende Hva skjedde? Hva ble vedtatt?

For å ta den dårlige nyheten først: I 2015 slapp verden ut 35,7 gigatonn CO2 (60% høyere enn i 1990). For å nå togradersmålet, må de totale utslippene etter den industrielle revolusjon stoppe på 3670 tusen millioner. Med dagens tempo er vi der allerede om 20 år. Brensler & CO2 Coal burning was responsible for 42% of the total emissions oil 33% gas 19% cement 6% Kilde: Global Carbon project Kina Kina brenner halvparten av alt kull i verden Kina står for mer enn én fjerdedel av verdens CO2- utslipp De antar at utslippstoppen nås i Noen tall og andre fakta

Norske forhold

Andel fornybar energi til bruk i EU og Norge; Norge er det land i Europa og verden som er kommet lengst med Energiewende 67,5% Kilde: European Environment Agency Norges fornybarmål for 2020

Mer enn 15 x mer energi ble i 2013 levert fra norsk petroleumssektor enn samlet fra norsk vannkraft + vindkraft Olje Vann Gass TWh energi produsert i 2013 NGL/kondensat CO 2 -utslipp ved forbrenning(MtCO 2 ): - Olje/NGL: Gass Sum: 447 mill tonn CO2 (1,4% av globale utslipp) - Hvorav forbrukt i O&G: ~14 (2,8% av produsert O&G)

Kilde: MD, National Inventory Report 2015, desember 2015 Netto produksjon av olje og gass for salg (Sm3 o.e.) Det blå skiftet

Statoil vil redde EU med gass, men EU vil ikke.. Norsk gass står i dag for vel 20 prosent av Europas totale gassforbruk I Brussel kjemper Statoil for en teknologinøytral klimapolitikk som kan fremme norsk gass Selskapet opplever ikke at EU forstår gassens rolle i energilandskapet USA har derimot redusert utslippene med over 15 prosent siden 2009 med naturgass for kull i kraftverk

Classification: Open Kilde: MD, National Inventory Report 2015, desember 2015 Totale utslipp av drivhusgasser i Norge

Kilde: MD, National Inventory Report 2015, desember 2015 Fordeling på kilder av CO2- og metanutslipp i Norge 2013 CO2

Classification: Open Norge som et lavutslippsland

Olje Fjernvarme (bio) Vannkraft Bio Kull, koks Natur- gass Diesel, olje Bensin TWh Lette bensin biler Laste- biler Kyst- fart Lette diesel biler Fly Ved Norge: sluttbruk av energi etter næring og energikilde Kilder: Miljødirektoratet: Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling (rapport), høsten 2014 Norway’s Sixth National Communication under the Framework Convention on Climate Change, januar 2014 EU-ETS: Omfatter 132 kvotepliktige virksomheter, 90% av norske industriutslipp og om lag 50% av alle norske utslipp 80% av alle norske CO2-utslipp dekkes allerede av EUs kvotesystem eller CO2- avgift - eller begge deler

Andre drivhusgasser enn CO 2 etter kilde (2013) Metan (CH 4 ) HFK PFK Lyst- Gass (N 2 O) Mill tonn CO 2 -ekvivalenter Kilde: SSBs statistikk for klimagasser Prosjekt igangsatt for å kvantifisere direkte metanutslipp på sokkelen Ingen avgifter eller vesentlige tiltak for jordbruket

Raske fakta

9 kilo CO 2eq Norsk gjennomsnittlig utslipp av CO 2 -ekvivalenter pr. fat olje og gass produsert. Dette er det laveste i verden 250 millioner tonn Om ¾ av Norges eksportgass erstatter kullkraft unngås årlig omlag 250 millioner tonn CO 2. Det er 5 ganger Norges årlige CO 2 -utslipp 5  7 millioner tonn Olje- og gassvirksomheten i Norge har kuttet 5 mill tonn CO 2 årlig og forventes økt til 7mill tonn i milliarder kr Sum innbetalt av norsk petroleumsvirksomhet i CO 2 -avgift og kvotekjøp siden 1991

50% av norske utslipp bundet i skog Tilveksten i norske skoger binder CO 2 tilsvarende halvparten av norske Klimagassutslipp 53 TWh eksportert Norsk krafteksport minus import summert for siste tiårsperiode var på 53 TWh, men svingningene er store fra år til år. Normal vannkraft- produksjon er på 131 TWh pr. år 98% til EU EU importerer 92 % av norsk oljeeksport og 98 % av gasseksporten 41% av verdens strøm Kull gir opphav til 41% av verdens strømforsyning, vann- kraft 16%, gass 21%, kjerne- kraft 13% og andre fornybare utenom vannkraft 3%

17 TWh strøm til sokkelen Forbruket av strøm fra land til bruk på plattformer og på gassterminalene på Kollsnes og Ormen Lange øker fra 8 TWh i dag til rundt TWh i millioner tonn CO Sleipner og Snøhvit feltene har til sammen lagret ca. 18 millioner tonn CO 2 siden opp- start. Norge ble med disse prosjektene verdens CCS-pionér År 2050…eller Stortinget har vedtatt at Norge skal være klimanøytral i 2050 (hvis ambisiøs global klima- avtale er målet 2030). Ulike opp- fatninger av hva dette innebærer. Mye av måloppnåelsen utenlands